Anmeldelse

Spennende ungdomsroman fra krigen

Dramatikk på liv og død preger Harald Rosenløw Eegs nye ungdomsroman. Dette er en god bok som kan bli en minst like god film.

Bokomslag "Gutten i mørket" og Harald Rosenløw Eeg
Foto: Niklas Lello / Aschehoug forlag
Bok

«Gutten i mørket»

Harald Rosenløw Eeg

Ungdomsroman

2021

Aschehoug

Han kan jo dette til fingerspissene, Harald Rosenløw Eeg: Lage manus til storslåtte filmer som tør gå inn i alvorlige temaer. «Hawaii Oslo», «De usynlige» eller «Kongens nei» er bare noen av titlene han har på samvittigheten. Sammen med regissør Erik Poppe har han laget noen av Norges beste og mest sette filmer de siste årene.

Enda mer dreven er han i å skape fortellinger som skal inn mellom to permer.

Jeg mener han er en av Nordens aller viktigste ungdomsbokforfattere. Han har en tilstedeværelse som er sjelden. Han har blikk for avgjørende situasjoner og behersker et språk andre forfattere bare kan drømme om. Nå er det gått fem år siden hans forrige ungdomsbok, «Kvartinger», og vi er mange som har ventet på noe nytt.

Så viser det seg at noe nytt, er noe gammelt. Med det mener jeg at rammen er velkjent, tiden som beskrives er langt fra vår egen. Ikke dermed sagt at dette ikke engasjerer. I «Gutten i mørket» står det om livet. Og leserne er nødt til å følge med, fra side til side.

Tydelige fronter

En av styrkene ved Harald Rosenløw Eegs bøker er at du aldri vet hvor vi skal hen eller hvordan det går. Denne gangen er rammene lagt på en helt annen måte. Krigen i Oslos gater er grundig dokumentert både i film og bøker. Dermed blir også skjellettet i fortellingen tydeligere definert. Både typetegningene og formatet blir mer forutsigbart. Må det bli sånn, når det er noe så polariserende som en faktisk krig det er snakk om? Og kan den gjennomførte bruken av genre-elementer være et kvalitetsstempel like mye som en innvending?

Min innvending er mer en registrering av premissene enn en kritikk, for «Gutten i mørket» er en skikkelig god ungdomsroman. 15 år gamle Johan har sluttet på skolen for å bli sykkelbud. Året er 1942, det er krig i Oslo, og Johan og moren karrer seg gjennom krigsdagene etter at farens båt ble senket av tyskerne.

Så oppdager Johan en ukjent mann i leiligheten. Moren skjuler en sabotør, og Johan blir – til tross for sin unge alder – innlemmet i hemmeligheter som kan bli farlige for ham.

Som sykkelbud kan han bevege seg rundt i byen uten å vekke oppsikt. Men hvem kan han stole på?

Vilt visuell

Harald Rosenløw Eeg starter fortellingen som i en film, høyt oppe i luften, hos en due på et hustak, for så å suse ned til en prikk i Uelands gate. Den prikken er Johan på sykkelen.

Duene spiller en rolle gjennom hele romanen, slik kaninene i bakgården gjør det. For hvordan kan Johan være modig og sterk når det virkelig gjelder, hvis han ikke engang våger å ta livet av en kanin de skal ha til middag? Symbolikk er ikke truende hos Rosenløw Eeg, med den inviterer han som oftest til større refleksjon hos leserne.

Her er nok av spennings-ingredienser: En mor som vil si minst mulig, en sabotør som røper altfor mye, en kjøpmann som er litt for nysgjerrig og en rival som vil fikse de beste sykkeloppdragene og som spiller fotball med tyske soldater på fritiden.

Og her er Emma, den mystiske og rike jenta i den store eplehagen.

Plotet er gjenkjennelig. Med Rosenløw Eegs sans for scener og miljøskildringer omformer romanen seg nesten til en film. Jeg kan i alle fall se den tydelig for meg. Og kanskje vil unge lesere nettopp sette pris på en så tydelig og filmatisk fortelling.

Språk som sitrer

Harald Rosenløw Eeg er en effektiv forteller. Åpningen har jeg nevnt. Scenene med kaniner og duer likeså. Detaljene fra det krigsrammede Oslo popper frem som knopper om våren. Om en bygning i sentrum heter det: «Inngangsdørene er svære som låvedører, de er skjært ut av et eventyr».

Her kutter Rosenløw Eeg det sammenlignende som i den andre setningen, dørene er skåret ut fra et eventyr, ikke som om de var skåret ut. Og de er dessuten skjært, ikke skåret. Johan snakker som en 15 år gammel gutt skal.

Når Johan beskriver syklingen i Oslogatene en kald høstkveld, sier han at det høres ut «som jeg kjører i sukker». Forfatteren tar oss med på innsiden av opplevelsene, vi er med på følelsene til han som eier dem.

«Gutten i mørket» viser oss en unggutt fra en tid som var vel så hardt prøvet som vår egen. Rammene er forskjellige, men det skumle ved å ta riktige valg, kan mange kjenne seg igjen i.

Enten Harald Rosenløw Eeg skildrer samtid eller historie, utforsker han alltid etiske utfordringer ved det å være ung i en stor og uoversiktlig verden.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: