Berikende og interessant om olje

I Norge har vi et ambivalent forhold til vårt eget oljeeventyr. Dels er det en stolt historie om et lite, ganske fattig land som gjennom en generasjon etablerte seg som en ledende petroleumsprodusent, og som slik ble en av verdens rikeste nasjoner.

Samtidig må vi skamfullt og motvillig erkjenne at utviklingen av vår søkkrike velferdsstat har hatt sine kostnader, og at vi raskt er nødt til å finne andre måter å opprettholde vår velstand.

Det er nettopp denne dobbeltheten, oljen på godt og ondt, det den har vært, og det den ikke lenger kan være, som danner utgangspunkt for «Opplevelser av olje» på Stavanger kunstmuseum.

Utstillingen viser kunstverk av 16 norske og internasjonale kunstnere som på veldig forskjellige måter nærmer seg denne spennende tematikken. Noen gjør det poetisk andre mer polemisk eller aktivistisk. Noen fremhever sosiale eller kulturelle implikasjoner, mens andre er opptatt av det de mer politiske sidene.

Oljen finnes overalt

Mange av kunstnerne som er med i utstillingen kommer selv fra petroleumsnasjoner.

Den norske kunstneren Ane Graff har skapt to vakre, underlige skulpturer.

En av dem likner en grålilla bergkrystall, men ser man nærmere sitter de små krystallene fast i en slags netting.

Som alltid har Ane Graffs arbeider noe lavmælt og underfundig ved seg som fascinerer meg. De er preget av en motsetning mellom noe fiktivt og noe virkelig, det som er skapt og det som er blitt til.

Sterke lydverk

Som en fantastiske lydmalende del av utstillingen kan man oppleve en ny liten diktsamling av den norske forfatteren Øyvind Rimbereid. Den har tittelen «AFTR OJL» og her videreutvikler han det fascinerende fremtidsspråket han skapte med sitt langdikt «Solaris korrigert» i 2004.

Som den gang kombinerer han stavangerdialekt med tysk, engelsk, skotsk og norrønt.

Et annet lydverk er laget av den belgisk-nigerianske kunstneren Otobong Nkanga. Nkanga er opptatt av hvordan vi mennesker utbytter jordklodens ressurser, og slik utarmer den naturen vi selv er fullstendig avhengig av. Sporene av vareproduksjon og handel er et refreng i hennes prosjekt.

I dette verket går man inn i et mørkt rom med et svakt rødt lys i taket. Som betrakter befinner du deg plutselig i en vev av stemmer, en lydklynge der det er vanskelig å skille ut de enkelte setningene. Verket heter «Wetin You Go Do? Oya Na» Som betyr «Hva skal du gjøre? Kom igjen, det haster!»

Med tittelen uttrykker hun to helt forskjellige ting. «Hva skal du gjøre?» kan være uttrykk for maktesløshet, det man sier med et skuldertrekk når man gir opp, mens «Det haster, kom igjen!» maner til handling, det er et utålmodig imperativ.

En hemmelig ønskebrønn

Et verk som fascinerte meg var den iranske kunstneren Shirin Sabahis «Mouthful» fra 2018.

I prosjektet fortelles historien om en kunstinstallasjon bestående av et stålkar fylt med olje, som i mer enn førti år sto permanent utstilt i kunstmuseet i Teheran.

I en film skildrer Sabahi restaureringen av dette verket, der mye av oljen over tid hadde fordampet, og der de fant masse hverdagsgjenstander som folk hadde mistet eller sluppet ned i oljen opp igjennom årene.

Disse tingene har hun renset og pusset og lagt opplyst som smykker i vakre montre. I filmen dveler kamera ved oljen, den vakre, skimrende sorte væsken som er kommet til å bety så mye i vårt moderne samfunn.

Berikelse

Jeg synes utstillingen på fin måte utforsker det store dilemmaet som tematikken rommer; den stolte industrihistorien stilt opp mot klimatrusselen.

Utstillingen peker ikke ensidig på oljen som en trussel, og som et onde, men også på alt oljen har vært for oss, og hva den har betydd for vårt moderne samfunn.

Jeg følte meg beriket og informert etter å vandret blant de mange ulike verkene. Her er det alt fra poetiske til politiske innfallsvinkler; utstillingen stiller en rekke klare spørsmål, men uten verken å påtvinge eller avtvinge oss noen svar.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre: