Whohooo!
Jeg er fortsatt i seiersrus.
Kanskje føler du at du allerede har lest nok om Fosse, men dette er tross alt Litteratur-Norges svar på Karsten Warholms og Jakob Ingebrigtsens vinnerøyeblikk på banen. Det må være lov å dvele pittelitt.
En norsk nobelpris i litteratur – det vil vi ikke oppleve igjen i vår levetid.
I ukas Bokbrevet tar jeg deg med behind the scenes på den store dagen, og gir deg tre punkter om Fosses bøker å ta med videre.
Aldri har sekundene gått så sakte som da kameraet zoomet inn på den forgylte døra i Svenska akademin og ständig sekreterare Mats Malm trådte ut foran verdenspressen.
– Nobelpriset i litteratur tjugehundratjugetre tildelas ...
Tiden står stille på det lille møterommet på nyhetsdesken. Ingen puster.
– ... den norske forfattaren ...
Hvemda-hvemda-hvemda?
– ... Jon Fosse, för att ...
Vi eksploderer i jubel.
Spol tilbake to uker i tid.
Hver høst danner litteraturfolka i NRK en ad hoc-nobelkomité, et litterært SWAT-team som kan hoppe inn i enhver sendeflate og si noen kloke ord om årets nobelvinner i litteratur.
Ettersom det ikke finnes noen offentlig nominasjonsliste, må vi kunne si noe om hvilken forfatter som helst i verden.
Vi fordeler derfor en lang liste med mulige vinnernavn.
Enkelte av disse forfatterne har vi lest, møtt, anmeldt og intervjuet.
I noen tilfeller har vi lest én bok en gang på 90-tallet, andre forfattere kjenner vi overfladisk til, og så er det hvert år noen nykommere som vi ikke har hørt om før.
Vi begynner alltid med å stryke fra fjorårets liste de som har dødd siden sist (Cormac McCarthy, hulk!) og Anne Cathrine Straume og jeg må kjøpslå om hvem som får ansvar for felles favoritter som Ian McEwan og Margaret Atwood.
I år har Knut Hoem pugga den perfekte uttalen av ungarske László Krasznahorkai og rumenske Mircea Cărtărescu.
I angst for spørsmål fra nyhetsanker om betydningen av prisutdelingen til forfatter X, har jeg hørt lange podkaster om dagens situasjon for kinesiske forfattere. Jeg har lest meg opp på Pinochets kupp i 1973 og den chilenske poeten Rául Zuritas kunstaktivistiske stunts.
Så plasserer vi én person i nyhetsstudio på direkten, mens de andre sitter klar til å styrte inn og kommentere hvis «deres» forfatter vinner.
I forfjor satt Marta Norheim i TV-studio da Akademin annonserte Abdulrazak Gurnah. Da lo vi på venterommet ondskapsfullt og sa stakkars Marta, for dét navnet kom HELT ut av det blå.
Men i år altså. I år sto Jon Fosses navn øverst på bettinglistene. Nummer 1.
De siste årene har NRK og Det Norske Samlaget hatt et oppsett klart dersom Fosse skulle vinne. Forlaget passer på at Fosse er tilgjengelig i Grotten sin og at de har sjampis på kjøl, og NRK har et TV-team klar i forlagets lokaler.
Men i år var nok Fosse lei av dette ritualet med å IKKE å vinne prisen, så han stakk til hytta på Frekhaug. Den eneste festdrikken i Samlagets lokaler var en flaske hardangersider som lå igjen etter en lanseringsfest.
Vår lokale ständig sekreterare, kritiker Knut Hoem, turte ikke tro på norsk «seier» i Nyhetsmorgen, men slo et slag for den sentraleuropeiske litteraturen.
Fosse har vært nevnt som kandidat i 22 år, og lenge sa vi at det var litt for tidlig for Jon Fosse å få prisen. Etter gigantverket «Septologien» (2019–21) har derimot flere sagt: Ja, NÅ er tiden moden for Fosse.
