Bekymret for norske forhold etter ny Brennpunkt-dokumentar

På tirsdag publiserte NRK Brennpunkt dokumentaren «Den sorte svane», i samarbeid med danske TV 2.

Den viser gjennom skjulte opptak hvordan kriminelle nettverk i København samarbeider med advokater, forretningsfolk og entreprenører.

Over fem episoder blir titalls personer avslørt for å ha hatt ulike roller i omfattende svindelsaker, hvitvask, skattesvik og miljøkriminalitet.

Dokumentaren viser også omfattende trusler og vold i et lukket kriminelt miljø, og har skapt store reaksjoner i Danmark.

Men denne typen kriminalitet skjer også i Norge, hevder muldvarpen Amira Smajic til NRK.

– Vet hvordan systemet fungerer

– Vi er ikke rustet til å finne ut av hva som skjer under overflaten. Det er stort sett journalistene som åpner øynene til folk flest og formidler virkelighetsbeskrivelser som få er klar over, sier advokat Erling Grimstad.

Han er tidligere assisterende sjef i Økokrim – og jobber i dag med egen podkast om økonomisk kriminalitet og bistår foretak med forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet.

Grimstad forteller at samarbeid mellom den kriminelle underverden og profesjonelle hvitvaskere også finnes i Norge.

– Profesjonelle hvitvaskere er mennesker som vet hvordan systemet vårt fungerer, hvilke krav som gjelder, og hvordan kontrolltiltak kan omgås, sier han.

I Brennpunkt-dokumentaren avsløres advokater og forretningsmenn i ledtog med gjengkriminelle om hvitvasking av millionbeløp.

Gunnar Holm Ringen, nasjonal leder for Gransking & Compliance i PwC, har ikke rukket å se dokumentaren. Han er imidlertid ikke i tvil om at omfanget også er stort i Norge.

– Det skjer overraskende mange transaksjoner over kort tid i Norge. Et av hovedgrepene kriminelle gjør er å sende penger rundt omkring, og det er absolutt tilfelle at Norge blir brukt som transittland.

Bruker legitime aktører

En måte å legitimere ulovlige penger på er å ha profesjonelle rådgivere tilknyttet seg, sier Ringen. Det gir risiko for at aktører enten bevisst eller ubevisst bidrar til økonomisk kriminalitet og hvitvask.

– Norge har for eksempel et nettverk av mange banker som er relativt små, da med tilhørende mindre ressurser til å bygge det samme forsvarsverket som større banker har bygd opp.

Men også advokater, regnskapsførere og revisorer er underlagt hvitvaskingsloven, og er pliktig til å rapportere inn mistenkelige forhold. Det er det ikke alle som gjør, understreker Ringen.

Han viser til at politidirektoratet senest i mars advarte mot norske regnskapsførere som aktivt legger til rette for hvitvasking og økonomisk kriminalitet, i deres trusselvurdering for 2024.

Ifølge Inger A. E. Coll, politiinspektør på Politihøgskolen, gir dette en stor utfordring for politiet.

– Når kriminelle skaffer seg denne hjelpen, så blir kriminaliteten mye vanskeligere å oppdage og etterforske.

Coll sier at kriminelle ikke bare bruker pengene sine på fine biler og dyre hus, men også sluser svarte penger inn i den legitime, norske økonomien gjennom hvitvask.

– Da risikerer vi at kriminelle knytter seg til selskaper og virksomheter vi har tillit til. De kan da også utkonkurrere «rene» næringsdrivende. Dette er én av grunnene til at hvitvasking er en stor samfunnstrussel.

Etterlyser egen enhet

Erling Grimstad sier at risikoen for å bli oppdaget i Norge er begrenset.

Han etterlyser en robust nasjonal etterretningsenhet som er i stand til å følge med på kriminell aktivitet, blant annet med bakgrunn i hvitvaskingsmeldinger, informasjon fra skatt og toll samt andre relevante kontrollmyndigheter.

– En slik enhet må kunne bidra med informasjon for å avdekke skattejuks og ulovligheter som blir vist i dokumentaren, sier han.

Han fortsetter:

– Jeg har i mange år vært overrasket over at myndighetene ikke har slått ned på flere som driver ulovlig eller bidrar til økonomisk kriminalitet. Om organiserte kriminelle får lov til å vokse her i landet, kan det i ytterste konsekvens true demokratiet, sier han.

Økokrim-sjef Pål Lønseth erkjenner at politiet over tid ikke har oppnådd gode nok resultater innen økonomisk kriminalitet.

Til NRK sier han at det er varierer hvordan de ulike politidistriktene prioriterer økonomisk kriminalitet, og at Økokrim ikke styrer de ulike distriktenes prioriteringer.

– Etterforsking av økonomisk kriminalitet kan være både komplisert og svært ressurskrevende. Dette har blitt forsterket de siste årene gjennom stadig internasjonalisering og gjennom den teknologiske utviklingen.

– I Norge etterforskes i hovedsak denne kriminaliteten i politidistriktene og det kan være krevende for enkelte politidistrikt å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, og å skjerme disse ressursene til etterforsking av denne type kriminalitet, sier Lønseth.

Lønseth kaller utviklingen innenfor økonomisk kriminalitet i hele Europa bekymringsfull.

Forsker: Vold og økonomi henger tett sammen

Anne Marthe Bjønness forsker på hvitvask og økonomisk kriminalitet ved Norges handelshøyskole og Politihøgskolen. Hun presiserer at hun enda ikke har rukket å se dokumentaren i sin helhet.

– Men i Norge har grov vold, drap og sedelighet fått høy prioritet hos politiet. Det kan vi ikke si for den økonomiske kriminaliteten. Men som vi ser her, henger de ofte tett sammen.

Hun sier til NRK at sammenlignet med Danmark og Sverige har Norge hittil vært skånet for den verste volden fra kriminelle miljøer og gjenger.

– Men vi ser også her at midlene man bruker for å nå målet om profitt stadig blir grovere. Vi må se vold, trusler og økonomisk kriminalitet i sammenheng, og dette er et tydelig eksempel på det.