«Gutteboka» har de samme kvalitetene som forløperen, «Jenteboka». Illustrasjonene til Magnhild Winsnes er fortsatt smakfulle og iøynefallende. Legeduoen Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl skriver lettfattelig og med en leken autoritet.
Boken er et overflødighetshorn av et oppslagsverk og tar for seg alt fra hår og svette, pung og testikler til kjærlighet, sex og den smarte «nærhetsstigen» – en veiledning i å ta hensyn til egne og andres grenser ved å gradere ulike former for nærhet fra klemming til kyssing og videre til ulike former for sex.
«Ah! Hadde jeg bare visst dette da jeg var yngre», tar jeg meg selv i å tenke flere ganger.
Ta gråten tilbake!
I kapittelet om følelser viser legeduoen hvordan følelser lages i hjernen og påvirkes av kjønnshormoner. De forklarer hvor viktig det er å verdsette og anerkjenne også vanskelige følelser som sinne og tristhet. I en «funfact-boble» lærer vi at gråt tidligere i historien ble sett på som mandig. Jeg tenker på hvordan Akilles, den stauteste av alle helter, gråter som bare det i eposet Iliaden.
«Vi synes tiden er inne for å ta gråten tilbake!» skriver legene. «Ja!», applauderer denne anmelderen.
Gode ingredienser
Den detaljerte gjennomgangen av kroppens mange forandringer vil kunne trøste mangt et urolig hjerte. Her finnes en kur mot kjærlighetssorg og gode råd til hvordan man går frem når man vil kysse noen. Å kritisere denne boken blir som å kritisere fredagstacoen. Her er jo alle de gode ingrediensene på plass! Tillat meg allikevel å pirke litt i maisen.
Puberteten er også livsfasen der dypere eksistensielle spørsmål kan gjøre seg gjeldende. Hvorfor er vi på jorden? Finnes det en mening? Vi kan selvfølgelig ikke forvente at legene skal gi noe fasitsvar, men noen refleksjoner kunne ha beriket boken. På godt og vondt formidler boken et utpreget naturvitenskapelig blikk på verden.
Å runke eller ikke runke
Begrensningene i det naturvitenskapelige blir tydelig i kapitlet om onani. «Det er ingen grunn til å la være», skriver legeduoen entusiastisk. Det er ikke måte på hvor sunt og morsomt onani er. Det er prisverdig å motvirke flere hundre års skrekkpropaganda om onaniens syndighet, men innfallsvinkelen virker allikevel overfladisk. Legene nevner at enkelte kan føle skam og tomhet etter utløsning, men gjør seg ingen dypere tanker. «Etter samleie er ethvert dyr trist», sier et gammelt latinsk ordtak. På fransk kaller man orgasmen for «den lille død». Begge disse ordhellene peker på et større alvor. Hos Brochmann og Dahl derimot er utløsning og orgasme bare gøyalt.
Dessuten finnes det mye informasjon og ulike strømninger på nett, som for eksempel den omdiskuterte «no-fap»-bevegelsen som påstår at å ikke onanere gir økt energi og klarhet. Disse effektene er ikke dokumentert i forskning, men å ikke nevne dette fremstår likevel som en unnvikelse. Særlig når ungdommen allikevel møter denne informasjonen på internett.
Ulest i hyllen?
Og dette leder oss til det mest presserende spørsmålet: Kommer målgruppen til å lese boken?
Vi vet at ungdommer og særlig gutter leser mindre enn før. Dette kan bli bestselgeren som foreldre og anmeldere hyller, men som blir stående ulest i hyllen. Google og YouTube er mektige konkurrenter, og nettopp derfor er bokens verdi udiskutabel. Papirbokens ro gir en sårt tiltrengt stillhet og tyngde til alvorlige temaer. For eksempel er den medfølende og ikke-dømmende forklaringen av pornografiens illusjoner gull verdt å lese «offline».
Både foreldre og lærere kan altså trygt «pushe» denne boken på de unge lovende og gi dem anledning til å bli kjent med boken.
Men for at boken skal få en ekte klassikerstatus, er den avhengig av den genuine, lystdrevne lesningen. Og akkurat det blir helt og holdent opp til gutta.
Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.