Treg start i kioskdronningens fotspor

Å få tak i «Sagaen om Isfolket» på biblioteket er ikke lett. Bøkene er rett og slett lest i filler.

I bokstavelig forstand.

Historien om Margit Sandemo er en saga i seg selv. Den svensk-norske forfatteren ble elsket av fansen, som i årene mellom 1982 til 1989 ventet i spenning utenfor kiosken på hver ny utgivelse.

Pocketbøkene ble like lidenskapelig foraktet av (den mannlige) litteraturkritikken.

Pakt med satan

Isfolket lever i en isolert dal i Trondhjems len. I hver generasjon finnes det en person som er etterkommer etter Tengel den onde. Han inngikk i sin tid en pakt med satan i bytte mot spesielle evner.

«Solens sønn» (første bind i trilogien «Isfolkets forbannelse») er en såkalt «prequel».

Hilde Susan Jægtnes fikk et lite gjennombrudd med romanen «Jeg grunnla De forente stater».

Vi befinner oss i det herrens år 1501, altså noen slektsledd før Silje Arngrimsdatter, som Sandemos saga åpnet med.

Dampende erotikk

Sentralt i handlingen står 18 år gamle Hanna Brunodatter, som har arvet sine overnaturlige evner av bestemoren. Som hos alle de «rammede» foregår det en kamp inne i henne mellom godt og ondt.

Samtidig er hun fylt av et voldsomt, gryende seksuelt begjær.

Det erotiske var helt essensielt for Sandemo, og Jægtnes har bestemt seg for å levere på den biten. Hun lesser på med erotikk fra første stund:

Mystisk sjaman

Også de to brødrene Emil og Finno, jevnaldrende med Hanna, sliter med et «stivnet lem» nær sagt hvert eneste kapittel.

I en tid, der mye av samtidskulturen fremstår som temmelig tekkelig er disse overdosene av erotikk, i alle fall på papiret, forfriskende.

Inn på scenen kommer så en skummel og sexy «skridfinne».

Hva vil denne samiske sjamanen med runebommen egentlig i isfolkets dal? Og er det virkelig en bjørn som er skyld i at dyr, og snart også mennesker, blir funnet drept med hjertet revet ut av kroppen?

Deklamerer Håvamål

Jægtnes krydrer handlingen med avsnitt om norsk historie, slik at leseren, akkurat som tegneserien Asterix, får med seg litt historie på kjøpet:

Utdrag fra de norrøne gude- og visdoms-diktene Håvamål, som høvdingen i dalen er glad i å deklamere.

Hun tilfører også krydder som treskjæring og lafteteknikker, og det er aldri feil!

Jægtnes synes fast bestemt på å ta leseren med ut i en parallell virkelighet, også rent språklig. Hannas begjærsobjekt nummer én, høvdingsønnen og treskjæreren Emil har «dype furer» ved munnen.

Hanna «sperrer opp øynene». Et kort skrik «slapp ut av henne», og hun «kvalte et sukk». Klisjeene kommer i det hele tatt så tett at «Solens sønn» kan ende opp med å få kalkunstatus, på samme måte som Aune Sands film «Dis».

Enkelte av replikkvekslingene er så langt unna hva noe levende menneske ville funnet på å si, verken i senmiddelalderen, eller i vår tid.

Inn med teskje

Alle disse aparte ordene og vendingene er jo litt gøy, på en måte, kanskje spesielt lest på en fredagskveld, etter inntak av noen staup med mjød.

Verre er det da at leseren får det meste tvunget inn med teskje.

Kjærlighetsforholdet mellom Emil og Hanna skal startes opp, for så å bli avbrutt opp til flere ganger. Hannas forhold til moren er dårlig, noe som også skal gjentas inntil selv de langsomme av oss har fått det med seg.

I etterordet forteller Jægtnes at «Sagaen om isfolket» reddet henne gjennom ungdomsskolen. At serielitteratur kan ha denne funksjonen for et ungt menneske er det lett å kjenne seg igjen i (jeg kom meg gjennom ungdomsskolen ved hjelp av Morgan Kane og Agatha Christie.)

Det er altså en ektefølt interesse som ligger til grunn.

Motivasjonen til å føre dette universet videre føles ikke spekulativ, slik jeg opplevde det da jeg leste Karin Smirnoffs viderefortelling av Millennium-bøkene til Stieg Larsson.

Men Jægtnes’ største synd, og det må da være en dødssynd i denne sjangeren, er rett og slett at hun blir for omstendelig.

Margit Sandemo hadde for vane å sette punktum etter om lag 250 sider. Her går det vinter og vår (og 420 sider) før vi omsider får bekreftet våre anelser om hvem som står bak all elendigheten i isfolkets dal.

Det er blitt lovet ytterligere to bind. Dersom denne serien skal bli like istykkerlest som originalen, må det innstramminger til.