Storslagen rom-opera

Snakk om å gi fansen nøyaktig det de vil ha. Etter å ha håndtert den massive «Halo»-merkevaren som en varm potet i «Halo 4» og «Halo 5», er den ikoniske Master Chief tilbake der han hører hjemme.

På en ringverden skapt av en eldgammel sivilisasjon. I et mysterium, omgitt av stilig arkitektur og teknologi. Og med barske fiender på alle kanter og menneskehetens fremtid som innsats.

Det er noen iboende utfordringer i det å levere på fansens bestilling. Det kan legge en bremsekloss på kreativitet og nyskapning. Men det virker virkelig som om det er dette spillet 343 Industries har hatt lyst til å lage siden de overtok «Halo» fra Bungie i 2010.

Nyoppdaget ringverden

Vi befinner oss på en nyoppdaget ringverden, Zeta Halo. En enorm konstruksjon med natur og atmosfære vi kjenner igjen fra vår egen hjemplanet.

Krigen mot The Covenant er tapt, medsoldatene til Master Chief er utryddet, Cortana – hans trofaste AI-følgesven – er død.

Den brutale Covenant-hæren The Banished leter etter en mystisk hemmelighet som er skjult på Zeta Halo. Hvis de finner den, kan det bety menneskehetens utslettelse.

Selvsagt trosser den stoiske supersoldaten Master Chief de umulige oddsene. Han starter jobben med å stanse The Banished, og får følge av en sjarmerende pilot og en ny, kvinnelig kunstig intelligens-skapning.

«Halo Infinite» er på mange måter det som kommer etter at noen trekker et dypt pust midt i en spennende fortelling.

Det er fare for at spørsmålene tårner seg opp. Hvem er The Covenant? Hva er disse kjemperingene? Hvem var The Forerunners? Hva har Cortana gjort? Hva er Master Chiefs rolle i det hele?

Belønning til fansen

«Halo Infinite» er tungt forankret i tidligere spill, og refererer ofte til store hendelser i serien. En åpenbar belønning til alle oss som har vært med i 20 år, men det er såpass ryddig fortalt at jeg tror nye spillere også vil få med seg det meste.

Det mest gledelige med «Halo Infinite» er uansett at vi er tilbake til utforskings- og oppdagelsesgleden fra de første «Halo»-spillene. Vi blir servert en heftig rom-opera med flotte omgivelser, spektakulære hendelser og en dramatisk historie som er stappfull av vendinger og avsløringer.

343 Industries slår en strek over det delvis feilslåtte «Halo 5» og vender tilbake til seriens røtter. Innpakningen er kanskje litt kalkulert og kommersielt forankret, men det er dyktig og inderlig presentert.

For det kan virkelig ikke være lett å finne på nye, pirrende hemmeligheter i «Halo»-mytologien. Følelsen av å lande på en av disse ringverdenene for aller første gang vil trolig aldri kunne gjenskapes, og jeg synes både fiendene, kompis-forholdet til piloten og noen av historievendingene er litt vel kraftfullt konstruerte.

Jeg blir allikevel revet med. Suget etter å se hvor det bærer er ganske sterkt. Jeg har det gøy i de herlige kampene og koser meg med utforskingen. Da har jo tross alt utviklerne gjort en godkjent jobb her.

Åpen verden

Jeg synes til og med det fungerer helt fint med introduksjonen av en diger, åpen verden. Dette var jeg skeptisk til i forkant, jeg fryktet at det å kunne fyke hit og dit på kartet, og gjøre små og store oppgaver, ville fjerne fokuset fra historien.

Men denne delen av opplevelsen er i stor grad helt valgfri. Man låser riktignok opp nye kjøretøy, våpen og egenskaper hvis man rydder vekk de brutale Banished-soldatene fra kartet, men du kan fint gå rett på historien hvis du ønsker det.

Jeg gjorde i alle fall det. Men jeg tok noen solide avstikkere. For det er en utrolig flott verden å være i dette her – en diger, vakker verden med stilig Forerunner-arkitektur og nydelige omgivelser. Det hele akkompagnert av et fantastisk lydspor og heftige opplevelser.

Det er sånn «Halo» skal være!

Ikke minst kan du også finne kosmetiske gjenstander til flerspillerdelen av «Halo Infinite» mens du utforsker kartet, og den delen av spillet er verdt noen linjer den også.

Enormt potensial

«Halo Infinite» er nemlig stykket opp i to deler. Enspillerdelen, som du enten må betale for eller laste ned via abonnementstjenesten Game Pass, og flerspillerdelen, som er helt gratis på både PC (Windows Store og Steam) og Xbox-konsollene.

En åpen beta av flerspillerdelen ble lansert for et par uker siden, og selv om det er elementer i progresjonssystemet og kosmetikk-butikken som har måttet tåle noe kritikk, har den faktiske spillopplevelsen blitt svært godt mottatt.

Flerspillerdelen av «Halo Infinite» har i dag løftet serien tilbake til det nivået det var på i glansdagene. Potensialet for fremtiden er enormt.

Når man kombinerer det med en absolutt godkjent historiedel, er det gledelig å kunne slå fast at «Halo» fortsatt er både engasjerende og deilig relevant 20 år etter det første møtet med Master Chief.

Vi er ikke helt tilbake til magien fra Bungie-dagene, men vi er faktisk ikke så langt unna. Det er mer enn jeg turte å håpe på i forkant.

PS: «Halo Infinite» lanseres onsdag 8. desember. Tilgang til enspillerdelen er levert av Microsoft.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: