Joikens rikdom møter samtidskunstens kraft

Årets tema for Festspillene i Nord-Norge er samtidsnært og brennbart. «Hvem har lov til å fortelle historien?» spør festivalen, og festspillkunstner Elle Sofe Sara tar dem på ordet.

Åpningsforestillingen «Vástádus eana – The answer is land» er et tydelig bilde på det. På kaia utenfor Harstad Kulturhus står syv kvinnelige utøvere ikledd hver sin variant av den klassiske lua som hører til den samiske nasjonaldrakten. Med munnbind og ropert danner de ulike formasjoner mens de joiker og holder roperten høyt hevet.

Det er et øyeblikk der urfolkskamp møter kvinnekamp og kunstens kamp mot pandemien. Mer ladet kan det nesten ikke bli.

Sjeldent samstemt

Opprinnelig var forestillingen presentert som en dansejoikvandring i Harstad. Publikum skulle bli med på en gåtur som til slutt endte opp i Harstad kulturhus. Men de knappe hundre meterne mellom danseplassen utenfor Norges arktiske universitet og inngangen til kulturhuset bærer aldri preg av vandring, selv om publikum aldri så mye joikes inn.

Det gjør likevel ikke noe. For det som skjer i Harstad kulturhus er en unik og helt spesiell kunstopplevelse fra et sjeldent samstemt og samspilt ensemble.

Joikens iboende muligheter

Elle Sofe Sara er koreograf, filmskaper og danser. Blant annet lager hun Norges aller første samiske spillefilm i musikalformat. Som festspillprofil i Harstad har hun skapt et verk som tar i bruk både lyder og bevegelse, en danseforestilling omsluttet av et sterkt og mykt klangteppe av joikens iboende muligheter.

Komponist og professor i joik, Frode Fjellheim, utvider opplevelsen av hva joik kan være med komposisjonene han har laget for «Vástádus eana – The answer is land».

Fjellheim forener ulike joiketradisjoner med helt nye komposisjoner.

De to fremtredende vokalistene Sara Marielle Gaup Beaska og Kajsa Balto omfavner joiken på hver sine vis. Og særlig komposisjonene der Balto får hvile i rik vokalklang fra de andre sangerne får tiden i Harstad kulturhus nærmest til å stå stille i noen øyeblikk.

Fjellheim har lang erfaring med å åpne opp joiken for et videre uttrykk, blant annet gjennom bandet Transjoik. Han skrev også musikk til Disney-filmene «Frost» 1 og 2.

Sin egen historie

I starten er scenen badet i et lys som får alle farger til å forsvinne. Alt som befinner seg på scenen, er som hentet ut av et gammelt, gulnet fotografi. Scenografien, som består av ulike tekstiler hengende som trestammer i en skog, er plassert i en litt trang formasjon bakerst på scenen.

Alle utøverne joiker, og alle tar del i de ulike kollektive bevegelsene. De tre danserne med Emilie Marie Karlsen i spissen forteller sin egen historie. Den starter med en ufri, nærmest snublende dansesekvens (Karlsen), der hun gradvis hentes inn av det store kollektivet.

Karlsen gjør en klar og sterk rolle i denne forestillingen.

Kulturelt omsluttende

Mens klangene i musikken stadig utvider seg, vokser en forestilling om samhold frem. Den er drevet av musikken, dansen og et på alle måter samstemt kollektiv på scenen.

Scenelyset endres gradvis slik at fargene på luene og scenografien kommer frem. Samtidig fremstår samholdet som et fenomen som utvider seg på scenen og blir kulturelt omsluttende. Her er spor av russisk tradisjon i de musikalske arrangementene, og det joikes også blant annet på skoltesamisk.

«Vástádus eana – The answer is land» er en dynamisk forestilling, spesielt den delen som foregår innendørs.

Forestillingen er likestilt, det vil si at alle delene forestillingen består av, oppleves like viktige i historien som fortelles.

Selv om tittelen sier at svaret er land, handler «Vástádus eana» også om noe mer og større. Den handler om hva et hjem kan være, og svaret ligger i fellesskapets viktighet. Der flokken din er, der er hjemme.

Festspillprofil Elle Sofe Sara har en del å hente på å utvikle utendørssekvensen som starter forestillingen, for den har potensial til å bli like betydningsfull som det som presenteres fra scenen inne.

«Vástádus eana – The answer is land» er en forestilling et stort publikum burde få oppleve. Når kulturlivet kan gå mer normale dager i møte, håper jeg inderlig noen griper denne unike muligheten Elle Sofe Sara byr på: En liten helaften klangfull magi.

Anbefalt videre lesing: