Hopp til innhold
Anmeldelse

Gåtefull gigant

Kaster nytt lys over en av det tjuende århundrets viktigste kunstnere.

Louise Bourgeois: «Imaginære samtaler»
Foto: Christopher Burke / The Easton
Foto: Christopher Burke / The Easton
Kunst

Louise Bourgeois: «Imaginære samtaler»

Nasjonalmuseet, Oslo

6. mai–6. august 2023

I Slottsparken i Oslo ruver for tiden en gigantisk edder­kopp i bronse og rustfritt stål.

Den er ti meter høy og nesten like bred, med tynne, leddede ben, og med buken full av hvite marmor­egg.

Gigant­skulpturen er utformet av den internasjonalt anerkjente fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois (19112010), og inngår som en del av en større retrospektiv utstilling på Nasjonalmuseet.

Installasjon i Slottsparken.

IØYNEFALLENDE: Skulpturen vil forhåpentlig inspirere til et besøk på utstillingen. Louise Bourgeois er mye mer enn disse kjempeedderkoppene, som hun er blitt så kjent for. Denne står utstilt i Slottsparken i Oslo nå om dagen.

Louise Bourgeois: «Imaginære samtaler»

HYLLEST: Edderkoppen er en hyllest til Louise Bourgeois' mor. Som bilde på den gode moren er edderkoppen den som spinner og vever sin beskyttelse omkring avkommet, men den har også en uhyggelig side, som noe som kan fange, forgifte og fortære deg.

Foto: Maximilian Geuter / The Easton

Nasjonal­museets store, åpne lyshall er for øyeblikket forvandlet til et intimt galleri med små rom på rekke og rad.

Her foldes hele Louise Bourgeois mangfoldige kunstner­skap ut, fra hennes gåtefulle, surrealistiske malerier, formsterke, abstrakte skulpturer, til fascinerende og groteske installasjoner.

Fra utstillingen «Imaginære samtaler» med Louise Bourgeois.

UHYGGE: Et av flere sterke fortvilelsesverk du finner på utstillingen. Louise Bourgeois: «Untitled» (1946/47).

Foto: Christopher Burke / The Easton

Louise Bourgeois var en aktiv kunstner på den amerikanske kunstscenen helt fra 1940-tallet, men vant anerkjennelse først mot slutten av livet.

I 1982 ble hun, som den første kvinnelige skulptør noensinne, viet en omfattende retrospektiv utstilling på MOMA.

På Venezia­biennalen i 1999 ble hennes navn brakt ut til hele den globale kunstverdenen.

Louise Bourgeois

OPPDAGET SEINT: Den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois åpnet sin første utstilling i 1945, men fikk sitt internasjonale gjennombrudd først i 1982.

Foto: Philipp Hugues Bonan, The Easton Foundation, BONO

Myteomspunnet

Louise Bourgeois er en sjeldent myte­omspunnet kunstner.

Hun er ofte betraktet som en outsider som skapte sine egenartede ting løsrevet fra kunsthistorien, og på siden av samtidens kunstliv.

Hun betegnes gjerne som en traume­kunstner og arbeidene tolkes gjennomgående i lys av biografien hennes.

Med «Imaginære samtaler» ønsker Nasjonal­museet å bryte med dette ensidige, og til dels feilaktige, fokuset.

Her skaper de en omfattende kronologisk presentasjon av Bourgeois, der hennes mange ulike verksgrupper er stilt opp mot eldre og samtidige kunstnere.

Fra utstillingen «Imaginære samtaler» med Louise Bourgeois.

KROPP: Gjennom flere interessante dialoger ser vi Bourgeois sin dype interesse for kropp både som noe vakkert og motbydelig. Hun ville bryte med forestillingen om kvinnen som en dukke eller skinnende marmorskulptur.

Fra Louise Bourgeois: «Imaginære samtaler».

BÅDE OG: Bourgeois er opptatt av å undersøke kroppens skjønnhet og heslighet. Ofte har skulpturene henne noe påtrengende kroppslig. Her blant annet koblingen mellom et kjøttbein og en penis.

Fra utstillingen «Imaginære samtaler» med Louise Bourgeois.

