Ubaydullah Hussain poserer med den da 18 år gamle konvertitten
Foto: FRA «DEN NORSKE ISLAMISTEN» / CURRY FILM/VOLT FILM

Den norske islamisten

En biltur til Sverige skulle vise seg å få stor betydning både for islamisten Ubaydullah Hussain, 18-åringen han ville sende til Syria, og filmskaperen som fulgte dem.

Anne Linn Kumano-Ensby
Odd Isungset

Natt til 17. juni 2015. En grønnfarget Volkswagen Transporter er på vei til Landvetter flyplass utenfor Göteborg. Over bilens stereoanlegg lyder nasjonalsangen til IS.

Ber på vei til flyplassen

På vei til flyplassen ber de på gresset utenfor en bensinstasjon.

Foto: FRA «DEN NORSKE ISLAMISTEN» / CURRY FILM/VOLT FILM

Det er fire personer i bilen. Ved rattet sitter Ubaydullah Hussain. I passasjersetet foran sitter en 18-årig konvertitt. I baksetet sitter det en medhjelper. Der sitter også fotograf og filmskaper Adel Khan Farooq. Det er bare én av dem som skal videre med fly. Målet er Syria.

– Skal du ha en siste milkshake før du drar, spør Ubaydullah Hussain 18-åringen da de stopper ved en bensinstasjon midt på natta.

De skimter en svensk politibil ved en av pumpene. Politibetjenten er inne for å handle. Hussein og vennene hans går ut på gresset ved siden av bensinstasjonen. De bøyer seg mot Mekka og ber.

– Allahu Akbar, sier de i skumringen. Reisen skulle vise seg å endre livet til tre av de involverte.

Se dokumentaren «Den norske islamisten»

Klipp fra dokumentaren «Den norske islamisten»

VIDEO: Ubaydullah Hussain vil ha muslimsk bønn fra Rådhuset

Profetens Ummah

Historien begynte to år tidligere. Den unge journaliststudenten Adel Khan Farooq hadde fulgt med på det ekstreme islamistiske miljøet i Norge. I lang tid hadde han forsøkt å få til et intervju med talsmannen for Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain.

– Jeg hadde nesten gitt opp. Men plutselig en dag ringte han, og sa at jeg kunne få filme ham i hans hverdag. Men han satte som vilkår at han selv skulle bestemme når. Han sa også at han ville sette meg i kontakt med andre interessante personer i det islamistiske miljøet. Vi filmet noen hverdagsscener i Oslo, men jeg ante ikke hva jeg ellers kunne bli med på, forteller Farooq.

Han kontaktet filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen, som han hadde jobbet med tidligere. De ble enige om at de skulle lage en film som fikk arbeidstittel «Den norske islamisten».

Adel Khan Farooq og Ulrik Imtiaz Rolfsen

Adel Khan Farooq og Ulrik Imtiaz Rolfsen har laget dokumentaren «Den norske islamisten» som går på NRK1 i kveld.

Foto: FRA «DEN NORSKE ISLAMISTEN» / CURRY FILM/VOLT FILM

Britiske ekstremister

I september 2014 dro de til London. Farooq hang på med sitt kamera. Det var fortsatt helt uvisst om det kom til å bli en film, og helt uvisst hvor den i så fall skulle vises. I London møtte de lederskikkelsen i den islamistiske bevegelsen i London, Anjem Choudary. De var med ham på møter og på stand ute i Londons gater.

Les også: Her poserer Ubaydullah Hussain med hatpredikanten Anjem Choudary

Ubaydullay Hussain og Anjem Choudary

Ubaydullah Hussain poserer med Anjem Choudary.

Foto: Fra «Den norske islamisten» / Curry film/Volt Film

Fra et kjellerlokale holdt Choudary forelesninger som ble filmet og spredd til tusenvis av mennesker på nettet.

– Lovet være Allah, det er annerledes å sitte blant dem, skjønner? Fordi vi har mye kontakt med dem fra Norge, men å sitte blant dem i dag, det er annerledes, sier Hussain.

– Hvis Allah vil, skal dagens forelesning handle om islamske verdier og britiske verdier. Hva er best for samfunnet? Svaret er enkelt: Islamske verdier. Islam er overlegen, og vil aldri bli overgått, sier Anjem Choudary til de engasjerte tilhørerne.

Blant dem satt 18 år gamle Brusthom Ziamani. To måneder etter London-besøket ble han arrestert rett før han skulle halshugge en britisk soldat. Til høyre for Hussain satt Siddharta Dhar. Han reiste til Syria med kone og barn tre måneder senere. I en henrettelsesvideo som IS har publisert figurerte Dhar som bøddel.

– De ligger ti, femten, tjue år foran oss, sier Ubaydullah Hussain i dokumentaren.

– Å forkynne Islam er obligatorisk for enhver muslim, og her har vi masse å lære. Vi ser hvordan brødrene jobber. De har laget flyers som de deler ut. De har brødre med masse kunnskap her, som snakker med både muslimer og ikke-muslimer. Informerer dem om islam og kaller dem til Allah. Mye av dette kommer vi til å ta med oss hjem til Norge, sier Hussain.

Thom Alexander

Da de kom tilbake til Oslo trappet Hussein opp sin utadrettede aktivitet. Etter inspirasjon fra London samlet han en gruppe unge menn for å misjonere, også kjent som Da ́Wah blant muslimer.

De delte ut løpesedler, og oppfordret folk til å slutte seg til Profetens Ummah. En som var aktivt med på dette var 24 år gamle Tom Alexander fra Halden.

Les også: – Jeg tapte min sønn, jeg tapte alt

– Jeg lette etter en større mening i livet og fant det gjennom islam, sa Thom Alexander mens han gikk sammen med Ubaydullah og delte ut flyers på Karl Johan.

– Det var noe med islam som gjorde meg veldig nysgjerrig. Jeg tok kontakt med en annen bror som hadde revertert til islam. Og jeg så han hadde et spesielt glimt i øyet, som jeg også hadde lyst på. Etter hvert som jeg begynte å be fikk jeg en annen tankegang også. Etter hvert som tiden gikk, skjønte jeg skjønte at islam det er det som er sannheten, forteller Thom Alexander i dokumentaren.

Thom Alexander og Ubaydullah Hussain misjonerer på Karl Johan

Filmen «Den norske islamisten» viser hvordan Ubaydullah Hussain lærer Thom Alexander å misjonere. Han døde senere i Syria.

Foto: FRA «DEN NORSKE ISLAMISTEN» / CURRY FILM/VOLT FILM

Mens de gikk i Oslos gater, ga Ubaydullah Hussain beskjed om hvor de andre skulle gå, og hva de skulle gjøre.

– Målet er ikke å dele ut flest mulig flyers, men stoppe flest mulig personer slik at vi får snakket med dem, forklarte han.

– Unnskyld, sa Thom Alexander til en forbipasserende.

– Bror, vi sier ikke unnskyld, vi skal ikke unnskylde oss, rettet Ubaydullah Hussain.

Mange gikk forbi, men en kvinne stoppet opp for å diskutere kvinnesynet i islam med Thom Alexander. En muslimsk mann som passerte forbi sa at han ikke trodde han trengte flyeren.

– Var han muslim? Snakk med dem også, sa Hussain

– Inviter dem inn til moskeen. Snakk med alle de du stopper, bare snakk med dem.

– Det er ingen troende muslimer som sier at dei vil leve under Kuffar (vantro, journ.anm.), bli ydmyket av Kuffar. Alle vil leve under islam slik at vi kan gå med hevet hode, sa Hussain til en annen forbipasserende.

Fra 17. mai-tog til demonstrasjoner

Ubaydullah Hussain ble født i 1985 og heter opprinnelig Arslan. Han vokste opp på Sagene og Bjerke i Oslo.

Ubaydullah Hussain i 17. mai-tog

Ubaydullah Hussain hadde et godt forhold til lærere og medelever da han vokste opp. Her går han i 17. mai-tog.

Foto: FRA «DEN NORSKE ISLAMISTEN» / CURRY FILM/VOLT FILM

Han hadde ingen problemer på skolen, og et godt forhold til både lærere og elever. Han gikk i 17. mai-tog for å feire den norske grunnloven, og det var ingen som ante at han en dag skulle få et ønske om å avskaffe demokratiet og kreve Sharialover.

Det var i 2012 Hussain for alvor gjorde seg bemerket i offentligheten, blant annet da han ledet en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo mot filmen «Innocence of Muslims».

«Obama, Obama, we love Osama», var blant slagordene demonstrantene ropte. Siden har Hussain stått bak flere omstridte utsagn i offentlighet.

– Altså han er en av de største lærde som har stått opp for islam. Han har sagt fra når det har skjedd urett, og stått opp mot urettferdighet i verden og undertrykking av muslimer, sier Hussain om Osama bin Laden i arkivopptakene fra demonstrasjonen.

– Hvorfor ble du egentlig med på filmen, spør Adel Khan Farooq.
– Jeg ble med for å vise hvordan vi muslimer er fra innsiden. Mange karakteriserer oss som radikale, ekstreme islamister og fundamentalister. Men vi er tross alt vanlige mennesker vi også.

– Tenker du at du representerer alle muslimer?
– Jeg har aldri sagt at jeg representerer muslimer, men jeg representerer islam, og jeg håper at jeg representerer islam på en korrekt måte.

Profetens Ummah har 30–50 medlemmer som lever etter denne ortodokse tolkningen av islam.

Til sammenligning bor det nesten 200.000 andre muslimer i Norge, som ikke nødvendigvis er enig med Profetens Ummah.

Ubaydullah Hussain under en demonstrasjon

Ubaydullah Hussain ble kjent da han ledet en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

Dødsbudskapet

På dette tidspunktet strømmet det islamister fra hele verden til Syria. I løpet av noen måneder reiste mange personer som Ubaydullah kjente til Syria for å slutte seg til IS.

Thom Alexander

Thom Alexander døde i Syria. NRK Brennpunkt fortalte om ham i dokumentaren «Min sønn, fremmedkrigeren».

Foto: Privat

En av dem var Thom Alexander, som dro til Syria seks uker etter at han ble intervjuet til dokumentaren «Den norske islamisten».

Kan du dø for islam?
– Om jeg kan dø for islam? Hvis Gud vil, svarer Thom Alexander.

– Du er ikke redd?
– Nei, jeg er ikke redd. Hvis Gud vil.

Thom Alexander døde av skuddskader i Syria mars 2015. Han ble 24 år gammel. Det var Ubaydullah som sydde sammen reiseruten til Thom Alexander. Han var den siste som tok farvel med ham før han dro, og han var den som overbrakte dødsbudskapet til familien.

Les også: Viste fram bilde av den døde broren

Adel Khan Farooq filmet Ubaydullah Hussain kort tid etter at han hadde fått vite at Thom Alexander ble drept i Syria.

– Du har todelt følelse, fortalte Hussein.

– På den ene siden blir du trist fordi du har mistet en person som stod deg nær, og som du hadde et godt vennskap med og brorskap med. På en andre siden så er den beste døden martyrdommen.

– Jeg tror flere muslimer kommer til å våkne nå. En etnisk nordmann som har revertert til islam som får martyrdom i Syria. Jeg tror flere muslimer kommer til å våkne og bli mer motiverte, sa Hussein da han satt på en benk på Stovner i Oslo og diskuterte det som hadde hendt.

Klipp fra dokumentaren «Den norske islamisten»

VIDEO: Ubaydullah Hussain hjelper en 18 år gammel mann som skal reise til Syria.

Pågripelsen

To måneder senere fikk Adel Khan Farooq en telefon fra Hussain. Han fortalte at det skulle skje noe spennende, og at det var en fordel om Adel kunne stille med en bil som det var greit i filme i.

Sammen kjørte de til leiligheten til en 18-åring som vil dra til Syria.

– Nå er du flue på veggen, så da lar du oss bare gjøre det vi skal, sier Hussain.

– Det her er det ingen som vet. Det er bare vi fire. Ingen andre vet det. Så hvis dette her kommer ut nå, så er det en av oss fire. Ingen andre vet det, advarer han.

Stemningen i leiligheten er god. De tuller med hvordan han skal oppføre seg som en nordmann på sydentur hvis han blir stoppet. De barberer 18-åringen, pakker ryggsekker og utstyrer 18-åringen med en mobiltelefon med et helt nytt sim-kort.

– Når du kommer frem til destinasjonen, så bare knus det sim-et. Kast det, brenn det, spis det opp. Gjør hva du vil. Bare ikke ha den hel, instruerer Hussain.

Klokken ett om natta ankommer fjerdemann som var den siste innvidde i turplanene. Adel får vite at målet er Landvetter flyplass utenfor Göteborg. Fem timer senere tar de avskjed med 18-åringen på flyplassen.

På vei hjem til Oslo aner de uråd. De lurer på om 18-åringen har kommet av gårde. Svaret får de først dagen etterpå. Da får de vite at politiet gikk til aksjon på flyplassen, og at 18-åringen er arrestert.

Beslaget

Dagen etter får filmskaperne et overraskende besøk. PST har sendt to politibetjenter hjem til Ulrik Imtiaz Rolfsen. De krever å få utlevert opptakene.

– Det var en absurd situasjon, men jeg hadde ikke noe annet valg enn å gjøre som politiet sa, sier Rolfsen.

– De var klare på én ting, de ville ikke dra uten opptakene, og om det ikke var en trussel, var det i hvert fall et løfte jeg så de var klare til å overholde.

Beslagssaken utviklet seg raskt til å bli en stor mediesak i Norge. Presseorganisasjonene reagerte sterkt på handlemåten til PST, og de mente det ville være sterkt i strid med det kildevernet som er grunnlaget for medienes funksjon i samfunnet.

PST fikk medhold i to rettsinstanser. Men i Høyesterett tapte politiet. De fikk ikke rettens medhold i at de kunne se gjennom og bruke de beslaglagte klippene i rettssaken mot Hussein. Retten slo fast at hensynet til kildevernet og pressefriheten veide tyngst, og PST måtte levere tilbake materialet. Rolfsen og Farooq kunne lage ferdig filmen. – I ettertid er det enkelt å slå fast at politiet hadde nok beviser uten filmopptakene, de trengte ikke utføre den ulovlige ransakelsen hos meg, sier Rolfsen.

Beslaget førte til at filmteamet med ett ble aktører i sin egen film.

– Det var en vanskelig rolle, sier Rolfsen og Farooq.

Filmen handler i hovedsak om virksomheten til Hussein, og hans møter med trosfeller i London og København. Men den rettslige prosessen knyttet til kildevernet blir også omtalt i filmen som vises på NRK 1 i kveld. På den måten får publikum nå for første gang mulighet til å se de beslaglagte bildene.

– Høyesterett slo fast at ikke bare vi – men også alle andre journalister og dokumentarfilmskapere – har rett til å samle informasjon uten at politiet kan forlange våre notater og råopptak utlevert. Mange tror kildevern handler om «å verne kildene fra politiet». Det er ikke det. Kildevernet er for å verne samfunnet – det sikrer samfunnet tilgang til informasjon man hadde gått glipp av uten beskyttelse.

Dommen

Ubaydullah Hussain i retten i juli

Ubaydullah Hussain i retten, med sin forsvarer, John Christian Elden.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Ubaydullah Hussain ble siktet for rekruttering til terror høsten 2015.

Under et fengslingsmøte fortalte Hussain at han høsten 2015 besluttet at han ville fratre som talsperson og medlem i Profetens Ummah på grunn av en kronisk sykdom.

Hussain sa også at han ikke lenger ville være aktiv i et religiøst eller politisk miljø.

Ulrik Imtiaz Rolfsen spør ham i dokumentaren hvorfor han ikke selv reiser til Syria.

– Jeg er fritatt fra å utføre Jihad, jeg er fritatt fra å reise. Jeg har en kronisk sykdom som gjør at min helsetilstand ikke tillater at jeg drar på lange reiser, svarer Hussain.

– Hvorfor jeg ikke reiser er egentlig mellom meg og Allah. Allah vet sannheten. Jeg trenger ikke å fortelle det norske samfunnet hvorfor jeg ikke reiser, legger han til, når Rolfsen spør videre.

Hussein har vært i retten en rekke ganger, tiltalt for sine ekstremistiske ytringer. Han er dømt for trusler mot to journalister og mot en sakkyndig i retten, men er frikjent for flere andre.

Denne uken ble han i Oslo tingrett dømt til ni års fengsel for å ha vært medlem i terrororganisasjonen IS og for terrorrekruttering.

Han ble dømt for to tilfeller av å gi materiell støtte til IS, ved at han kjøpte utstyr som personer brukte etter at de hadde tilsluttet seg terrororganisasjonen i Syria. For tre tilfeller av at han ga økonomisk støtte til IS. For besittelse av elektrosjokkvåpen. For trusler mot en 17 åring.

Han ble dømt for å ha rekruttert sin medtiltalte, den da 18 år gamle konvertitten som ble pågrepet på Landvetter flyplass i Göteborg sommeren 2015. Han er nå 20 år, og ble dømt til to år og ti måneders fengsel for å ha forsøkt å bli medlem i IS.

Retten frifant Hussain på ett tiltalepunkt – for å ha rekruttert konvertitten Thom Alexander. Hussains forsvarer, John Christian Elden, sier at det ligger an til at de vil anke dommen. ​

I tre år har filmskaperne fulgt islamisten Ubaydullah Hussain. Prosjektet tok en brå vending da de filmet en 18-åring som ble arrestert på vei til Syria. Filmmaterialet ble beslaglagt, og både islamistene og filmskaperne kom i PSTs søkelys. Dokumentaren gir et unikt innblikk i radikale miljøer i Europa.

VIDEO: Se hele dokumentaren «Den norske islamisten»