Og det var den. I studio hos Nina Owing kunne Knut kaste permen sin med alle utenlandske navn, for Fosses forfatterskap, det kan han inn og ut.
Jeg ble så glad at jeg først skrek, så lo jeg, så gråt jeg og så holdt jeg på å tisse på meg, og så gråt jeg igjen.
Nå blir det gøy å fordype seg i Fosse på nytt. Jeg har bare lest en brøkdel, og gleder meg til å ta fatt på tidlige og sene verk.
Nobelprize.org la ut en avstemning på Twitter/X om folk der ute i verden hadde lest Fosse, og 91,6 prosent svarte nei.
Nå REGNER jeg med at vi i Norge kan slå den svarprosenten i positiv retning, eller hva, folkens?
Har du lest eller sett noe av Jon Fosse?
Tre ting som hjalp meg til å forstå Fosse
Om du har lest ham eller ei, her er tre ting jeg mener du må vite om Fosse:
1. Han er morsommere enn du trur
I likhet med mange var jeg av den oppfatning at Jon Fosse var en alvorlig mann med alvorlige tekster. De lange pausene og den trykkende stemningen mellom karakterene på scenen i noen av teaterstykkene kan føles tyngende.
Så skjedde to ting som endret på det.
Jeg så improteater med blant andre Harald Eia og Helén Vikstvedt som gjorde Fosse på scenen og jeg lo meg skakk. Det fjernet ærefrykten som sto i veien for teksten.
Det andre gennombruddet kom da Samlaget lanserte første bind av «Septologien» på Det Norske Teatret i 2019. De hadde hyrt inn Hildegun Riise til høytlesning. Hun er også fra Strandebarm og en av våre fremste Fosse-tolkere på scenen.
Til min store overraskelse måtte jeg le flere ganger. Og Fosse, som også var til stede, humret fornøyd med.
Det var en fryd hvordan Riise lekte seg med de mange gjentagelsene som er så typisk for Fosse.
Av og til har hun selv funnet humor i teksten og løftet den fram, mens andre ganger blir hun litt overrasket når folk ler, fortalte Hildegunn meg da jeg oppsøkte henne i radiostudio hos Cille Biermann.
– Det er en underfundig form for humor, hvor vi gjenkjenner vår egen famling i livet, tror jeg, sa Riise mildt.
Du kan høre både Hildegun Riise og Helén Vikstvedt snakke om Fosse i Åpen bok sitt ferske spesialprogram:
Jeg anbefaler å høre «Septologien» på lydbok, med Anderz Eide som leser 1200 sider uten punktum som om det er en lek.
2. Det er så mange lag
Det er umulig å si noe kort om hvorfor Fosses bøker er så bra, for det er så mange lag.
Et lite eksempel: Min første Fosse-teateropplevelse var «Någon kommer att komma» på Dramaten i Stockholm.
Jeg elsket stykket umiddelbart, og tolket det som et bilde på hvordan et kjærlighetsforhold kan ødelegge seg selv innenfra.
Så snakket jeg med samboeren min, som er forfatter. Han mente på sin side at stykket handler om hva teater er. Tittelen alene er jo et bilde på teaterets essens, forklarte han meg.
For hva skjer i et teaterstykke? Noen står på scenen, så kommer det noen andre inn fra siden, og dermed er dramaet i gang.
Fleipete sagt: Hvis de som kommer på scenen snubler ut av skapdører, er det komedie, Om de kommer inn med kniv, er det tragedie.
Jon Fosse er belest på modernisme og postmodernisme, og er således troende til å skrive et metastykke om teater.
Samtidig er han en mester på å koke ned menneskelige relasjoner og dialog i en dramatisk essens, så «min» tolkning er også gyldig.
Dette lille eksempelet antyder hvor mange lag man kan grave i og hvorfor det stadig skrives lange bøker om Fosses stykker og bøker.
3. Fosse er mystiker
Dette med gjentagelsene hos Fosse var tidlig en nøtt for meg.
Så fikk jeg en nøkkel inn av teologen Rolv Nøtvik Jacobsen. Han er opptatt av møtepunkt mellom religion og litteratur, og har sett på dette hos to av våre litterære giganter, Jan Kjærstad og Jon Fosse.
Kjærstad er oppvokst i Oslo og utdannet teolog. Fosse er vokst opp på bedehusvestlandet og har nylig konvertert til katolisismen.
Nøtvik Jacobsen tolker de to forfatternes tekster i lys av kristendommen, og sier de representerer to helt ulike aspekter.
Jan Kjærstads litteratur kaller han messiansk. Når Jesus kommer til jorden, forkynner han en helt ny verden, der verdier snus på hodet: De siste skal bli de første. Gud er ikke straff, men kjærlighet. Det er ikke øye for øye som gjelder, men å elske og tilgi sin neste som seg selv.
Slik Jesus bringer bud om en ny forståelse av Gud, slik prøver Kjærstad å skape noe helt nytt med sin litteratur. Han vrir og vender på norske verdier og sannheter og skaper nye fortellermåter, i en optimistisk og bejaende holdning.
Fosses litteratur derimot er liturgisk. Den minner om de faste ritualene i kirken, som bønn, trosbekjennelsen og velsignelsen.
Om du har en altomfattende angst, der du føler at alt flyter ut, kan de kjente gjentagelsene i liturgien hjelpe deg å holde virkeligheten fast i en utrygg verden.
Det er ingen hemmelighet at Fosse har slitt med mørke stunder. Kanskje er bønnen, påkallingen og besvergelsen en måte å navigere i verden på?
Samtidig, hva skjer når du gjentar et ord eller en setning mange ganger?
Meningen går i oppløsning, og en ny betydning kan oppstå. Eller du kan plutselig nå inn til noe bakenforliggende, noe mystisk som ikke kan settes ord på.
Å tenke på de litterære gjentagelsene som en slags besvergelse, er altså én måte å tolke tekstene på. Det virker logisk.
Da jeg intervjuet Fosse om diktene hans i 2013, prøvde jeg å lokke ut av ham hva dette mystiske er, som skjuler seg bak enkle poetiske bilder, som gamle hender, snødekte fjell og mørk muld.
Vi begynte med en omvisning i Grotten, som han nylig hadde flyttet inn i, og endte med å snakke om døden, så klart.
Jeg var litt nervøs for Fosse er ikke så glad i intervjusituasjonen, men i løpet av samtalen ble jeg glad i ham, om jeg kan si det så sterkt. Kanskje var det derfor jeg ble så avsindig glad for Nobelprisen?
Eit nytt namn
Jon Fosse har vært en nasjonalskatt lenge, og kjært barn bør ha mange navn. På Samlaget kaller de ham ømt for Fossen. Nå trenger han et internasjonalt kjælenavn. Bergens Tidendes kulturredaktør Jens Kihl foreslo JoFo. Jeg liker det.
Gratulerer med prisen, JoFo.
En titt framover
Det første jeg skal gjøre er å lese den slanke Fosse-romanen «Morgon og kveld», for den anbefalte Hildegun Riise meg varmt.
I Ringenes herre-prosjektet mitt har jeg nettopp lest scenen der den enorme edderkoppen fanger Frodo, og det var MYE skumlere i boka enn i filmen.
I ukas Arena diskuterte vi om en fantasyforfatter kunne fått Nobelprisen i litteratur, og jeg avslørte hva Svenska akademin hadde å si om nettopp Tolkien i sin tid.
På nattbordet har jeg boka til Jon-Are Masternes, som er rapperen KLISH og lever med å være på autismespekteret, og så selvfølgelig debutboka til Oliver Lovrenski.
Nå gleder jeg meg til høstmørke, fårikål og gode leseopplevelser!
Kommentér
Hva synes så du om Jon Fosses bøker og drama? Er det din kopp te? Eller mener du en annen norsk forfatter burde fått prisen?
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett