Hopp til innhold

Fastlegene som henter ut mest penger fra staten, sykemelder mest

Desto mer penger en fastlege får overført fra staten, jo større sjanse er det for at legen skriver ut sykemeldinger til pasientene sine.

Erik Aagaard

Fastlege Erik Aagaard tror han ville tjent mer dersom han var raskere til å sykemelde sine pasienter.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

– Det enkleste og raskeste for fastlegen er å skrive ut en sykemelding og en resept og si takk for i dag og velkommen igjen.

Fastlege Erik Aagaard ved Best Helse på Nordstrand i Oslo folder hendene rundt det ene kneet, og sier noe som kanskje ikke er like populært hos andre kollegaer.

– Hvis du klarer å ha mange pasienter om dagen, og du er rask med sykemeldingene, så vil du tjene mer.

– Jeg skulle ønske det var bedre betalt å ha tid til å sette seg inn i problemstillingene til pasientene for å finne gode alternativer til full sykemelding, sier fastlegen.

– Slående sterk sammenheng

Nye datakjøringer som NRK Brennpunkt har gjort basert på 90 millioner legeregninger fra 2015-2017, viser overraskende funn. De fastlegene som tar ut mest penger fra det offentlige refusjonssystemet, er også de som sykemelder mest.

– Det er slående hvor sterk denne sammenhengen er, sier Arnstein Mykletun.

Han er forsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Tromsø. Og han ledet ekspertgruppa som la grunnlaget for IA-avtalen, en avtale om et inkluderende arbeidsliv hvor målet er å få ned sykefraværet.

Forskeren mener leger som vil tjene mye, er tilpasningsdyktige.

– Noen vil være i en situasjon hvor det er behov for å tjene mye penger. Eller kanskje man bare liker å tjene mye. De vil da tilpasse seg systemet i større grad enn andre som ikke er så opptatt av det.

Arnstein Mykletun

Forsker Arnstein Mykletun har gått igjennom dataene NRK Brennpunkt har hentet inn, og mener sammenhengen mellom fastlegenes inntjening og sykemeldingspraksis er sterk.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Tillitsbasert system

I dag koster korttidsfraværet bedriftene rundt 30 milliarder kroner, ifølge utregninger som Virke og Bedriftsforbundet har gjort. Etter arbeidsgiverperioden går regninga til staten, som bruker 40 milliarder på sykefraværet i året.

Fastlegene står midt opp i dette. Og de henter mesteparten av lønna si fra Helfo. Hver gang du har vært hos fastlegen din, kan han nemlig sende inn regning til staten for undersøkelsene.

Blir du sykemeldt, kan legen sende inn en takst til Helfo for dette også. Dette er basert på tillit. staten tror på legen når han sier at han har undersøkt deg for ulike ting.

Fastlegenes betaling og Helfo ble et hett tema etter at Brennpunkt sendte dokumentaren «Legekoden», som viste hvordan fastleger tok seg betalt for behandling som ikke hadde funnet sted.

Sier ikke nei

Arnstein Mykletun

Forsker Arnstein Mykletun sier at fastleger som ønsker flere pasienter oftere skriver ut sykemeldinger.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Arnstein Mykletun mener tallene NRK har hentet ut viser at dette handler om såkalte «populære» leger.

– Dersom en lege ønsker å holde seg inne med pasientene, sier han ikke nei til det pasienten ønsker. Å være populær er sannsynligvis forbundet med bedre inntjening, sier forskeren.

Mykletun mener at stykkprissystemet hos fastlegene fort kan gi en del utilsiktede bivirkninger.

– I et system der det er lagt opp til at man får betalt for hver ting man gjør, vil enkelte leger bli mer motivert av det enn andre. Vi vet fra studier at leger som ønsker å øke pasientlistene sine, liberaliserer sykemeldingspraksisen sin.

Legeforeningen avviser tallene

Legeforeningen har vært med å utforme takstsystemet fastlegene avlønnes etter og forhandler endringer med staten.

De ønsker ikke å la seg intervjue om undersøkelsen eller tallene NRK har kommet fram til. Grunnlagsmaterialet er sendt dem, med tilhørende spørsmål. De har valgt å svare i en epost fra Almennlegeforeningens leder Tom Ole Øren:

Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen

– Enhver finansieringsmodell av helsetjenester kan ha ulike vridningseffekter, også fast lønn, sier Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen.

Foto: PRIVAT

– Hva som påvirker legers og pasienters sykmeldingsadferd og hvor store forskjeller som kan påvises, er et spennende forskningsområde hvor funnene spriker. Mulige effekter av økonomiske insentiver, eller mangel på insentiver, kan selvsagt ikke utelukkes. Enhver finansieringsmodell av helsetjenester kan ha ulike vridningseffekter, også fast lønn.

– Dette tolker jeg som en delvis innrømmelse av at det kan være en sammenheng mellom legens inntekt og legens sykmeldingsatferd, sier Arnstein Mykletun etter å ha sett på en lengre epost fra Legeforeningen som påpeker metodiske utfordringer.

Basert på innspill fra Legeforeningen har nye utregninger blitt foretatt, som viser en kurve uten betydelige endringer.

Allmennlegeforeningen avslutter: «Men sammenhengene som NRK mener å påvise er etter vår vurdering basert på en svak forståelse av datagrunnlaget.»

– Det er en frisk påstand når man ikke tilbyr en alternativ forklaring på resultatene, svarer Mykletun.

Fastleger på fastlønn sykemelder mindre

Argumentet støttes av en stor studie fra Frischsenteret som har sett på bivirkningene ved å ha fastleger på en såkalt markedsbasert lønn.

De tok nesten 400.000 faktiske legebytter, der en pasient har vært hos samme lege i minst 12 måneder før han bytter til en ny lege. Funnene var interessante.

– Leger som har fast lønn sykemelder mindre. Og like interessant: de fastlegene som bytter fra takstlønn til fastlønn, blir strengere med sykemeldingene når de bytter, forteller Simen Markussen, som sammen med Knut Røed stod for undersøkelsen.

Forskerne hevder derfor at selve konkurransesituasjonen får leger til å bli «snillere» med pasienten.

Men like interessant er besparelsen han mener samfunnet kan ha om legene har fast lønn isteden.

Simen Markussen

Forskningen til Simen Markussen i Frischsenteret viser at fastleger med fastlønn skriver ut færre sykemeldinger.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Halvannen milliard spart

I dag koster korttidsfraværet bedriftene rundt 30 milliarder kroner, ifølge utregninger som Virke og Bedriftsforbundet har gjort. Etter arbeidsgiverperioden går regninga til staten, som bruker 40 milliarder på sykefraværet i året.

– I tettbygde områder med konkurranse mellom legene, fant vi ut at fraværet kunne vært redusert med rundt 8 prosent om legene var på fast lønn, forteller Markussen og tar fra mobilkalkulatoren.

– I et enkelt regnestykke kunne vi nok spart rundt halvannen milliard, hevder Markussen.

– Relativt små forskjeller

Legeforeningen har vært med å utforme takstsystemet fastlegene avlønnes etter.

– Fastleger på fast lønn arbeider all hovedsak i små utkantkommuner, mens fastleger på næringsdrift arbeider i mer sentrale strøk. Det kan dermed være andre variabler enn avlønningsmodell som er forklaringen på disse relativt små forskjellene.

– Det er ingen ting ved systemet som tilsier at næringsdrivende leger raskere skulle sykmelde pasienter som oppsøker dem, sier leder av Almennlegeforeningen, Tom Ole Øren.

Får som fortjent?

På Best Helse Legesenter på Nordstrand er dagens siste pasient ekspedert. Han rekker rundt tjue om dagen. Det varierer hvor mange sykemeldinger han skriver ut.

Erik Aagaard

Fastlege Erik Aagaard foretrekker å bruke god til å sine paisenter, selv om det går ut over inntjeningen.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Fastlege Erik Aagaard jobber hardt for å unngå å sykemelde pasientene sine fullt ut.

– Vi vet at pasientene ofte er bedre tjent med en gradert sykemelding, så de ikke mister kontakten med arbeidslivet. Men også det krever tid.

– Jeg har dessuten et inntrykk av at enkelte fastleger tiltrekker seg pasienter som ønsker en full sykemelding. Hvis du som lege er kjent for at du er rask til å sykemelde, at det er fort gjort å få time og du raskt får de reseptene du trenger, så vil du få den typen pasientgruppe også. Du får det klientellet som du legger opp til selv, sier han.

Vi går til legene når vi er på vårt mest sårbare, og stoler på dem. Men tilliten kan misbrukes. Brennpunkt har gravd i pengestrømmene i og rundt legene. Vi har funnet både sykehusleger og fastleger som misbruker den tilliten de er blitt vist - for å tjene mest mulig. Er kontrollen god nok, og hvor stor er sjansen for å bli tatt?

Video: Se Brennpunkt-dokumentaren «Legekoden»

Anbefalt videre lesning: