Det må være minst tjue år siden jeg humret over følgende overskrift i den tyske ukeavisa Die Zeit: «Det går en polsk rørlegger gjennom Europa».
Dette var en referanse til den skrekkinngytende setningen «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse» fra Karl Marx' «Det kommunistiske manifest».
Slik jeg husker den, var artikkelen både en problematisering av, og en refleksjon over, EU og Europas åpning østover – og konsekvenser av dette for arbeidsliv og håndverk i de «gamle» medlemslandene.
Slik hadde Zeit-artikkelen en hel del til felles med Ole Thorstensens utmerkede bok «Bare en jobb».
Ei bok jeg nettopp la fra meg som lest, med hodet fullt av tanker og innsikter. Gamle og nye, noen justerte, andre i heureka-format.
Den billige polakk
Mest imponert er jeg over Thorstensens evne til å undersøke og skrive om arbeidsmigrasjon, «polakkarbeid», arbeidskultur, likt og ulikt, på en åpent diskuterende og spørrende måte.
Dette er en arbeids- og skrivemåte som iblant kan se ut til å ligge på sotteseng i vår tid.
«Polakkarbeid» brukes nesten utelukkende i en negativ, gjerne nedlatende forstand. Thorstensen minner om hvordan begrepet oppleves synonymt med «billig».
Men, tidlig i boka skriver han også dette:
Dro til Polen for å jobbe
Jeg leser «Bare en jobb» som undersøkende reportasje og essay på samme tid. Tømrer og forfatter Ole Thorstensen reiste altså til Polen, til Kraków, for å finne seg en jobb.
Det kan høres bakvendt ut, men ideen er glimrende. Resultatet er denne boka.
Kraków har et folketall som ligner Oslo, skriver Thorstensen. Han ønsker å sammenligne så vel det sosiale ved arbeidslivet og hverdagen som holdninger til fag, yrkesstolthet og arbeidsmoral. Hvor forskjellige er den polske og den norske håndverkeren – egentlig?
Språk og arbeid
Thorstensen kan ikke polsk, og mange av de han møter kan lite eller ingen engelsk. Slik opplever han de språklige utfordringene på kroppen, omtrent som polakken i Norge.
Så står da også språk sentralt i denne boka, på flere nivå. Alle fag har et fagspråk direkte knyttet til arbeidsoppgavene og hvordan de skal utføres, skriver Thorstensen:
Den polske tusenkunstneren
Et gjengs bilde av den «polske håndverkeren» er en slags halvlært tusenkunstner som gyver løs på nær sagt ethvert prosjekt.
Maling, muring, snekkerarbeid, legging av rør. You name it, polakken kan det. «Bare en jobb» går inn i denne forestillingen og bekrefter den langt på vei.
Samtidig leter forfatteren etter en forklaring han til dels finner i en tradisjonell holdning til arbeid og håndverk i Polen: Det er lov å forvente mye, også pågangsmot.
Mens den norske holdningen, der fagarbeideren holder seg til ett fag (sitt eget), kan bli sett på som en latskap. Akkurat som å insistere på arbeidstid og skikkelige sikkerhetsforhold.
En god formidler
Leseren har mye å rose Ole Thorstensen og hans formidlingsevne for.
Ett eksempel er måten han forklarer sammenhengen mellom byggebransjens nedgang i produktivitet og bemanningsbyråenes forretningsdrift.
En seriøs entreprenør vil at arbeidet skal utføres skikkelig på kortest mulig tid, med de hjelpemidler og verktøy som står til rådighet.
Bemanningsbyrået selger på sin side arbeidstimer. Jo flere, jo bedre. Jo flere arbeidere på en jobb, desto raskere renner penger inn.
Fordomsfri og viktig
Thorstensens argumentasjon for sammenhengen mellom fagutdannelse og et bedret faglig kunnskapsnivå er også instruktiv og overbevisende.
Skolene er viktige, skriver han og fortsetter:
Det lar seg altså gjøre å diskutere arbeidsinnvandring uten å måtte slå til høyre og venstre, rope opp om oss og dem, og heller styre unna ideologisk kjepphestrytteri.
Også slik er «Bare en jobb» ei viktig bok.
Hei der!
Jeg er frilanser og anmelder litteratur for NRK, både skjønnlitteratur, tegneserier og krim. Les gjerne anmeldelsene mine av «Fars rygg» av Niels Fredrik Dahl eller «Chiquitita» av Pedro Carmona-Alvarez. Her er noen krimbøker som jeg anbefaler deg å lese.
