Fastlegekaka blir ulikt fordelt

Mange får litt, men noen få får veldig mye. Dette er kortversjonen av hvordan staten sender penger til fastlegene.

Fordeling av refusjoner fra Helfo

75 prosent av alle fastleger sender regninger for i underkant av 2,5 milliarder kroner. Like mange milliarder havner hos 25 prosent av legene.

Foto: Grafikk: NRK

Summen er fem milliarder. Dette er det staten hvert år bruker på å betale fastlegene gjennom Helfo-systemet. Men pengene fordeles svært ulikt. Det viser datakjøringer NRK Brennpunkt har gjort av 90 millioner ulike legeregninger.

Hver gang du går til fastlegen, sender han inn regning til staten for ulike oppgaver han har utført. Blodprøve, reseptskriving, en føflekk som skal fjernes. Alt har sin pris.

Men forskjellene er betydelige når man sammenligner de ulike fastlegene og ser på hvem som sender inn flest regninger og får ut mest penger fra Helfo.

Den korte versjonen er som følger:

Tre fjerdedeler av fastlegene mottar halvparten av Helfo-milliardene. Den andre halvparten går til den siste fjeredelen leger.

Og blant disse igjen er det noen som utmerker seg.

100 timersuke

En av dem som utmerker seg med høy takstbruk, er en vi kaller Hordaland-legen.

Utbetalinger fra Helfo

I 2016 fikk Hordaland-legen nesten 3 millioner kroner mer utbetalt fra staten, enn en gjennomsnittlig fastlege.

Foto: Grafikk: NRK

I 2016 toppet han statistikken over utbetalinger fra Helfo. Totalt tok han ut nesten 3,6 millioner. Nestemann på lista lå 250.000 under dette.

Hvis vi ser på snittutbetalingene til fastlegene dette året, må vi gjøre et sprang på nesten tre millioner: Da er tallet 686.400 kroner.

Hordaland-legen tilhører en spesiell gruppe fastleger i Norge som ser ut til å jobbe veldig mye, og som fakturerer mye.

– Min arbeidstid dreier seg om omtrent 60–70 timer kurativ virksomhet per uke, i tillegg til rent kontor- og papirarbeid på 25–30 timer per uke, skriver legen i en e-post til Brennpunkt.

Fungerer utmerket

En annen lege som er høyt på listene til Brennpunkt holder til på Kongsvinger.

– Jeg har hatt pasienter fra klokken 04:00, men nå på mine gamle dager er gjerne klokken 05:00 det tidligste jeg booker, forteller legen, som også tar imot pasienter på kveldstid.

– Jeg har vennet meg til lange, intense arbeidsdager uten pauser gjennom 29 år som selvstendig allmennlege. Det fungerer utmerket, sier Kongsvinger-legen.

– Vår erfaring tilsier at det er svært få som misbruker takstsystemet med vilje. Faktisk er det grunn til å tro at det er vel så stort underforbruk som overforbruk av takster blant leger. De fleste er forsiktige, sier Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen.

Sovnet foran pasientene

Nina Terese Marthinsen

Nina Terese Marthinsen forteller at legen hennes sovnet under legetimen fordi han var så sliten.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Men ikke alle pasienter synes det er like greit med leger som jobber slike lange dager. I Sarpsborg ble en fastlege i fjor dømt i tingretten for å ha sendt inn uriktige regninger til Helfo for 7,3 millioner kroner.

Denne legen var også kjent for å ha arbeide svært lange dager, og sende inn et betydelig antall takster. I 2015 toppet han listen over de legene som fikk mest utbetalt fra Helfo.

– Han var så sliten. Han bare jobba, forteller en av pasientene hans, Nina Teresa Marthinsen.

– Noen ganger sovna han når vi var inne hos ham.

– Han våknet akkurat før hodet nådde tastaturet, forteller Lena Prøitz, som gikk til den samme legen.

Sarpsborg-legen ønsker ikke å la seg intervjue av NRK, men hans advokat opplyser at saken er anket til lagmannsretten.

Les også:

Vi går til legene når vi er på vårt mest sårbare, og stoler på dem. Men tilliten kan misbrukes. Brennpunkt har gravd i pengestrømmene i og rundt legene. Vi har funnet både sykehusleger og fastleger som misbruker den tilliten de er blitt vist - for å tjene mest mulig. Er kontrollen god nok, og hvor stor er sjansen for å bli tatt?

Se hele Brennpunkt-dokumentaren «Legekoden» her.