KONSTANT TILSYN: Mens en mann kan være hårete fra isse til fotsåle, må en kvinne peele, barbere, strigle vekk alt som kan minne om at kroppen hennes er en levende, flytende organisme.

Fra utstillingen «Imaginære samtaler» med Louise Bourgeois.

TIL ØRENE: Denne celle-installasjonen er viet hørselsansen. Inni et bur henger det ulike tekstiler, som klær til tørk, en edderkopp på veggen og underlig formløst hvitt vesen med lange, hareliknende ører.

Fra utstillingen «Imaginære samtaler» med Louise Bourgeois.

DE VOKSNES FEST? Kanskje handler det om hvordan barnet lytter til voksne hemmelighetsfulle samtaler? Installasjonen har en sterk spenning mellom opplevelsen av en skjermet og beskyttet virkelighet, og noe vondt, innestengt og klaustrofobisk.

Utstillingen viser oss tydelig at Bourgeois var alt annet enn en outsider.

Jeg har i grunnen aldri personlig ergret meg over den biografiske lesningen av Bourgeois.

Likevel var det forfriskende og befriende at i stedet for å sette søkelys på morens sykdom og farens utroskap, forstås kunsten hennes her i lys av modernismens ulike avantgarde­strømninger.

Fra Louise Bourgeois: «Imaginære samtaler»

RETTER OPP INNTRYKKET: At Louise Bourgeois sto midt i tidsstrømmen, ser vi særlig tydelig i hennes abstrakte skulpturer fra 1940- og 1950-tallet. Her kan vi se et klart slektskap med modernistiske skulptører.

Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

Forvandling av kvinnekroppen

En spennende verks­gruppe som viser hennes kobling til den feministiske tradisjonen, er «Femme Maison»-serien.

Dette er klaustrofobiske fremstillinger av kvinne­kropper fanget i ulike former for arkitektur.

Her får vi se hvordan hun henter inspirasjon fra blant andre Picasso, som også skapte liknende forvandlings­motiver.

Fra utstillingen «Imaginære samtaler» med Louise Bourgeois.

SNUSER PÅ SURREALISME: De tidlige maleriene og tegningene i serien «Femme Maison» viser hvilken nærhet Bourgeois hadde til den europeiske avantgarden, ikke minst surrealismen. Louise Bourgeois «Femme maison», 1946–1947.

Foto: Christopher Burke / The Easton

Men der Picasso lot kvinnen bli en fugl eller en blomst, og på mange måter opprettholdt et patriarkalsk blikk på det kvinnelige, er det mer brodd og ambivalens hos Bourgeois.

I hennes koblinger av kropp og arkitektur ser vi kvinnen i husarrest, som en slave av en husholdning og et hjem:

Som en kropp som vokser ut av interiøret og går i ett med møbler og tapeter.

Men huset og dets mange rom og ulike etasjer symboliserer kanskje også forskjellige sinns­stemninger: Et mørkt loft eller en kjeller kan være bilde på alt det vi har glemt og fortrengt.

Fra utstillingen «Imaginære samtaler» med Louise Bourgeois.

VELBEKOMME: Ødeleggelsen av faren er en skinnende rød installasjon der et bord er fylt med det som likner kroppsfragmenter. Det er et estetisk og aggressivt uttrykk for opprøret mot den patriarkalske kulturen. Ideen her er et taffel der faren rett og slett fortæres. Louise Bourgeois: «The Destruction of the Father» (1974-2017).

Foto: Ron Amstutz / The Easton

Kudos til kuratorene

«Imaginære samtaler» er en vakker og fascinerende utstilling proppfull av kunnskap.

Ikke bare kaster den nytt og interessant lys på et svært viktig kunstner­skap, den gir oss også et rikt innblikk i en rekke andre kunsthistoriske og samtidige prosjekter og strømninger uten å tape hovedpersonen av syne.

Utstillingen er faglig interessant uten at den ekskluderer de brede lag.

Rett og slett et strålende stykke kuratorarbeid!

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om KunstsiloNasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «Sylkvasse sting» av Britta Marakatt-Labba. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.