Hopp til innhold

Forsker: – Samene frykter at altfor mange blir med i samemanntallet

De finske samene frykter rett og slett at gjeldene samelov vil tillate altfor mange å få stemmerett i sametingsvalgene.

Piia Nuorgam

Forsker Piia Nuorgam forklarer at mange samer vil at det å stå i Sametingets valgmanntall skal være en rettighet for de få.

Foto: Ođđasat / Yle Sápmi

– Hvis jeg skal forklare det enkelt, så er det slik at mange samer i Finland ikke vil at «gud og hvermann» skal få stemmerett i sametingsvalgene. Derfor ville de helst at kriteriene for å bli godtatt i sametingets valgmanntall skulle endres, forklarer Piia Nuorgam.

Nuorgam er utdannet jurist og forsker i samisk kulturelt selvstyre ved Lappi universitet i Rovaniemi.

– Den største forskjellen på den gjeldende sameloven og den som ble forkastet av Riksdagen, er at den forkastede loven har strammet inn definisjonen på hvem regnes som same, forklarer Nuorgam.

Den vanskelige samedefinisjonen

Sametinget i Finland har etablert Nordens strengeste praksis på hvem som slipper inn i valgmanntallet.

Sterke krefter i finsk Sápmi har vært misfornøyde med punkt 2 i gjeldende lov. Det hevdes at dette slipper til folk som etter deres mening ikke er å regne som samer.

– Finlands høyeste administrasjonsrett avsa i forbindelse med sametingsvalget 2011 en dom der fire søkere til samemanntallet ble godtatt. Sametinget ville ikke ha disse i valgmanntallet sitt fordi de ikke anså søkerne å være samer. Mange samer mener at administrasjonsretten tolket regelverket altfor vidt. Derfor anser de det nødvendig å endre dagens lov og samedefinisjon, opplyser Nuorgam.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sajos, sametingsbygget i Enare, Finland

Mange samer ønsker ikke at «gud og hvermann» skal kunne sitte som folkevalgt i samenes eget parlament.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Fra samisk hold ble det understreket at det var viktig å endre loven slik at mennesker som vi samer ikke anser som samer ikke skal slippe inn i valgmanntallet, sier Nuorgam.

Så det er rett og slett en frykt at altfor mange skal få stå i dette valgmanntallet?

– Altfor mange andre enn samer. Fortolkningen av hvem som er same blir altfor vid. Utsjok, der jeg kommer fra, er det en klar formening om hvem som er same og nå har det kommet inn folk i manntallet som samer selv ikke anser som samer, forklarer Piia Nuorgam.

Folk er redde for å miste det lille av påvirkning som de har gjennom deltagelse i sametingsvalgene og arbeid.

Pkt 2 i § 3

I § 3 i både den eksisterende og den forkastede sameloven kommer definisjonen på hvem som etter loven er same.

I begge står det:

«Med same avses i denna lag den som anser sig vara same, förutsatt att

1) han eller hon själv eller åtminstone någon av hans eller hennes föreldrar eller far- eller morsforäldrar har lärt sig samiska som första språk eller att»

2) han är efterkommande till en sådan person som har antecknats som en fjäll-, skogs- eller fiskelapp i jordeböckerna eller uppbörds- och mantallslängderna eller att

Pkt 2 i gjeldende samelov

2) han eller hon har tilägnat sig samekulturen via sin släkt och upprätthållit kontakten med denna kultur och är efterkommande till en sådan person som har antecknats som lapp i myndighetshandling som har upprättats för beskattningen eller folkbokföringen eller att

Pkt 2 i den forkastede sameloven

Punkt 3 er også likelydende i begge:

«3) åtminstone den ena av hans eller hennes föreldrar har antecknats eller enligt denna lag hade kunnat antecknats som röstberättigad vid val av delegationen för sameärenden eller sametinget.»

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi