Legene Annette Dragland, Torkil Færø og Gunnhild Melleby skriver på nrk.no at dagens helsevesen er «sykt», og at legene må inn på banen tidligere for å «behandle» livsstilssykdommene før de oppstår. De lister opp åtte velkjente råd for en sunn livsstil, og anbefaler at helsevesenet bruker mer av sin tid på å fremme disse faktorene overfor pasientene.
Norges 5000 fastleger er alle godt kjent med disse rådene. De brukes jevnlig i samtale med pasienten, de fleste er innom dem i flere konsultasjoner daglig i en eller annen form. Fastlegene er en stor og viktig del av helsetjenesten i Norge, og det er lite som er «sykt» i det de driver med. Men i fastlegenes yrkesetikk er det sentralt at pasienten selv setter agendaen for møtene.
Legen har en forpliktelse til å møte den problemstillingen pasienten tar opp, og gjøre det hen kan for å finne en best mulig løsning på dette. I mange situasjoner er det helt naturlig å komme inn på forebyggende rådgivning.
Å forebygge sykdom er viktig, men det vil i all vår levetid være slik at folk blir syke, uansett hvor stor innsats fastlegen eller den enkelte har gjort angående livsstil. Sykdom, plager og lidelser rammer tilfeldig og urettferdig. Å forebygge på individnivå er noe annet enn forebyggende folkehelsetiltak for befolkningen. Fastlegen må fortsatt prioritere å gjøre det viktigste for den enkelte.
Den internasjonale kampanjen «Kloke valg» påpeker at mest ikke alltid er best, og at velmente medisinske tiltak kan ha større bivirkninger enn det de skal forebygge. Dette handler derfor også om prioritering, men mer om kloke helsetjenester enn om budsjettkroner.
Å presse på pasientene en sjekkliste med forebyggende tiltak ved all kontakt, uavhengig av pasientens ønsker, framstår mest i tråd med den paternalistiske tradisjonen som rådde for 100 år siden. Effekten av slike strategier er dårlig dokumentert, og slik jobber man ikke i dag.
Likevel har fastlegen ofte et vaktsomt blikk mot «det gylne øyeblikk» der pasienten vil samtale om tiltak som kan gjøre livet bedre, nå og i framtida.
Vi slutter oss til alle de åtte rådene, og er enig i at de bør være best mulig kjent i befolkningen. Men vi tror ikke at helsevesenet, med eller uten dagens tidspress, er best egnet til å fremme dette i enkeltsamtaler.
Vi er sikre på at dette gjøres best mulig på befolkningsnivå, gjennom statlige opplysningskampanjer og riktige samfunnstiltak. Bærekraften i vår felles helsetjeneste er truet og skal vi lykkes med å løse de oppgavene vi må hjelpe folk med må vi prioritere riktig. Forebygging der det er mulig og nyttig er en svært viktig oppgave, men vi har ikke et sykt helsevesen selv om ikke alle oppgaver tas inn på fastlegekontoret.
