Hjerne-modell

Hjernen trenger stillhet.

Den trenger tid uten musikk, mobil, podkast og YouTube.

stille vann

Tid uten møter og mennesker.

Hjernen liker nemlig at du kjeder deg. At du ikke gjør noe.

Solen glitrer i vannet

Da kan du få nye ideer, bedre helse.

Kaos av trær

Men hvordan finner vi roen når det er så mye bråk?

Stillhet i støyens tid

Stillhet er den nye superkraften. Hjernen din trenger mer ro.

Hver morgen gjør Johann Forfang det samme. Før han spiser eller trener, før han sjekker mobilen og før hunden Ringo får lufteturen sin.

En av Norges beste skihoppere håndbrygger kaffe. I stillhet.

De ti minuttene på kjøkkenet har blitt et fast ritual. En start på dagen som foregår i dyp konsentrasjon.

Han har trent mindfulness i snart ti år, og vet at stillhet og fokus kan gi resultater.

I februar satte 29-åringen bakkerekord og vant verdenscuprennet i Willingen i Tyskland. Noen uker senere var han med da Norge vant lagkonkurransen i Finland.

Det var viktige seiere. For de siste årene har det blitt mange fjerdeplasser og skuffelser.

Nå har Johann tro på neste vinter, og OL i 2026. Han føler seg på topp fysisk, og den mentale treningen skal få større plass.

Johann veier kaffen på vekta

En elektronisk vekt viser 36 gram kaffe.

Akkurat passe til to kopper.

Vannet helles over kaffen

Kaffen fuktes, før den skal den svelle i ett minutt. Det kalles blooming, blomstring.

Vannet bør være mellom 86 og 92 grader.

Johann Forfang

Det tar noen minutter. Alt vannet skal renne gjennom før kaffen er klar.

Vennene mine forstår ikke helt hvorfor jeg driver med dette, men det gir meg ro og konsentrasjon.

Johann ser ut av vinduet og har en kopp kaffe i hånda

Han tror alle har noe å tjene på å være mer til stede.

– Det er bra å gjøre én ting om gangen. Droppe multitaskingen.

Kaffe i porselenskopp

Etiopisk kaffe med et hint av rabarbra serveres i dansk porselen.

Dagen kan starte.

Før hadde Johann alltid mobilen i nærheten. I bilen skrudde han på musikk og på tur hørte han podkast.

Nå har han blitt flinkere til å ta pauser. Ta noen minutter med stillhet. Legge mobilen i et annet rom, lufte hunden uten lyd i ørene.

Johann og de andre hopperne har lært å meditere.

Tenke på pusten og øyeblikket.

Det hjelper dem å finne ro før og etter selve hoppet, til å takle forventningene, presset og negative tanker.

Det som skjer i lufta tar kun åtte sekunder og går på autopilot. Bevegelsene og teknikken er repetert hundrevis av ganger.

Når jeg får til et perfekt hopp husker jeg bare øyeblikket jeg tar sats, og det neste, at jeg lander, sier Johann.

Det startet i 2015. Da kom Anders Meland, mentaltrener med doktorgrad i idrettspsykologi, til hopplandslaget. Han hadde testet og forsket på jagerflypiloter som trente mindfulness.

Resultat etter ett år: Pilotene opplevde positive effekter. De ble roligere og mer avslappet. Fikk mer energi og overskudd, og ble flinkere til å planlegge og ta beslutninger.

I dag er Meland forsker ved Norges idrettshøgskole og mentaltrener for Rosenborg fotball. Og han trener fondsforvalterne i Norges Bank.

Anders Meland foran Norges Banks lokaler

Hver uke øver cirka 40 ansatte i oljefondet på meditasjon og pusteteknikk. De som plasserer pengene våre, landets oljeformue, lærer å takle stress og ta best mulige valg.

Men er stillhet en superkraft kun for dem som ønsker å prestere på høyt nivå?

Eller kan du og jeg vinne noe på å finne roen?

Mange små blomsterblader på bakken

Vi snakker, jobber, lytter, fester, gamer, tekster og scroller. Noen har aldri et stille øyeblikk i løpet av dagen.

Vi bruker cirka tolv år av livet bare til å se på mobilen.

