Slik går Norge fra å være miniputt til gigant på klimastatistikken
De neste ukene skal folk fra hele verden samles for å diskutere løsninger på klimakrisen, under klimatoppmøtet i Glasgow.
Hva blir Norges bidrag i den globale dugnaden? Spiller det egentlig noen rolle hva lille Norge gjør, når andre land slipper ut mye mer klimagasser enn oss?
Vi har tatt en titt på tallene, for å forstå de norske utslippene og sammenligne dem med andre land.
Det vi fant kan overraske. Eller provosere. Eller engasjere.
Tallene er laget med hjelp fra Robbie Andrew ved Cicero og Global Carbon Project.
Ulike måter å regne på
La oss starte med tallene som brukes oftest. Søylene under viser hvor mange tonn CO₂ hvert land slipper ut innenfor egne landegrenser. Det er disse utslippene hvert land arbeider for å kutte, og tallene rapporteres inn til FN.
Sammenlignet med USA blir vi veldig små.
Det samme skjer når vi sammenligner med Russland, Kina og Storbritannia.
Ikke så rart noen mener at Kina må få opp farten og kutte utslipp.
Kina er det landet i verden som slipper ut mest CO₂. Sammenlignet med dette er Norge virkelig en miniputt, der vi ligger på en 61. plass.
Men hva skjer om vi deler utslippene på antall mennesker i de ulike landene?
Da klatrer nordmannen på statistikken.
Du og jeg går forbi både kineseren og briten, når vi deler utslippene per innbygger.
Men dette er bare én måte å regne på. Husk at disse tallene handler om hva hvert land slipper ut innenfor egne landegrenser.
Nå skal vi snu på det:
For noen land selger mye olje og gass til utlandet. Slik som Norge. Dette gir store utslipp utenfor egne landegrenser.
Omtrent slik fordeler norske utslipp seg, om vi sammenligner utslipp innenfor egne landegrenser med utslipp utenfor landet:
Utslipp ute i verden blir ikke ført på vår statistikk. Men hva om vi tar tallene inn i statistikken likevel, og gjør det samme for alle land som selger olje og gass til andre?
Da blir Norge verdens 16. største utslippsnasjon. Kina, USA og Russland ligger fortsatt over oss, mens Storbritannia ligger under oss.
Og så deler vi på antall innbyggere i de ulike landene.
Slik så tallene ut med den forrige regnemåten (utslipp innenfor landegrensene).
Slik blir de når vi ser på utslipp i andre land.
Utslipps-nordmannen har vokst.
Regnet på denne måten blir nordmenn utslippsgiganter. Vi er større enn både kineseren, amerikaneren, russeren og briten.
Bare innbyggerne i tre land slipper ut mer enn oss: Qatar, Kuwait og Brunei.
Men har egentlig Norge noe ansvar for utslipp i utlandet?
Juss og moral
Juridisk sett har ikke Norge noe ansvar.
Hvert land er bare ansvarlig for utslippene som skjer innenfor sine grenser. Det er disse tallene som blir rapportert til FN og EU. Og det er disse utslippene landene blir enige om å kutte på klimatoppmøter som i Glasgow.
Selv om Norge ikke har juridisk ansvar for utslippene, mener noen vi har et moralsk ansvar for dem.
– Det har lenge vært et paradoks at Norge på den ene siden er en stor oljeeksportør og på den andre siden skal være ledende i klimaarbeidet, sier forsker Bård Lahn ved Cicero.
Måten vi rapporterer utslippene på gjør et slikt skille mulig, ifølge forskeren.
– Men det har blitt vanskeligere og vanskeligere å opprettholde det skillet, nettopp fordi vi vet hvor begrensa det globale karbonbudsjettet er, sier Lahn.
Robbie Andrew (Cicero), som har hjulpet NRK med å finne tall til grafene, mener at et lands klimaansvar er summen av innenlands og eksporterte utslipp.
– Det er flere måter å se dette på. Alle spiller inn til spørsmålet om hva et lands ansvar er, sier han.
Mener rikdom forplikter
Leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, mener Norge lurer seg selv og resten av verden hvis vi bare snakker om å kutte utslipp innenlands.
– Det er nettopp Norge og land som har blitt rike på olje og gass som har mulighet og moralsk ansvar for å kutte ekstra, sier han.
Sammen med Natur og Ungdom gikk Greenpeace til sak mot Norge, fordi de mener vi har ansvar for utslipp forårsaket av norsk olje og gass i utlandet. De tapte både i tingretten, lagmannsretten og i høyesterett.
Nå har de sendt søksmålet til Strasbourg i håp om at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal ta saken.
– Hovedfokus bør være på egne utslipp
Verden har blitt enig om at utslipp innenfor landegrensene er det som gjelder. Likevel er det ingenting i veien for å sette andre typer utslippsmål.
Det mener professor Knut Einar Rosendahl ved Norges biovitenskapelige universitet.
– I Parisavtalen er det fullt mulig å legge inn den typen aktiviteter. Paris er nedenfra og opp, hvert land velger hvordan de vil kutte.
– Jeg mener likevel at hovedfokus bør være på egne utslipp, men kutt i norsk oljeproduksjon kan trekke verden et lite skritt i riktig retning, sier han.
Oljeministeren: – Vi må utvikle oljeindustrien
Norge har ikke noe ansvar for utslipp i utlandet som kommer fra norsk olje og gass. Det sier oljeminister Marte Mjøs Persen (Ap).
– Ikke ifølge Parisavtalen. Der har vi ansvar for de utslippene som vi har på norsk sektor.
Også Persen kjenner på et moralsk ansvar.
– Det moralske ansvar jeg kjenner på handler om at vi må få fart på utviklingen av ny grønn teknologi, og vi må erstatte fossil energi med fornybar energi. Da har norsk olje- og gassindustri mye viktig kunnskap.
– Menneskene og teknologien er viktig for at vi skal få til det grønne skiftet. Da kan vi ikke bare avvikle, vi må også være med å utvikle industrien, sånn at vi får til teknologiskiftet.
Denne saken er oppdatert med følgende presiseringer etter publisering:
- Teksten på fjerde grafikk-element er endret fra «inkluderer utslipp i andre land» til «ser på utslipp i andre land», for å understreke at eksporttallene kun gjelder eksport.
- Tekst endret om at miljøorganisasjonene tapte i lagmannsretten. Lenke lagt til artikkel som utdyper.
- Lagt til setning om at «Kina, USA og Russland ligger fortsatt over oss, mens Storbritannia ligger under oss» i avsnittet om eksport pr. land.