Anmeldelse

Skrekkblandet fryd

Nintendos aller tøffeste spillserie er tilbake i storform med det skrekk-inspirerte «Metroid Dread».

Terningkast 6 Spill

«Metroid Dread»

Action/eventyr - 12+

Nintendo

Nintendo Switch

Den intergalaktiske dusørjegeren Samus Aran lander på en ny planet for å komme til bunns i et nytt, livsfarlig mysterium. Hun blir umiddelbart konfrontert av en mektig skapning som ødelegger den høyteknologiske drakten hennes.

Hun overlever, men må altså starte ferden videre uten alle hjelpemidlene hun har fått i de ti tidligere spillene i denne serien. Og hvis du har vært borti et «Metroid»-spill før, vet du trolig hva som venter.

Fra spillet "Metroid Dread"

IKONISK SPILLHELT: I 1986 sjokkerte Nintendo fansen ved å vente med avsløringen om at Samus Aran er en kvinne til avslutningen av «Metroid». I 2021 er hun kulere og mer ikonisk enn noen gang.

Foto: MERCURYSTEAM/NINTENDO

Metroidvania

«Metroid Dread» er en øvelse i å finne veien videre gjennom en labyrint av låste dører og utilgjengelige områder. Etter hvert som du får nye oppgraderinger, kan du vende tilbake. Denne formelen kalles simpelthen «metroidvania», etter Nintendos «Metroid» og Konamis «Castlevania» fra 1986.

Du ser den i indieklassikere som «Ori and the Blind Forest» og «Hollow Knight». Du ser den på mer uventede plasser som « Returnal », «Dark Souls» og «Batman: Arkham Asylum» også. Men utviklerne i Mercurysteam og Nintendo EPD viser med «Metroid Dread» hvem som er dronningen av fram og tilbake. Det er karakteren Samus Aran som er denne formelens mor.

Noen blir frustrerte av alle de låste dørene og utilgjengelige områdene. Men jeg kjenner på en boblende glede.

«Metroid»-serien er tross alt min absolutte favoritt fra Nintendo.

Fra spillet

I LIVSFARE: «Metroid Dread» er bygd opp rundt elementer fra skrekk-sjangeren. Samus blir jaktet på av tilsynelatende udødelige, livsfarlige roboter.

Foto: MERCURYSTEAM/NINTENDO
Fra spillet

HEKTISKE BOSSKAMPER: Innimellom i «Metroid Dread» møter du digre og veldig kule bosser.

Foto: MERCURYSTEAM/NINTENDO
Fra spillet

PROGRESJON: Du ser disse blå veggene hele tiden på veien din videre i «Metroid Dread», men det er først når du får en spesiell oppgradering du kan bruke dem.

Foto: MERCURYSTEAM/NINTENDO
Fra spillet

KJAPPE REAKSJONER: Hvis du timer det riktig, kan du ekspedere fiender kontant ved å trykke på en knapp på nøyaktig riktig tidspunkt.

Foto: MERCURYSTEAM/NINTENDO

Forvirrende labyrint

Fra å være sårbar og begrenset, blir Samus Aran stadig tøffere og tøffere for hver nye oppgradering. Jeg får gradvis bedre og bedre kontroll med de livsfarlige omgivelsene. Til slutt har det enorme, forvirrende kartet blitt mitt rike. Jeg er lommekjent i hver eneste krik og krok. Her er det jeg som er sjefen.

Det vokser frem en mestringsfølelse og en oppdagelsesglede få spill kan måle seg med.

Dessuten får vi endelig en faktisk fortsettelse av «Metroid»-historien. De siste 20 årene har vi hoppet tilbake i tid med «Metroid Prime»-spillene og med seriens sorte får, «Metroid: Other M». Vi har også fått glimrende nyversjoner av de to første spillene i denne serien med det enestående «Metroid: Zero Mission» i 2004 og Mercurysteams nydelige «Metroid: Samus Returns» på 3DS i 2017.

Men sagaen om Samus Aran har altså ikke fått noen fortsettelse etter «Metroid Fusion» på Game Boy Advance. Det kom ut for 19 år siden!

Fra spillet

MYSTISK: Det venter mye tøff sci-fi-mystikk i «Metroid Dread».

Foto: MERCURYSTEAM/NINTENDO
Fra spillet

LABYRINT: Det labyrint-aktige kartet i «Metroid Dread» vokser seg større og større gjennom spillet. Her kan du planlegge ruten din og få oversikt over kaoset.

Foto: MERCURYSTEAM/NINTENDO
Fra spillet

STILIGE MILJØER: «Metroid Dread» bærer sin 2D-arv med stolthet. Men miljøene er stilige og tidsriktige.

Foto: MERCURYSTEAM/NINTENDO

Minimalistisk historie

Det er derfor hyggelig å kunne melde at historien i «Metroid Dread» sannsynligvis er seriens beste. Den er fortsatt minimalistisk og rett-på-sak, bare så det er nevnt, men det bygges opp en spenning og en nerve som er ekstremt vellykket.

Hovedgrunnen til det er skrekk-elementene i spillet. Du blir jaktet på av udødelige roboter du må leke katt og mus med.

Det fantastiske lydbildet – for en musikk! – og det flotte visuelle uttrykket forsterker følelsen av å være i livsfare.

Og bak alt dette: mysteriet om hva i all verden det er som foregår på denne planeten, og hva forbindelsen er til Samus.

Utviklerne har også vært utrolig flinke til å løfte Samus som en ikonisk spillhelt. Måten hun rammes inn på i de filmatiske sekvensene – de kontante, selvsikre bevegelsene hennes og måten de er animert på – hun er tvers gjennom superkul. Det var tydelig at det spanske studioet Mercurysteam forstår Metroid i deres «Samus Returns» i 2017. I nye «Metroid Dread» slår deres kjærlighet til Samus Aran ut i full blomst.

Formelbundet

Det er formelbundet så det holder. Nyvinningene er mer nyanser i måten historien og miljøene presenteres på enn store grep med den faktiske spillopplevelsen. «Metroid Dread» overgår med andre ord ikke «Metroid: Zero Mission» eller «Super Metroid», men det er definitivt helt der oppe.

«Metroid Dread» er en ekstremt engasjerende øvelse i å føle seg gradvis kulere og kulere og kulere helt til mitt aldrende spillhjerte nesten eksploderer av pur spill-lykke.

Det er uvirkelig nok det spillet jeg har lengtet etter siden «Fusion» og «Zero Mission» på Game Boy Advance. Det er nøyaktig så uanstrengt stilig og udiskutabelt bra som denne serien kan og bør være.

For det er 27 år siden «Super Metroid», den forrige fantastiske «Metroid»-opplevelsen i 2D til store skjermer. 27 år!

Jeg bader i den deilige følelsen av å være nyforelsket.

«Metroid Dread» lanseres på Nintendo Switch fredag 8. oktober.

Heisann!

Jeg er frilanser og skriver om spill for NRK. Til daglig jobber jeg i Level Up Norge gjennom produksjonsselskapet Buffkitten AS. Om du vil lese mer om spill kan jeg anbefale mine anmeldelser av de knallgode spillene «Returnal» og «It Takes Two».

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: