Anmeldelse

Berikende og interessant om olje

Utstillingen i oljebyen Stavanger sitt kunstmuseum beveger på et av vår tids viktigste dilemmaer: Vårt forhold til oljen.

Christopher Cozier, turbulence, 2019–2021, Ink drawing on paper, string, wood, Courtesy the artist. Fra oljeutstillingen på Stavanger kunstmuseum

Christopher Cozier, turbulence, 2019–2021, Ink drawing on paper, string, wood, Courtesy the artist. Fra oljeutstillingen på Stavanger kunstmuseum.

Foto: Christopher Cozier, turbulence, 2019–2021 / Markus Johansson/Stavanger kunstmuseum
Kunst

«Opplevelser av olje»

Utstilling av verk fra 16 kunstnere

Stavanger kunstmuseum

12. november 2021 - 18. april 2022

I Norge har vi et ambivalent forhold til vårt eget oljeeventyr. Dels er det en stolt historie om et lite, ganske fattig land som gjennom en generasjon etablerte seg som en ledende petroleumsprodusent, og som slik ble en av verdens rikeste nasjoner.

Samtidig må vi skamfullt og motvillig erkjenne at utviklingen av vår søkkrike velferdsstat har hatt sine kostnader, og at vi raskt er nødt til å finne andre måter å opprettholde vår velstand.

Det er nettopp denne dobbeltheten, oljen på godt og ondt, det den har vært, og det den ikke lenger kan være, som danner utgangspunkt for «Opplevelser av olje» på Stavanger kunstmuseum.

Utstillingen viser kunstverk av 16 norske og internasjonale kunstnere som på veldig forskjellige måter nærmer seg denne spennende tematikken. Noen gjør det poetisk andre mer polemisk eller aktivistisk. Noen fremhever sosiale eller kulturelle implikasjoner, mens andre er opptatt av det de mer politiske sidene.

: fra venstre: Monira Al Qadiri, OR-BIT 1-6, 2016-18, 3D printed plastic, automotive paint, levitation module, Approx. 30 x 30 x 30 cm each, Courtesy of the artist; Brynhild Grødeland Winther, Drawings on paper, Dimensions variable, Commissioned by Stavanger Art Museum, Courtesy of the artist.

VARIERT: De 16 kunstnerne utforsker vårt forhold til oljen på svært ulike måter. Fra venstre: Monira Al Qadiri, «OR-BIT 1-6», 2016-18. Brynhild Grødeland Winther, tegninger på papir.

Foto: Markus Johansson / Stavanger kunstmuseum

Oljen finnes overalt

Mange av kunstnerne som er med i utstillingen kommer selv fra petroleumsnasjoner.

Den norske kunstneren Ane Graff har skapt to vakre, underlige skulpturer.

En av dem likner en grålilla bergkrystall, men ser man nærmere sitter de små krystallene fast i en slags netting.

Som alltid har Ane Graffs arbeider noe lavmælt og underfundig ved seg som fascinerer meg. De er preget av en motsetning mellom noe fiktivt og noe virkelig, det som er skapt og det som er blitt til.

Ane Graff: Gut Barin Axix, 2020

OVERALT: Den norske kunstneren Ane Graff er opptatt av oljens tilstedeværelse i våre fysiske omgivelser; den er over alt i våre liv. Det er ikke bare noe vi fyrer med; den finnes i klærne, møblene, maten og medisinene våre. Ane Graff: «Gut Barin Axix», 2020.

Foto: Mona Pahle Bjerke / NRK

Sterke lydverk

Som en fantastiske lydmalende del av utstillingen kan man oppleve en ny liten diktsamling av den norske forfatteren Øyvind Rimbereid. Den har tittelen «AFTR OJL» og her videreutvikler han det fascinerende fremtidsspråket han skapte med sitt langdikt «Solaris korrigert» i 2004.

Som den gang kombinerer han stavangerdialekt med tysk, engelsk, skotsk og norrønt.

Et annet lydverk er laget av den belgisk-nigerianske kunstneren Otobong Nkanga. Nkanga er opptatt av hvordan vi mennesker utbytter jordklodens ressurser, og slik utarmer den naturen vi selv er fullstendig avhengig av. Sporene av vareproduksjon og handel er et refreng i hennes prosjekt.

I dette verket går man inn i et mørkt rom med et svakt rødt lys i taket. Som betrakter befinner du deg plutselig i en vev av stemmer, en lydklynge der det er vanskelig å skille ut de enkelte setningene. Verket heter «Wetin You Go Do? Oya Na» Som betyr «Hva skal du gjøre? Kom igjen, det haster!»

Med tittelen uttrykker hun to helt forskjellige ting. «Hva skal du gjøre?» kan være uttrykk for maktesløshet, det man sier med et skuldertrekk når man gir opp, mens «Det haster, kom igjen!» maner til handling, det er et utålmodig imperativ.

: Otobong Nkanga, Wetin You Go Do? Oya Na, 2020, Multi-channel sound installation, loop 20 min, 28 sec., Courtesy of the artist

RØDT OG MØRKT: Lydverket er et utålmodig rop om handling. Otobong Nkanga, «Wetin You Go Do? Oya Na», 2020.

Foto: Markus Johansson / Stavanger kunstmuseum

En hemmelig ønskebrønn

Et verk som fascinerte meg var den iranske kunstneren Shirin Sabahis «Mouthful» fra 2018.

I prosjektet fortelles historien om en kunstinstallasjon bestående av et stålkar fylt med olje, som i mer enn førti år sto permanent utstilt i kunstmuseet i Teheran.

I en film skildrer Sabahi restaureringen av dette verket, der mye av oljen over tid hadde fordampet, og der de fant masse hverdagsgjenstander som folk hadde mistet eller sluppet ned i oljen opp igjennom årene.

Disse tingene har hun renset og pusset og lagt opplyst som smykker i vakre montre. I filmen dveler kamera ved oljen, den vakre, skimrende sorte væsken som er kommet til å bety så mye i vårt moderne samfunn.

Shirin Sabahi, Mouthful, 2018, Digital, color, surround sound, Farsi, Japanese, English with English subtitles, Courtesy of the artist, Duration: 35 min 53 sec, Pocket Folklore, 2018, Found objects, vitrines. Dimensions variable, Courtesy of the artist.

ESTETISK: Videoinstallasjonen «Mouthful» dveler ved oljens estetiske sider, den svarte, tyktflytende væsken med sine skimrende regnbuesjatteringer. Shirin Sabahi, «Mouthful», 2018 og «Pocket Folklore», 2018.

Foto: Markus Johansson / Stavanger kunstmuseum

Berikelse

Jeg synes utstillingen på fin måte utforsker det store dilemmaet som tematikken rommer; den stolte industrihistorien stilt opp mot klimatrusselen.

Utstillingen peker ikke ensidig på oljen som en trussel, og som et onde, men også på alt oljen har vært for oss, og hva den har betydd for vårt moderne samfunn.

Jeg følte meg beriket og informert etter å vandret blant de mange ulike verkene. Her er det alt fra poetiske til politiske innfallsvinkler; utstillingen stiller en rekke klare spørsmål, men uten verken å påtvinge eller avtvinge oss noen svar.

Fra venstre: Farah Al Qasimi, Arrival, 2015-2021, series of archival inkjet prints mounted on vinyl wallpaper, Courtesy of the artist and The Third Line, Dubai, Helena Anrather, New York; Kiyoshi Yamamoto, Fantasia, descoberta e aprendizagem, 2021, In collaboration with Gandaia Arts/Mariana Rabello Pinho, Commissioned by Stavanger Art Museum, Courtesy of the artist; Shirin Sabahi, Mouthful, 2018, Digital, color, surround sound, Farsi, Japanese, English with English subtitles, Courtesy of the artist, Duration: 35 min 53 sec, Pocket Folklore, 2018, Found objects, vitrines. Dimensions variable, Courtesy of the artist.

VARIERT: De 16 kunstnerne utforsker vårt forhold til oljen på svært ulike måter. Fra venstre: Farah Al Qasimi, «Arrival», 2015-2021. Helena Anrather, «New York»; Kiyoshi Yamamoto, «Fantasia, descoberta e aprendizagem», 2021. Shirin Sabahi, «Mouthful», 2018 og «Pocket Folklore», 2018

Foto: Markus Johansson / Stavanger kunstmuseum

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst i NRK. Les gjerne videre om hva jeg synes om nye Munchmuseet eller nye Deichmanske i Oslo. Se også hvordan det var å bruke luktesansen på «RE________»-utstillingen til Sissel Tolaas på Astrup Fearnley Museet.

Anbefalt videre: