Jim Gaffigan er en av USAs mest populære komikere, og har holdt det gående med soloforestillinger siden 2001.
Han har bemerket seg som en ren komiker, og tyr aldri til bannskap og drøy humor, og har med det etablert seg som en folkelig og familievennlig komiker.
Nå er hans nyeste Netflix-special her, «Comedy Monster».
Nok pandemi
Forestillingen åpner med 10–15 minutter pandemiprat. Som humoranmelder må jeg nesten oppfordre pandemien til å bli ferdig snart, så man kan slippe å høre alle disse mer eller mindre like pandemivitsene i hver eneste forestilling.
Så klart er det utfordrende å skrive materiale når det eneste man har opplevd de siste to årene er restriksjoner og isolasjon, men nå må det snart være tomt for koronaobservasjoner, altså.
Heller ikke rutinerte Jim Gaffigan evner å bringe noe nytt til bords, og når han tar seg såpass god tid til å diskutere et tema så godt som alle på kloden har diskutert ferdig, går lufta ut av «Comedy Monster»-ballongen allerede fra starten.
SMAKEBIT: Se traileren for showet.
Lite utfordrende
Etter en liten evighet går Gaffigan omsider videre fra pandemien, og videre til andre kjente og kjære standup-temaer: Religion, egen vekt, bæsjebleier og «kona er skummel».
Her er det svært lite materiale som utfordrer, og bare enkelte vitser som har et overraskende element.
At milliardærer som reiser til verdensrommet minner om 5-åringer som blir rike er for eksempel en ikke så halvgæren observasjon, men Gaffigan bruker den på den mest innlysende måten, uten å avsløre for mye.
Materialet i «Comedy Monster» er rett og slett for uambisiøst og konvensjonelt til å kunne frembringe en eneste ettertanke.
Etter boka
Jim Gaffigan får likevel hjelp av rutinen sin underveis. Når man skal formidle plattheter hjelper det at du har gjort det i over 20 år.
Timing og levering er skreddersydd denne typen materiale, og rent teknisk er det ikke mye Gaffigan gjør galt.
Han byr på tullestemmer, spesielt når han snakker til seg selv utenfra, som er et velkjent grep i sjangeren.
Det er en gjentagende faktor i forestillingen: En rekke velkjente grep brukes til å fortelle velkjent vitsemateriale. Dette er standup etter boka, bare at boka ble skrevet av en snill barnehageonkel for mange år siden.
Vil du ha med en vits om Hawaii for eksempel, så holder det å si «aloha» feil. «Hallo-a» er vel morsomt nok, det?
Mangler nyskaping
Materialet her er så slapt og velbrukt at det er vanskelig å hente ut noe gledelig, så da får man se innover i stedet.
Er du glad i standup som aldri prøver å utfordre deg eller få deg til å tenke? Kanskje du attpåtil syns en flamme-emoji er nytt og eksotisk? Da har du kommet rett.
Jeg savner en tradisjonell standupkomiker i Netflix-segmentet som utfordrer formatet, forventningene og som skriver utfordrende materiale, men inntil videre virker det som om det er som å tro på julenissen. Dessverre.
Hei!
Det er jeg som er Espen. Jeg er frilanser som skriver om musikk og humor for NRK. Du finner alt det nyeste på nrk.no/anmeldelser.
Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.