Vannspeilinger mønster

Hjernen trenger tid til å bearbeide alle inntrykk.

Mater du på uten stopp, vil lite feste seg.

Mønster og mose

For mye input kan føre til at du blir stressa. Kroppen settes i alarmberedskap.

Da tar det sympatiske nervesystemet over.

Fight or flight. Blodet pumper, adrenalinet stiger.

Fjell og himmel

Du har det bedre på den stille siden, når det parasympatiske nervesystemet bremser deg.

Det slås på når du sover, tar pause og hviler.

Da vil kroppens celler og vev restitueres. Hente seg inn igjen.

Vi stresser og bekymrer oss mer enn noen gang. Mye tyder på at hodene våre tåler det dårlig.

De siste fem åra har sykefravær på grunn av psykiske plager økt med 44 prosent.

Utbrenthet og depresjonsfølelse er nesten doblet. Vi er stadig oftere borte fra jobb fordi vi føler oss slappe og trøtte. Vi har mer angst, hodepine og migrene. Det viser NAVs statistikk over legemeldt sykefravær.

Hjerneforsker Marte Roa Syvertsen ved Drammen Sykehus er bekymret.

Marte R Syvertsen står med en modell av hjernen

– Vi har for ofte det sympatiske nervesystemet påskrudd. Vi er i alarmberedskap. Uten at vi egentlig trenger å frykte for livet eller løpe fra ville dyr, slik vi måtte for 200.000 år siden.

Hun har skrevet flere bøker om hjernen og leder nå en gruppe forskere. De skal undersøke om mindfulness, meditasjon og yoga kan hjelpe unge kvinner med epilepsi. Kan mindre stress gi færre anfall?

Det er viktig for hjernen å få hvile, men den stopper likevel ikke å tenke.

Så hvis vi lar være å gi hjernen input, begynner den automatisk å sette sammen erfaringene våre på nye måter. Det er slik vi får ideer, blir mer kreative og løser problemer.

Og selv om du synes du slapper av med morsomme kattevideoer, skal hjernen bearbeide det også, sier Syvertsen.

Kunsten er å klare å kjede seg nok til at hjernen både får hvilt og vært kreativ.

Å sove nok, meditere eller være i naturen. Det er hjerneforskerens beste tips til hvordan vi kan finne mer stillhet.

En som har gått en tur på stien og testet skogen ro er Amir Ranjbar. Han mener at naturen har reddet ham.

Da han var fjorten år, kom han til Norge som enslig, mindreårig asylsøker. Faren skulle reise etter, men dukka aldri opp. Hvordan skulle det gå med Amir, alene i Norge?

Amir i skogen

– Jeg hadde mange bekymringer. Men så ble jeg tatt med på tur.

Amir fikk varm kakao og pølser ved bålet.

trær speiler seg i vannet

Naturen gjorde noe med ham.

Det var nesten som magi.

Amir i skogen nærbilde

Problemer kjennes mindre etter noen timer ute.

Skogen har spart meg for mange psykologtimer.

Bålet tennes

De første, små flammene skal vokse seg store.

Amir kaller det bålterapi.

Vannkjele på bålet

– Timene bare flyr.

– Jeg blir mindre stressa.

Til skogs, uten dekning, får han gode ideer og løser problemer.

Lykken er å lage et perfekt bål.

I dag er Amir utdannet sosionom og daglig leder for Wild X, friluftsorganisasjonen for minoritetsungdom. Det var Wild X som tok Amir med seg på tur da han sto der uten familie.

Nå er det 25-åringen som inviterer usikre tenåringer ut i skogen, til bålet, for første gang. Lærer dem å fiske, jakte og sette pris på skogens ro.

At naturen har en positiv effekt på oss viser også forskning.

Du blir fortere frisk om du kan se ut på grønne trær enn på grå betong. Å være i naturen kan påvirke søvn, humør og blodtrykk positivt. Du kan bli mindre stressa og syk.

I en ny, norsk studie ble 560 barn fulgt fra de var tre til ti år av forskere ved Norges idrettshøgskole.

Barna var ute i naturen ulik lengde per dag, men tok den samme testen hvert år.

Resultatet viste at barna som var mest ute hadde best konsentrasjon og var minst hyperaktive.

Nå er også den japanske tradisjonen «shinrin yoku», skogsbading, i gang flere steder i Norge.

Et skogsbad foregår i en helt vanlig skog, men er ikke en vanlig tur.

En sti i skogen bader i sol

Du går i stillhet. Hvor langt eller fort er uviktig.

Det handler om å være oppmerksom og til stede i naturen.

Mose på berget

Du prøver å legge merke til detaljene.

Går litt tettere på.

Lytter og lukter.

Et merkelig tre

Kjenner på. Ser.

Kanskje du setter deg ned og studerer noe rart du finner.

Ett tre speiler seg i vannet

Målet er å roe ned nervesystemet.

Det skal være en behagelig opplevelse. Som et spa i naturen.

Over hele landet arrangerer Skogsbadforbundet turer for bedrifter, skoler, pasienter og vennegjenger.

Interessen øker, og på få år er antall utdannede guider for skogsbad doblet.

I Norge har vi god tilgang på natur. Likevel er det stadig flere som føler seg stressa og får psykiske problemer.

30 prosent av sykefraværet til unge i alderen 25–29 år skyldes psykiske lidelser.

Kasper Kristoffersen fra Harstad kunne fort blitt en del av statistikken. Han strevde med angst og prestasjonspress, og flyktet inn i fest og rus.

Så oppdaget han stillheten.

Kasper sitter med lukkede øyne

Ingen snakker, ingen rører seg.

Ti timer om dagen, ti dager i strekk.

- Det var ekstremt smertefullt å sitte i lotus med stive fotballbein.

Sola speiler seg i sjøen

Kasper holdt helt frivillig kjeft i over en uke.

På stillhetscamp i Sverige lærte han den to tusen år gamle Vipassanateknikken.

En person kikker ut over sjøen

Du skal prøve å finne indre ro. Derfor skal du ha med deg minst mulig.

Ingen mobil eller pc. Og det er ikke lov å ha blikkontakt med andre.

Jeg lærte å fokusere på pusten, trene opp konsentrasjonen og gi slipp.

Det ble lettere å takle vanskelige tanker.

For ti år siden gjorde Kasper alt for å bli vellykka og rik. Men inni seg kjente han på uro og angst, og til slutt gikk han på en smell.

Det var da han bestemte han seg for å teste ut meditasjon. Vipassana.

Første gang jeg lukket øya var jeg litt redd for å møte det kaoset av følelser og tanker som jeg hadde inni meg.

Men Kasper opplevde at stillhetscampen var et sted helt fritt for krav og forventninger.

Jeg måtte ikke være hyggelig eller smile til noen, jeg kunne bare være meg selv hundre prosent.

I dag jobber Kasper i barnevernet, skriver bøker og har startet den sosiale møteplassen Ungt Fellesskap.

Selv om jakten på stillheten nesten er blitt trendy, er det ikke noe nytt. Forfatter og kursholder Kristin Flood er en av dem som har holdt på lenge.

Kristin Flood foran peisen på Opaker Gård

Det er mer enn tretti år siden hun dro på sin første stillhetsretreat, og ble sett på som litt rar og sær.

Nå ser Kristin at mange er nysgjerrige på stillhet, og flere ganger i året arrangerer hun egne stillhetsretreater. Enten en uke på kloster i Italia, eller som denne våren, noen dager på Opaker Gård ved Kongsvinger.

Tolv damer og en mann gjør seg klare til 48 timer i stillhet. Noen av dem har frivillig levert fra seg mobilen. Andre har lagt den i skuffen på rommet.

Resten av helga skal de lytte til Kristins foredrag, skrive ned tanker og meditere. Ingen skal snakke med hverandre, heller ikke når de spiser.

Bilde av en gård, foto av servietter på et bord med bestikk og av instruktør.

Stillheten kan også oppleves litt ubehagelig eller vond, forteller Kristin Flood, som allerede i 2005 skrev boka «Rom for stillhet».

– Bekymringer du har skjøvet langt under teppet kan plutselig dukke opp. Det setter ofte i gang en indre opprydning.

Du kan få lyst til å endre på ting, kanskje finne deg ny jobb. Ny kjæreste.

Men Kristin mener stillhet er en unik mulighet til å bli bedre kjent med deg selv.

Finne ut hvem du er og hva du egentlig vil.