Hopp til innhold

Utvinningsområdet skal bli åtte ganger større

Kinesiskeide Elkem planlegger en kraftig utvidelse av sin gruvevirksomhet i Austertana i Øst-Finnmark, midt i et viktig reinbeiteområde.

Elkem Tana, Austertana

Utvinningsområdet skal bli åtte ganger større enn dagens.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Lokale reindriftsutøvere er skeptiske til utvidelsesplanene:

– Jeg legger ikke skjul på at vi er svært urolig for hva dette kan føre til, sier Frode Utsi, leder i reinbeitedistrikt 7, Rákkonjárga.

Frode Utsi

Reingjerdet til Frode Utsi og de andre reindriftsutøvere i reinbeitedistrikt 7, ligger bare halvannen mil unna dagens utvinningsområde.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

De har hittil levd i fordragelighet med den kinesiske gruvegiganten. God dialog har vært forutsetninga. Utsi er derfor på nåværende tidspunkt forsiktig med å diskutere utvidelsesplanene gjennom media. Han ønsker ikke å fremprovosere en unødvendig debatt.

– Vi avventer noen viktige dokumenter før vi kan si noe mer om disse planene. Men utvidelsen vil helt klart beslaglegge viktige beiteområder, og vil i tillegg skape store utfordringer i forbindelse med flytting, kalvemerking og slakting, forteller Utsi.

Orføreren jubler

Frank Martin Ingilæ på sitt kontor

Tanaordfører Frank Martin Ingilæ legger en del forutsetninger for sitt ja til utvidelsesplanene.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Utvinningsområdet til Elkem Tana skal etter planen bli åtte ganger større enn dagens, noe som vil forlenge levetiden med 50 år. Dagens levetid er begrenset til cirka 30 år.

Men utvidelsesplanen må i følge plan- og byngingsloven få godkjenningsstempel av Tana kommunestyre. Ordfører Frank Martin Ingilæ (Ap) gir klarsignal:

– Kvartsittbruddet er en viktig hjørnesteinsbedrift i Austertana. Det er derfor svært positivt at de tenker å sikre virksomheten for lang tid fremover, svarer Ingilæ.

Skaper viktige arbeidsplasser

Han forutsetter at Elkem viderefører den gode dialogen de hittil har hatt med reindriftsnæringen.

– Det er umåtelig viktig at de sammen finner gode løsninger slik at det er mulig for reindrifta og gruvevirksomheten fortsatt å leve side om side, sier ordføreren.

Elkem Tana er et av verdens største kvartsittutbrudd med årlig uttak på om lag en million tonn kvartsitt. Totalt gir dette 41 arbeidsplasser i Tana.

Kvartsitten fraktes til hele verden, men hovedsakelige til smelteverk i Norge, Sverige og Island og brukes blant annet i jern, silikon, gummi, kosmetikk og elektronikk

Har mange fortrinn

Elkem Tana regnes for å ha flere viktige fortrinn som er med på å sikre muligheter for videre drift. Herunder nevnes:

  • Viktige kvaliteter og relativt stor ressurs, stabil og forutsigbar leverandør.
  • Nærhet til havn, all transport over på båt – kort transport
  • Relativt mange smelteverk og mulig kunder innenfor mulig transportområde
  • Tilgang på viktig kunnskap gjennom moderselskapet Elkem

Les også: – Gruvedrift nødvendig for samisk kultur

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK