Elise Hageengen

– Jeg er blitt brukt. Legen har sagt at barna mine jeg og har vært i konsultasjoner hos ham når vi ikke har vært det. Og det har vært en økonomisk vinning i det for ham, sier Elise Hageengen.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Dyrekjøpt tillit

De fleste stoler på fastlegen. Men hva skjer når fastlegen blir tatt for juks? En lege som må tilbakebetale store summer til staten etter å ha jukset, får vel ikke bare fortsette som før?

Nina Terese og Pia Lill Marthinsen

Pia og Nina Marthinsen mente de hadde en fantastisk lege, helt til de oppdaget at han sendte regninger i deres navn for konsultasjoner som ikke var utført.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

– Jeg synes han var en helt fantastisk lege. Og hadde ikke trodd at han kunne gjøre noe sånt. Aldri i hele mitt liv har jeg trodd det. Og så får jeg det bare rett i trynet.

I et boligfelt utenfor Sarpsborg, i et gult hus, under ei trapp, inni tre pappomslag. Der ligger papirene som forteller det meste.

Nina Terese Marthinsen sukker tungt, bøyer seg og løfter fram dokumentene. I den andre handa har hun en bunke med Fagforbundets almanakker for de siste seks årene.

En av dem har et klistremerke med logoen til Eidsberg håndballklubb. Så går hun inn i stua. Kona Pia dukker unna idet Nina løfter den tunge bunken over hodet hennes og plasserer den med et lite klask på spisebordet.

– Jeg har full kontroll, sier hun.

Og hun bruker nok ikke for store ord, 39-åringen. For hvis du kombinerer opplysningene i almanakkene hennes med de opplysningene som ligger gjemt i pappomslagene, får du en historie som kan legge et helt legekontor i grus.

Legekontor i Sarpsborg rives

Dette var kontoret til en av Sarpsborgs mest populære leger. Nå legges det i ruiner etter legen ble tatt for takstjuks.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Vask med Jif

Om du forlater de to kvinnene i det gule huset, snur bilen og vender nesa mot sentrum, vil du etter noen minutter passere Hafslund Hovedgård med den vakre engelske parken anlagt på 1700-tallet.

Vaskeprosedyrer henger igjen i nedlagt legekontor

Det eneste som minner om at dette var et legekontor, er vaskelisten som henger i gangen.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Men litt lenger fremme er det ikke mye idyll. Lyden fra den gigantiske piggemaskinen slår mot deg mens støvskyen i rommet kan få enhver lungespesialist til å finne fram reseptblokka.

– Hei, du kan få låne i denne her. Dette er helsefarlig, sier en av arbeiderne fra saneringsfirmaet sjenerøst og holder fram ei støvmaske.

Vi står midt inne i støvskyen og skimter så vidt at den lille traktoren fyller skuffa nok en gang. Så rygger den ut med gammel teglstein og murpuss og lemper restene av fortiden i konteineren utenfor.

Det eneste som minner om stedets forrige liv, er vaskeanvisningen som henger i gangen.

«Luka må vaskes hver dag – glasset vaskes med Jif Glass (lilla klut) både på innside og utside.»

Luka?

Legekontor rives

Piggemaskinen gjør jobben, men legen kan ikke arbeide her lenger.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Jo da. For ikke lenge siden var dette et legekontor. Og i den omtalte luka var det mange som henvendte seg. Her holdt en av byens mest populære leger til. Han hadde fulle lister og lang ventetid. Men så ble alt til støv.

Livslangt forhold

– Jeg klarer ikke huske tilbake hvordan jeg ble pasient hos ham, men det var for snart 30 år siden. Jeg hadde vel små og store plager som man trenger lege til. Og da ble han min fastlege.

Elise Hageengen kommer gående gjennom skolegården på Lande barneskole. Det er en av årets kaldeste dager og luftdraget fra Glomma biter i kinnbeina. Elise var pasient på legekontoret som nå saneres. Læreren forteller om en særdeles populær lege.

– Det som var mest irriterende, var at det var så lang ventetid der.

– Var det flere i familien som benytta seg av denne fastlegen?
– Ja, begge mine mindreårige barn har hatt ham som fastlege. Han har fulgt meg siden før de ble påbegynt og under svangerskapet. Hele tiden.

Og nettopp en av sønnene til Elise skulle vise seg å bli utslagsgivende i denne historien.

Elise Hageengen

– Frekt, sier Elise Hageengen om fastlegens juks. – Vi må kunne stole på folk i en slik posisjon.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Overraskelsen i postkassa

For det som tilsynelatende så ut som et helt vanlig lege-pasient-forhold, var noe helt annet. Det dumpet nemlig et brev ned i Elises postkasse. Det kom fra politiet i Sarpsborg.

– Jeg ble bedt om å besvare spørsmål. Altså om jeg hadde vært til konsultasjon hos legen min på de og de datoene. Jeg besvarte det brevet. Så kom det en telefonoppringning, hvor jeg fikk beskjed om å møte opp i et avhør.

Elise smiler vemodig.

– Så da var jeg overrasket.

Du skal få høre hele historien, både om politisaken, Nina Terese Marthinsen og Elise Hageengen. Men la oss først snakke om penger. Masse penger.

Takster for alt

Hva du kan få for fem milliarder kroner? Tja, du kan for eksempel kjøpe Norges største fergerederi, Fjord1. Eller en kampflybase på Ørlandet. Eller du kan kjøpe en haug med legetjenester. For det er det staten gjør. Hvert år betaler Helfo, tidligere kalt Helseøkonomiforvaltningen, fem milliarder til norske fastleger for tjenester de utfører.

En fastlege som sender regning til staten, bruker ulike takster for ulike undersøkelser han gjør av deg. Det kan for eksempel være en takst for blodprøven han tok. Pris: 61 kroner.

Et mindre kirurgisk inngrep utløser 109 kroner. Og råd om røykeslutt gir 150 kroner, fra Helfo og inn på legens konto. Totalt finnes det 170 ulike takster som skal dekke hele spekteret av konsultasjoner, prøver og undersøkelser.

Så hvis du synes legen bruker mye tid på dataskjermen mens han har deg inne til konsultasjon, er det kanskje fordi han fører opp ulike takster som skal sendes til Helfo. I elektronisk form.

I tillegg til pengene fra Helfo, betaler kommunene norske fastleger 451 kroner i året for hver pasient de har på lista si.

Til slutt tjener de penger på egenandelen din. Helt til du når taket på 2258 kroner. Da får du frikort. Fra Helfo. Som fortsetter å betale det du nå slipper.

Og som følger med og registrerer alt av regninger som strømmer gjennom et legekontor. Spørsmålet er om etaten følger godt nok med.

Et spørsmål om dannelse

Elise Hageengen

– Nei, sønnen min var ikke hos legen selv om det står her, sier Elise når hun sjekker timeboka fra legekontoret.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Det er en blek februardag i Sarpsborg. Ei mager sol gjør liten nytte for seg. I huset til Elise Hageengen kryper kulda langs gulvplankene. Hun setter seg på huk ved peisen og legger inn noen solide kubber.

– Min eldste sønn ble irritert og synes det var frekt, sier hun. Og jeg fyrte opp under det.

– Hvorfor det?
– Jeg tenkte på dette med samfunnets penger. Og på det å utdanne barn, lære dem hva som er rett og galt. Det er foreldregenerasjonens ansvar. Denne saken er et eksempel på det stikk motsatte.

Elise reiser seg, går en sving i huset og kommer tilbake med en bunke papirer. De handler om «denne saken». Hun setter seg i den fløyelstrukne sofaen og begynner å bla.

– Dette er timeboka.

– Forklar hva den inneholder?
– Det er en slags journalutskrift. Som forteller om når jeg og mine barn har vært hos legen og hva vi har gjort hos ham.

– Hva finner du der?
– At legen har overrapportert.

Ikke helt til stede

Hun retter seg opp i sofaen og stirrer rett fram.

– Jeg er blitt brukt. Legen har sagt at barna mine og jeg har vært i konsultasjoner hos ham, når vi ikke har vært der. Og det har vært en økonomisk vinning i det for ham.

Elise bøyer seg over papirene på nytt og drar fingeren langs kolonnene med tekst, tall og koder.

Her er vi ved et helt avgjørende punkt i denne historien. Nemlig det som handler om Elises sønn og som virkelig fikk henne til å reagere. Gutten var slapp og sliten. Elise tok en telefon og forklarte det til legekontoret.

Da fikk de beskjed om å komme og ta blodprøve. Det ble tatt blodprøve. Men konsultasjon?

– Han var aldri til konsultasjon. Men det ble oppført som det, sier Elise bestemt.

Og i ukene etter fortsatte det.

– Se her. Det står for eksempel at jeg skal komme med urinprøver hver uke, annenhver uke, hver fjerde uke for min sønn. Og så står det: Konsultasjon, kommer med urinprøve. Konsultasjon, kommer med urinprøve. Jeg kom med urinprøve, men det var ikke noen konsultasjon for min sønn.

Pekefingeren stopper ved noen tall- og bokstavkombinasjoner.

– 2ad ganger én, 2ad ganger én, 2ad ganger én ...

– Vet du hva det betyr?
– Nei.

– Det betyr at sønnen din personlig skal ha besøkt legen.
– Akkurat, det er en kode for det, ja. Og det hadde han ikke. Han var ikke der. Det er jeg helt sikker på.

Enprosent-kontrollørene

Det norske helsesystemet er i stor grad basert på tillit. Tillit mellom leger og pasienter. Tillit mellom sykehus og stat.

Ola Trapness

Seksjonssjef Ole Trapness i Helfo kontroll har ansvaret for å følge opp fastlegens refusjonstakster.

Foto: Marie Gjerver / NRK

– Sånn må det være, sier seksjonssjef Ole Trapness i Helfo kontroll.

– Vi kan naturlig nok ikke være til stede når pasienten er inne hos legen. Så da blir det i stor grad tillitsbasert når legen sender inn sine krav til oss i etterkant.

Men tillit er en skjør ting. Den kan misbrukes, blant annet for å oppnå økonomisk vinning. Og det er nettopp her Helfo kontroll kommer inn i bildet.

I Fredrikstad sitter det 18 mennesker som skal følge opp fastlegenes tillitsbaserte takstbruk. Og de har litt å bryne seg på. For det er over 6000 fastleger som sender inn regninger til Helfo.

– Vi har ingen absolutte grenser for når vi skal kontrollere en lege, sier seksjonssjef Trapness.

– Men vi setter inn våre ressurser på de områdene der vi ser noen skiller seg ut. De legene som ligger høyest i bruken av en takst, er de det er mest interessant for oss å se nærmere på.

Alle legeregninger kommer altså elektronisk inn til Helfo. Men når det er noen som stikker seg ut i bunken, trår Trapness og hans seksjon til. Spørsmålet er; hvem går de løs på når datamaskinene har sagt sitt?

– I materialet kan vi se hvem som er blant den ene prosenten som bruker en takst mest eller får mest utbetalt i refusjon. Det gir oss et godt utgangspunkt for å hvem det er interessant å kontrollere.

Da Helfo gjennomførte kontroller av takstbruken hos 19 av 6000 fastleger i 2015 og 2016, ble det funnet feil hos alle.

Legene måtte betale tilbake 13 millioner, men ingen av dem ble anmeldt til politiet.

De siste tre årene har Helfo bare anmeldt to leger for forhold som har med takstbruk å gjøre.

Listetoppen

NRK Brennpunkt hadde et ønske om å undersøke pengestrømmen på norske legekontorer. Redaksjonen ba derfor Helsedirektoratet om innsyn i samtlige regninger som norske fastleger har sendt til staten de siste tre siste årene.

Totalt dreier det seg om over 90 millioner ulike regninger. Helsedirektoratet ga innsyn. Og opplysningene ble kjørt inn og systematisert i en database. Slik kom Brennpunkt på sporet av ham vi kalte Sarpsborg-legen. Han toppet nemlig listen ved bruk av flere takster i 2015.

Men så ble han borte. Hva skjedde?

Vi skal tilbake til Elise, hvor det nå begynner å bli varmt i huset.

– Jeg spurte politiet i avhørene litt om omfanget av jukset, og jeg fikk forståelse av at det var stort, sier hun når vi spør henne om avhøret hun var i.

Legen som toppet Brennpunkts lister med en svært offensiv bruk av takstene, var altså Elises lege. Det viste seg at han var anmeldt til politiet av Helfo, og at det hadde vært en omfattende rettssak i Sarpsborg tingrett.

– Jeg synes det er bra at rettssaken fikk det utfallet den gjorde, sier Elise.

Hun går bort til vinduet og ser ut i den skarpe vinterlufta. Den klassiske fabrikkrøyken fra papirindustrien legger et florlett slør over februarhimmelen.

– Jeg tenker rent generelt at en person som er lege og har den profesjonen, skal være en person man kan stole på, og som ikke utnytter systemene i samfunnet. Det er jo et tillitsforhold mellom legeprofesjonen og staten som jeg vil at vi skal fortsette å ha.

Snuoperasjon

Pia og Nina Terese Marthinsen

Pia og Nina Marthinsen stilte i rettssaken for å støtte legen, men så oppdaget de hva som egentlig hadde skjedd.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Under rettssaken i Sarpsborg ble det ført over 40 pasienter som vitner. Mange av dem snakket varmt om en lege med god tid og stor omsorg for dem. Blant dem var Pia og Nina Terese Marthinsen. Da de bestemte seg for å vitne i saken, var ikke utgangspunktet at legen deres hadde gjort noe kritikkverdig.

– Jeg trodde fortsatt ikke det var sant. Da trodde jeg at jeg skulle vitne for å støtte legen min, sier Nina.

Vi er tilbake i boligfeltet, i det gule huset, hvor pappomslagene med pasientjournalene nå ligger utover spisebordet. Det er gått ett år siden ekteparet fortalte retten om sine erfaringer med fastlegen. Det var da almanakkene kom til nytte. Og støtteerklæringen ble brått snudd til det motsatte.

– Jeg skriver opp alt jeg gjør i dem. Hva som skjer, når jeg er hos legen og tannleger og sånne ting. Det blir som en dagbok, og det har jeg for mange år tilbake, som jeg har tatt vare på, sier Nina og ser nesten kjærlig på bøkene med spiralrygg.

– Jeg er veldig glad i dem.

Aldri mer

Under rettssaken forklarte den tiltalte fastlegen at det ikke var han som husket feil angående konsultasjoner og prøvetaking. Det var pasientene som hadde dårlig hukommelse. Men han hadde kanskje ikke regnet med Ninas dagbøker.

– Da kunne jeg sammenligne, og slå opp i boka mi på den datoen, og bare: Ja, det stemmer, da var jeg der, men nei, ikke den dagen. Så det har vært et veldig fint hjelpemiddel, forklarer Nina.

Nina Terese Marthinsen ser på almanakken sin

Ninas dagbøker har vært et nyttig redskap for å avsløre legen.

Foto: Ole Jørgen Kostadbråten / NRK

– Her i journalen står det at du var hos legen 3. juni. 2014. Stemmer det?
– Ja, det stemmer, sier Nina etter å ha slått opp i almanakken.

– Her står det at du har fått kortison. Injeksjon satt av lege. Er det riktig?
– Nei, det er ikke riktig.

– Hvordan kan du være så sikker på det?
– For det første, jeg har gjort det én gang og da sa jeg «aldri mer». Det gjorde kjempevondt, og jeg hadde ikke så bra effekt av det. Derfor er jeg veldig sikker på at det ikke har skjedd igjen. Det er jeg 100 prosent sikker på.

Fatalt

Nina Terese og Pia Lill Marthinsen

Misbruk av tillit, mener Pia og Nina Marthinsen. – Jeg blir bare trist, sier Nina om legens takstbruk.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Både Pia og Nina har funnet flere feil i papirene sine. For eksempel at det er blitt sendt regninger på dem begge to, selv om bare den ene hadde legetime.

– Frekt, sier Pia, Veldig frekt.

Og så lanserer hun en tanke som sannsynligvis omfatter flere enn henne selv.

– Hva skjer dersom du kommer på sykehus, og de leser i journalen din at du har tatt disse sprøytene? Og så er du allergisk? Det kan få fatale konsekvenser.

– Hva gjør man for å få sletta dette? Det er jo ikke bare å ringe inn til legen og si at dette må jeg bli kvitt. Jeg skjønner ikke hva jeg bør gjøre nå.

Strukturert og planmessig

I Sarpsborg tingrett ble den populære fastlegen dømt til fire års fengsel – for å ha bedratt Helfo for 7,3 millioner kroner. Han ønsker ikke å la seg intervjue av NRK, men sier følgende via sin advokat Pål Sverre Hernæs:

Pål Sverre Hernæs

Pål Sverre Hernæs forsvarer den tiltalte fastlegen i Sarpsborg.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

– Min klient forklarer at han ikke er skyldig i forholdene i tiltalen. Han har anket dommen, så den er ikke rettskraftig. Lagmannsretten skal behandle saken på nytt i løpet av dette året. Og han vil da forklare seg grundig for retten.

Dommerne i Sarpsborg tingrett la til grunn at legen hadde sendt inn et stort antall feilaktige regninger til Helfo. De skriver blant annet:

«Tiltalte har laget et strukturert og planmessig system for å utstede regninger til Helfo som ikke er rettmessige.»

Brennpunkts datakjøringer viste altså at Sarpsborg-legen toppet statistikken i 2015 når det gjaldt å sende inn ulike typer regninger til Helfo. Men etter at han ble dømt og mistet retten til å praktisere, var det andre som rykket opp på førsteplassen.

Bryggen i Bergen
Foto: Marie Gjerver / NRK

Mellom himmel og hav

Når Ola Jøsendal kikker ut av vinduet på den ene siden av Helsehuset, ser han mot Puddefjorden og fritidsbåtene som dupper i sjøkanten. Motsatt vei troner det høyeste av de sju fjell, Ulriken, med sine 643 meter.

Ola Jøsendal

Ola Jøsendal gikk til det dramatiske skrittet å melde fra om en kollegas takstbruk.

Foto: Marie Gjerver / NRK

Vi har dratt til Bergen for å snakke med assisterende kommuneoverlege om én ting: Hvordan det er å varsle på en legekollega som ser ut til å ta for grovt til seg av takstene.

For det var det Jøsendal, selv spesialist i samfunnsmedisin, gjorde. Han varslet.

– Det var for nesten 20 år siden. Jeg tok kontakt med Helfo, eller Rikstrygdeverket som det het den gangen.

– Hva var det du reagerte på?
– Det var bruken av takst i forhold til hvilen type sykdom pasienten hadde. Og noen tilfeller av tidsbruk. Summen av tidsbruk på enkelte vakter var sånn at det ble fryktelig lange arbeidsdager, hvis man la alt dette sammen.

Å bestemme seg for å varsle om en kollega, var en krevende beslutning.

– Det å varsle i sånne sammenhenger er fryktelig vanskelig. Det er en solidaritet og kollegialitet mellom leger, som er utrolig verdifull, sier Jøsendal.

Jøsendal, som har vært både kommunelege, legevaktsjef, medisinsk ansvarlig for fotballaget Brann og kvinnelandslaget, snakker med lav, men bestemt stemme. Spørsmålet er hva som skjer dersom solidariteten blir utfordret. Av grådighet, for eksempel.

– Hvis man har mistanke om at en kollega forsyner seg av fellesskapets midler urettmessig, bør man kunne ta en runde på det. Det kalles å stjele uansett. Det er ikke så mange pynteord på det.

Tøff runde

Ola Jøsendal

– Jeg angrer ikke, sier Ola Jøsendal om saken der han varslet om en kollega.

Foto: Marie Gjerver / NRK

Problemet til Jøsendal var at varselet ikke førte til noen kritikk av den aktuelle legen. Helfo mente at takstbruken hans i akkurat dette tilfellet var innenfor normalen.

– Jeg angrer ikke og jeg syntes vel uansett det var greit å få en avklaring, sier han diplomatisk, nesten 20 år etter hendelsen.

Reaksjonene fra kollegaen derimot, uteble ikke.

– Det var selvfølgelig ganske tøffe tilbakemeldinger, det var en tøff runde å få reaksjonene. Men jeg ville nok sikkert reagert sånn selv også, dersom noen hadde varslet om meg.

Hordaland-legen som Jøsendal varslet om, kunne tilsynelatende fortsette virksomheten som før, uten riper i lakken fra Helfo.

Helfo konsentrerer seg altså om den ene prosenten av legene som stikker seg ut. Etaten fokuserer som regel på enkelttakster. For eksempel tidstakster, takster for samtaleterapi, sykebesøk og telefonsamtaler med pasienter.

Dersom noen leger ligger urovekkende høyt over gjennomsnittet, kan de vente seg et brev i posten.

Brennpunkt har fått innsyn i noen slike brev. På en høyst overraskende måte.

Under radaren?

Brennpunkt brukte lenge den samme metoden som Helfo i kjøringene av datamaterialet. Vi så også på de legene som utmerket seg med høy bruk av enkelttakster.

Men så bestemte vi oss for å slå sammen alle takster og sjekke hvilken lege som samlet sett fikk ut mest penger fra staten i 2016. Da skjedde det noe. Den nye datakjøringen hentet fram en gammel kjenning.

Legen som Ola Jøsendal hadde varslet om for nesten 20 år siden, toppet nå statistikken over samlede utbetalinger fra Helfo. Han lå ikke på topp i bruk av noen enkelttakster. Men da vi slo sammen alle refusjonskravene hans, var han plutselig øverst på lista.

I 2016 var gjennomsnittlig Helfo-utbetaling per fastlege 686.400 kroner.

Den tilsvarende utbetalingen til Hordaland-legen lå skyhøyt over: Han fikk nesten 3,6 millioner kroner. Hordaland-legen lå 283.682 kroner foran nestemann.

Hadde han gått fullstendig under radaren hos Helfo?

Ikke til stede

Radøy kommune huser 5000 sjeler i havgapet nord for Bergen. Kommunen markedsfører seg som «Den grønne øya», med gode beitemuligheter for kyr, sauer – og en og annen alpakka som gir tilskudd til det allerede anerkjente villsau-ulla fra området.

Her livnærer også fem fastleger seg, en av dem er den omtalte Hordaland-legen.

I fjor sommer dumpet det et brev ned i postkassa hans. Det var signert seksjonssjef Ole Trapness i Helfo.

Brevet var på 32 sider og inneholdt et vedtak. Om tilbakebetaling av store summer. Helfo hadde igjen slått til og kontrollert bruk av enkelttakster.

I dette tilfellet gjaldt det bruk av fem ulike enkelttakster, ikke den totale virksomheten til legen. Men de fem takstene var i dette tilfellet mer enn nok.

Her er én av formuleringene i brevet:

«Vi finner at takstbruken ikke er berettiget i over halvparten av tilfellene.»

Og det er flere oppsiktsvekkende funn:

«Dette kan se ut som du har krevd tidstillegg for tid hvor pasientene ikke var til stede.»

Pasienter som ikke var til stede?

Ifølge dokumentet er det ikke snakk om bare et par feilskjær fra legens side. Derimot handler det om 358 tilfeller der det er sendt regninger, hvor Helfo mener pasientene ikke har vært til stede på legens kontor på det aktuelle tidspunktet.

– Det er alvorlig, sier Ole Trapness i Helfo.

Radøy legesenter

Radøy legesenter huser Hordaland-legen som fire ganger er tatt av Helfo for feil takstbruk.

Foto: Maria Gjerver / NRK

Feriepenger

Til tross for en lang rekke muntlige og skriftlige henvendelser fra Brennpunkt, fikk vi ikke svar fra Hordaland-legen. Vi valgte derfor å oppsøke ham, utenfor legesenteret, der det også jobber tre andre fastleger.

– Dere ønsker jeg ikke å snakke med.

Dette var budskapet fra fastlegen. Som skulle vise seg å ha en enda lenger historie med vedtak i Helfo enn brevet som ble sendt i fjor sommer.

Faktisk er han tatt totalt fire ganger for å bruke takstene urettmessig. Hver gang har han måttet betale tilbake penger til staten for feilbruken, og for hver gang er beløpet blitt stadig høyere.

Helt til det toppet seg i under fellesferien i fjor.

I det omfattende brevet går Helfo kontroll gjennom en lang rekke med urettmessige krav, over flere år. Kontrollørene har også undersøkt det som Ola Jøsendal undret seg over for nesten 20 år siden.

Nemlig at legen hadde mistenkelig mange konsultasjoner i forhold til hvor mye tid som er til rådighet på en arbeidsdag. Derfor har Helfo finregnet på timebruken. Når har pasientene kommet til kontoret? Når har de gått? Når har de brukt betalingsautomaten?

Resultatet av regnestykket: Det er ikke tilgjengelig tid for alle kravene som er sendt inn.

«Arbeidsdagen går ikke opp tidsmessig», skriver Helfo.

Etaten viser også til at den ser alvorlig på legens stadige gjentakelser av feil takstbruk, at han har en forhistorie med akkurat dette.

Konklusjonen er Hordaland-legen måtte tilbakebetale 859.905 kroner.

100-timers uke

NRK-reporter forsøker å få et intervju med Hordaland-legen

Etter å ha forsøkt å få kontakt via telefon, sms og e-post, valgte vi å oppsøke legen for å få svar.

Foto: Marie Gjerver / NRK

Etter at han nektet å snakke med oss utenfor jobben, sendte Brennpunkt ytterligere en e-post til legen. Da kom det endelig et livstegn – tre uker etter at han ble kontaktet for første gang. Og etter hvert kom det en mail hvor legen blant annet skiver følgende:

«I forbindelse med takstkontrollene, har jeg hatt grundige diskusjoner med Helfo. Vi har i fellesskap blitt enige om å endre enkelte rutiner. Som konsekvens har jeg akseptert tilbakebetalingskrav. Samtalene jeg har hatt med Helfo har vært opplysende, både for meg og Helfo. Jeg vil avvise påstanden om at jeg har skrevet regninger på pasienter som ikke har vært til stede.»

Hordaland-legen forteller også om sin egen arbeidsuke:

«Helfo har i tillegg fått innsikt i min arbeidstid, som dreier seg om omtrent 60–70 timer kurativ virksomhet per uke, i tillegg til rent kontor/papirarbeid på 25–30 timer per uke. »

Vi snakker altså om en lege som jobber opp mot 100 timer i uka. Og som påstår at han har endret seg:

«Jeg har innrettet meg etter Helfos vurderinger av min takstpraksis.»

Hjem, kjære hjem

I dokumentene Brennpunkt har fått innsyn i, kommer det fram noe helt spesielt. I fem tilfeller har denne legen måttet tilbakebetale refusjon for å ha dratt på sykebesøk.

Underlig?

Kanskje ikke. Siden sykebesøkene har foregått i hans eget hjem. Hvor han har behandlet sin egen familie. Den erfarne legen krevde både reisetillegg og skyssgodtgjørelse for dette, i tillegg til selve taksten for sykebesøk.

I vedtaket fra Helfo heter det:

«Oppgjørskontoret anser dette som alvorlig feilbruk av takstene.»

NRK har bedt Hordaland-legen forklare hva som har skjedd, men dette har han ikke valgt å svare på.

Fastlegen fra Hordaland har altså gjentatte ganger blitt tatt for feil takstbruk. Det er snakk om alvorlige forhold, ifølge Helfo. Hvorfor får han da likevel fortsette å praktisere?

– Ikke grunnlag for å anmelde

seksjonssjef Ole Trapness i Helfo Kontroll, i samtale med NRKs reporter

Ole Trapness sendte det 32 sider lange vedtaket fra Helfo.

Foto: Marie Gjerver / NRK

Den som bør kunne svare på spørsmålet, er seksjonssjef Ole Trapness i Helfo. Han vrir seg litt i stolen når saken blir lagt fram.

– Det er en helhetsvurdering. Vi kom ikke til den konklusjonen i denne saken. Men det er som sagt en helhetsvurdering.

– Hva skal til for å bli anmeldt?
– For at vi skal anmelde, må vi mistenke at det dreier seg om straffbare forhold. Og det er særlig bedrageribestemmelsene som er mest relevante for oss.

– I dette tilfelle fortsetter legen å praktisere. Mange vil synes det er rart?
– Vi har gjort en omfattende utredning av denne saken, og vi kom til en konklusjon hvor vi krever tilbake penger. Men vi konkluderte ikke med at det her var grunnlag for å anmelde.

Ola Jøsendal i samtale med NRK-reporter

– Jeg liker ikke det jeg ser, sier Ola Jøsendal.

Foto: Marie Gjerver / NRK

Fellsskapets midler

Ola Jøsendal sitter på kontoret sitt og ser på de nye tallene som viser utbetalingene til hans gamle kollega. Mannen han varslet om.

– Jeg liker ikke det jeg ser, sier han mens fingeren følger tallkolonnene.

Så ser han ut på Puddefjorden et lite øyeblikk. Samler seg, rensker stemmen og sier at han helst vil uttale seg på generell basis.

– Hvis man virkelig går inn for å få maksimalt ut av takstsystemet, kan man nok forsyne seg av våre felles midler på en måte som nærmer seg svindel. Hvis det finnes noen som helst indikasjon på det, bør det ordnes opp i på en veldig ordentlig måte, veldig fort.

Og så legger han til:

– Noe annet har vi ikke råd til.

Vi går til legene når vi er på vårt mest sårbare, og stoler på dem. Men tilliten kan misbrukes. Brennpunkt har gravd i pengestrømmene i og rundt legene. Vi har funnet både sykehusleger og fastleger som misbruker den tilliten de er blitt vist - for å tjene mest mulig. Er kontrollen god nok, og hvor stor er sjansen for å bli tatt?

Se hele Brennpunkt-dokumentaren «Legekoden» her.