– Hvis jeg skal forklare det enkelt, så er det slik at mange samer i Finland ikke vil at «gud og hvermann» skal få stemmerett i sametingsvalgene. Derfor ville de helst at kriteriene for å bli godtatt i sametingets valgmanntall skulle endres, forklarer Piia Nuorgam.
Nuorgam er utdannet jurist og forsker i samisk kulturelt selvstyre ved Lappi universitet i Rovaniemi.
– Den største forskjellen på den gjeldende sameloven og den som ble forkastet av Riksdagen, er at den forkastede loven har strammet inn definisjonen på hvem regnes som same, forklarer Nuorgam.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Den vanskelige samedefinisjonen
Sametinget i Finland har etablert Nordens strengeste praksis på hvem som slipper inn i valgmanntallet.
Sterke krefter i finsk Sápmi har vært misfornøyde med punkt 2 i gjeldende lov. Det hevdes at dette slipper til folk som etter deres mening ikke er å regne som samer.
– Finlands høyeste administrasjonsrett avsa i forbindelse med sametingsvalget 2011 en dom der fire søkere til samemanntallet ble godtatt. Sametinget ville ikke ha disse i valgmanntallet sitt fordi de ikke anså søkerne å være samer. Mange samer mener at administrasjonsretten tolket regelverket altfor vidt. Derfor anser de det nødvendig å endre dagens lov og samedefinisjon, opplyser Nuorgam.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Fra samisk hold ble det understreket at det var viktig å endre loven slik at mennesker som vi samer ikke anser som samer ikke skal slippe inn i valgmanntallet, sier Nuorgam.
Så det er rett og slett en frykt at altfor mange skal få stå i dette valgmanntallet?
– Altfor mange andre enn samer. Fortolkningen av hvem som er same blir altfor vid. Utsjok, der jeg kommer fra, er det en klar formening om hvem som er same og nå har det kommet inn folk i manntallet som samer selv ikke anser som samer, forklarer Piia Nuorgam.
Folk er redde for å miste det lille av påvirkning som de har gjennom deltagelse i sametingsvalgene og arbeid.
Pkt 2 i § 3
I § 3 i både den eksisterende og den forkastede sameloven kommer definisjonen på hvem som etter loven er same.
I begge står det:
«Med same avses i denna lag den som anser sig vara same, förutsatt att
1) han eller hon själv eller åtminstone någon av hans eller hennes föreldrar eller far- eller morsforäldrar har lärt sig samiska som första språk eller att»
Punkt 3 er også likelydende i begge:
«3) åtminstone den ena av hans eller hennes föreldrar har antecknats eller enligt denna lag hade kunnat antecknats som röstberättigad vid val av delegationen för sameärenden eller sametinget.»