Hei! Jeg heter Siss Vik og er litteraturjournalist i NRK. Lesing kan være ensomt, og noen ganger trenger man noen å diskutere de litterære debattene med, eller dele et godt lesetips med.
Da er dette bokbrevet noe for deg.
Let's go!
Hilde Rød-Larsen er oversetter, forlagsarbeider og romanforfatter, i høst aktuell med sin andre roman, «Diamantkvelder».
I forbindelse med at boka kommer ut på dansk, har en journalist i den danske avisa Information slått på tråden til forfatteren og spurt om de seksuelle overtrampene hovedpersonen gjennomgår er selvopplevd?
Jo, forfatteren bekrefter det. Det blir et interessant intervju ut av den praten. Hilde Rød-Larsen forteller hvordan arbeidet med boka tvang fram nye erkjennelser av noe hun hadde opplevd som yngre: En tilnærming fra en psykiater som bekymret seg for hennes helse, men som ledet til sex på hans kontor.
Forfatteren måtte velge et originalt formgrep for å få fram fortrengningen og erkjennelsen i skriveprosessen, forteller hun til Information.
På Facebook skriver Rød-Larsen at hun er takknemlig for at den danske journalisten fulgte opp. Hun mener norske journalister og redaksjoner har vært unnfallende.
VG gjorde deretter et eget intervju med forfatteren. At Rød-Larsen går langt i å beskrive den virkelige påståtte overgriperen, gjør saken delikat.
Det kaster et mistenksomhetens lys på personer som kan være uskyldig. Eventuelt kan det være starten på en avsløring av flere lignende historier.
Det vil dagene fremover vise.
Men spørsmålet jeg sitter med nå. er: Har norske kritikere og kulturjournalister en slags plikt til å spørre forfatteren om hen skildrer ekte hendelser?
Vi er blitt fortalt av forfattere gjennom mange år at det er ufint å grave i spørsmål om handlingen er selvopplevd. En roman er en roman.
Da Herbjørg Wassmo skrev om incest og vold og ulovlig abort i Tora-trilogien på 1980-tallet, var det ingen som spurte rett ut om hvor hun hadde materialet fra.
Først i forbindelse med den selvbiografiske slektsromanen «100 år» i 2009 fortalte Wassmo selv at hun var incestoffer. På 80-tallet levde foreldrene hennes fortsatt, og hun hadde fryktet at familien ville gå til grunne dersom hun sto fram med historien sin.
Hvordan ville media og det norske samfunnet taklet det dersom Herbjørg Wassmo hadde pekt på sin egen far som modell for overgriperen i Tora-bøkene?
Foto: NRKMed Vigdis Hjorts roman «Arv og miljø» (2016), tippet nåla motsatt vei. Da gikk Aftenposten til aksjon for å finne bevis på at romanen skildret ekte hendelser.
Det var ikke på eget initiativ riktignok, men etter påtrykk fra familie som følte seg uthengt og svartmalt. De mente Hjorth selv hadde brutt skillet mellom fiksjon og virkelighet.
Bølgen med virkelighetslitteratur har helt klart skjøvet på grensen for hva som er greit å spørre om i forfatterens eget liv. (Godt hjulpet av en generell økning i reality-stoff!)
Vi journalister får ofte små hint fra forlaget dersom forfatteren har lyst å snakke om sitt eget liv i forbindelse med en bokutgivelse. Det er godt stoff for mediene.
Jeg fanget ikke opp noe slikt hint om boka til Hilde Rød-Larsen. Kanskje håpet Aschehoug å unngå en slik delikat sak vi står i nå?
Derimot viser det seg at forfatteren selv sendte en kronikk til Morgenbladet allerede i august, der hun sto fram med sin historie. Den trykket avisa nå, etter at Information publiserte sitt intervju.
Vel, nå er katta ute av sekken, og ting får gå sin gang. En videre utvikling vil avhenge av om andre står fram med lignende historier – utenfor den skjønnlitterære sonen.
Nå starter en generell debatt om metoo i relasjonen mellom psykolog og pasient og andre sårbare personer. Det er uansett av det gode.
Jeg er spent på din mening i denne saken. Send meg gjerne en e-post til: siss.vik@nrk.no.
Er boka fortsatt den beste gave?
Det er vel ikke noen bombe at jeg gjerne kjøper bøker i julegave. Da jeg jobbet deltid i bokhandel var det veldig greit, for da fikk jeg rabatt.
Nå som jeg betaler fullpris, må jeg være litt mer selektiv. Men jeg har fortsatt en tendens til å gå bananas i bokhandelen. Det er så mye fint jeg gjerne vil dele med dem jeg er glad i. Heldigvis er det mye bra i pocket og i antikvariat!
Det å kjøpe bøker i gave er riktignok blitt vanskeligere etter den digitale revolusjonen. Flere jeg kjenner foretrekker bøker på lesebrett eller de bruker lydbøker. Det er ikke like gøy å pakke inn et lite gavekort på en strømmetjeneste.
Pleier du å kjøpe bøker i julegave?
Årene i bokhandel har innprentet et ønske i meg om å hjelpe folk med å finne den perfekte bokgaven. Men for å kunne hjelpe deg, må jeg spørre: Hvem synes du det er vanskeligst å finne bokgaver til?
Svar i kommentarfeltet, så kan vi hjelpe hverandre med utfordringer og gode tips!
Ukas ord
Også denne uka kommer ordet fra nyhetsbildet. Sist var det Collins Dictionary som leverte nyordet «permakrise». Denne gangen skal vi til hjemlige trakter.
Norsk nyhetsbilde har aldri vært så fullt av droner som nå. Vi som liker lek med ord, kan kose oss med overskrifter som «Droner er i vinden som aldri før».
Fra å være et nyttig og gøyalt nytt leketøy for fotografer, har fotodroner blitt skumlifisert etter Russlands invasjon av Ukraina. Her om dagen fikk jeg et pushvarsel fra NRK Nyheter med et ord jeg ikke har sett før:
Trykk for skrapemodus
Det som er gøy med det norske språket, er at man kan sette sammen stadig nye ord ved å klistre to kjente ord sammen.
Hele nyhetsmeldingen lød:
«Dronetiltalt russer dømt til 90 dagers fengsel».
Ettersom han også ble dømt, følger det på med nyordet «dronedømt». Så kan man utvide på med «dronemistenkt» eller «droneuskyldig».
Og her om dagen ble den norske ambassadøren droneinnkalt på teppet i Moskva fordi russerne mener de er urettmessig droneforfulgt.
Et veldig 2022-ord!
En glemt mesterdetektiv
Ettersom jeg elsker å prakke gode bøker på folk, inviterer Cille Biermann meg fra tid til annen til Åpen bok, hvor jeg får lov å anbefale en bok.
Denne uka sleipa jeg meg til å anbefale intet mindre enn 75 bøker i en jafs. Hvordan?
Jeg anbefalte en krimhelt!
George Simenon har skrevet intet mindre enn 75 krimromaner med politisjef Maigret, og det er en skattkiste av et litterært univers. Selv om Maigret er politisjef i Paris, reiser han ofte ut av byen.
Alle feriene hans blir selvsagt «ødelagt» av et likfunn på feriestedet. Slik tar Simenon oss med rundt i hele Frankrike, til alle klasselag og alle typer miljøer, fra fiskerlandsby til millionærklubb.
Maigret-bøkene er forbilledlig tynne, og har ofte et eksistensielt drag over seg. De er perfekte når du har et lite pustehull.
Norske forlag gir ikke ut Maigret lenger, men bruktbokhandlere har som regel et godt utvalg. Eller sjekk mormors bokhyller! Franske og engelske forlag holder Maigret høyt i aktelse og gir ut bøkene i lekre, moderne utgaver.
En retro og gøyal gaveidé til krimelskere!
SKATTKISTE: Maigret er like fin på alle språk
Foto: Siss Vik / NRKDebutantenes lodd
Er du skjønnlitterær debutant etter 2000-tallet, er det vanskelig å få anmeldelser og oppmerksomhet. Det kommer ut så vanvittig mange bøker nå, og mediene må prioritere de store navnene folk forventer at vi anmelder.
Men, jeg kan love deg at alle kritikere har dårlig samvittighet for debutantene. Når kjøret har roet seg til 1. desember, kaster landets litteraturredaksjoner seg over haugen med debutantbøker på skrivebordet.
Det var Debutant spesial i «Åpen bok: Kritikerne» denne uka, hvor anmelderne fikk løftet fram noen nye, spennende navn.
Selv skal jeg troppe opp på Litteraturhuset i Oslo og se på debutanter lese. Det er 28 stykker over to dager. Jeg lover å plukke ut en favoritt og dele med dere!
Ukas anmeldelser
Blant de anmeldte debutantene i NRK, var det en roman og en sakprosabok som fanget min oppmerksomhet.
Jeg hørte nylig på radio at på vestkanten i Oslo er det flere, særlig yngre mennesker, som tror at «polakk» betyr «håndverker». Det kom fram i tømrer Ole Thorstensens bok «Bare en jobb».
Denne kjipe stereotypien nordmenn har om sine europeiske brødre og søstre blir grundigere undersøkt i debutant Ewa Sapieżyńskas bok «Jeg er ikke polakken din».
Jeg har hørt og lest Leif Ekles anmeldelse, og tror vi er mange som kan ha godt av å få en reality check av denne boka.
- «Engasjerende og interessant om fremmedforakt og diskriminering mot polakker i Norge», skriver Leif Ekle om «Jeg er ikke polakken din» av Ewa Sapieżyńska
Bibelen er verdens beste bok og «Game of Thrones» verdens beste TV-serie, ikke sant? Marta har funnet fram til en debutant som kombinerer et bibelsk landskap med «Game of Thrones»-verdige sexskildringer. Det høres i hvert fall originalt ut!
«Brutalt og vakkert språk», skriver Marta Norheim om «Saltstøttens sønn» av Carl Henrik Berge
Etterlysning: Jury til Lytternes romanpris!
Nå kan du være med å stemme frem vinneren av årets beste roman!
Du trenger ikke være ekspert, men du er en engasjert leser som ikke jobber profesjonelt med bøker.
Slik søker du: Send e-post til romanprisen@nrk.no innen 12. desember. Skriv litt om deg selv og hvorfor du vil være med i årets jury. Juryen velges før jul. Opptak og sending vil foregå i februar/mars i Oslo.
Hva er Lytternes romanpris?
Hvert år siden 1998 har NRK kåret den beste romanen fra året som har gått. NRKs fagjury nominerer 6 bøker og inviterer så et knippe lyttere til å diskutere og stemme fram den beste av dem.
Det UNIKE med denne prisen, er at jurydiskusjonen foregår i et studio og sendes på radio!
Jurydiskusjoner er spennende å følge, siden de setter i gang diskusjoner om hva som gjør en bok BEST. Er det språk, handling, troverdige figurer?
I fjor var for eksempel Erlend Nødtvedts satiriske krimroman «Mordet på Henrik Ibsen» en populær bok i juryen. De fleste syntes den var morsom, gøyalt kommet på og godt skrevet.
Men det var ikke nok til å vinne. Brynjulf Jung Tjønns stillferdige roman om en gutt som lider av omsorgssvikt føltes VIKTIG for juryen.
UTVALGT: To av jurymedlemmene fikk stille spørsmål til forfatteren i studio. Fra høyre: Anett Mykleby, forfatteren sjøl, jurymedlem Robert Bykvist og programleder Cille Biermann
Foto: John Erik Riley / Cappelen DammSå her er sjansen til å bryne ditt litteratursyn mot andre bokelskere, og innflytelse til å dele ut en fin pris til en bok DU mener er best
UPS! Jeg holdt på å glemme en viktig ting. I år har prisen gjennomgått en navneendring. Den heter ikke lenger «P2-lytternes romanpris». Nå heter den «Lytternes romanpris». Så du trenger ikke lenger være P2-lytter engang! :-D
Lykke til med søknaden. Kanskje hører vi akkurat din stemme på radio i februar?
Lest siden sist. Eller hørt, rettere sagt
Det er mye å klandre FIFA for om dagen, ikke minst omplasseringen av VM til DESEMBER!
Ikke bare skal man lage julekort og julekalender og julevaske og gå på julebord og juleplanlegge og lage julegaver, man skal også rekke å se kamp på TV og følge med i all bruduljen som kommer av å ha mesterskap i et land med lav respekt for menneskerettigheter.
Min planlagte VM-boikott røyk tidlig da favorittlaget Frankrike skulle på banen, og nå er jeg relativt oppslukt.
Hvordan skal man rekke å lese noe midt i alt dette styret?
En forkjølelse (min fjerde i høst) kom meg til unnsetning. Jeg måtte legge meg dypt under dundyna og hoste meg ut av elendigheten. Når jeg er syk, har jeg bare lyst på krim, enten på TV eller som lydbok.
Jeg var på jakt etter et nytt navn til krimdietten min, og falt helt tilfeldig over Jørgen Jæger på lydbok-appen.
Etterforskeren i hans politiserie har samme etternavn som meg, og oppleseren hadde fått skryt, så jeg valgte meg en bok der handlingen var lagt til Bergen, min fødeby.
Dere som har lest Jørgen Jæger i årevis, sier sikkert: Velkommen i klubben, din trægost. Og ja, skjønner ikke at jeg ikke har fått lest ham før.
Med unntak av noen språklige krimklisjeer (ansiktet var som forsteinet, han bannet innett, osv.) innfridde romanen. Ikke minst er handlingen i «Karma» drivende og godt uttenkt.
Jæger tar oss med inn i den gamle tyske forlegningen på Korsneset Fort, til et asylmottak på Ytre Fana og ombord i et norsk holk av et skip utenfor Japans kyst. Her står mye på spill, og mange menneskeliv går tapt.
TYSK BUNKER: Det gir ekstra krydde å lese om ekte historiske steder i krimromaner, som denne tyske bunkeren på Korsneset fort
Foto: ForsvarsbyggEn liten trigger warning for hundeelskere, dog. (Pun intended.) Jørgen Jæger har skrevet inn sin egen border collie Birk i krimplottet, samt en koselig golden retriever som forsvinner i natten. Jeg skal ikke røpe hvordan det går til sist.
Nå er jeg frisk igjen, men beredt for neste forkjølelse. Det skal bli flere (lyd) bøker med lensmann Ole Vik på meg!
Takk forresten for mange gode innspill om lydbøker i kommentarfeltet sist uke. Jeg var ikke klar over at man kan låne lydbøker gratis på biblioteket – og nå kan jeg spare noen kroner på å bruke det tilbudet!
En titt fremover
New York Times var først ute med sin liste over årets beste bøker, allerede på tampen av november. NYT er så beinharde at de skjærer ned til en liste med de ti beste som både innbefatter skjønnlitteratur og sakprosa.
Kommentarfeltet på kåringen deres er overraskende grinebitersk. Én bok folk virker enige om at hører hjemme på lista, er «An Immense World». Vitenskapsjournalisten Ed Yong undersøker hvordan verden trer frem med dyrenes sanseapparat. Sikkert et godt gavetips til dyreelskere som leser engelsk.
NYTT BLIKK: Antagelig ser du verden med helt nye øyne etter å ha lest denne boka. Her i britisk og amerikansk utgave.
Foto: Bodley Head/Random HouseNRKs kritikere jobber også intenst med å lese gjennom hele årets bokavling, og velge sine favoritter. I tillegg skal de krangle seg fram til å nominere de seks romanene til Lytterens romanpris. Så det kommer!
Selv har jeg fulgt elleve studenter gjennom et år på nynorskforlaget Samlagets skriveskole for folk med minoritetserfaring. Det har vært øyeåpnende for meg, for studentene, og for forlaget.
Neste uke forteller jeg om mine fordommer da jeg møtte opp på første kurskveld, og hvordan det har gått videre.
Har du ris eller ros eller tips til bokbrevet, send meg en e-post, da vel!
Jeg leser alt og svarer så godt jeg kan, og blir alltid glad for å høre fra dere.
Snakkast!
Siss
Diskutér:
Hvem er den vanskeligste å kjøpe bokgaver til? Har du snertne tips til andre som sliter med å finne en god bok til gretne onkel Arne og emokusina Elba?
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett
