Hopp til innhold

Flytter heller inn i lavvo enn å betale bot

Reineier Berit Marie Eira sitter i det statlige styret som har fått jobben med å få ned reintallet. Selv nekter hun å følge kravet, og kan dermed bli nødt til å betale bot. Stortingsrepresentant kaller dette sabotasje.

Berit Marie Eira

Berit Marie Eira mener Landbruks- og matdepartementet har overkjørt reindriftssamene.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Det kommer nok til å svi sterkere enn et brannsår. Størrelsen på bota er så stor at det vil bli umulig å betale så mye i måneden. Det vil være umulig. Vi har valget mellom å etterkomme statens reduksjonskrav eller å gi i fra oss all løsøre og eiendeler, og flytte inn i en lavvo, sier Berit Marie Eira til NRK.

Hun og mannen fått varsel om bot fra Reindriftsstyret. NRK kjenner til at paret risikerer å måtte betale 65.000 kr i tvangsmulkt pr. måned fra 1. april 2015 dersom ikke reintallet er redusert.

Flere reineiere i distrikter i Vest-Finnmark har fått samme varsel.

Må slakte flere hundre rein

Da grunnlaget for den forholdsmessige reduksjonen ble satt, hadde de 739 rein. Dette tallet er fra 31. mars 2012.

Reduksjonskravet for distriktet er 23,1 prosent, og følger de dette vil deres øvre reintall være 568 i april neste år.

Ifjor var imidlertid deres reintall på over 1100 dyr, og dermed kan de måtte slakte mellom 200 og 600 rein. I Eiras siidaandel er det flere personer.

– Det skal svi på lommeboka til de som ikke følger kravet om å redusere reintallet, sier landbruksminister Sylvi Listhaug til NRK.

Sylvi Listhaug

Landbruksminister Sylvi Listhaug sier næringen har selv hatt muligheten til å redusere, men gjorde ikke det.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Vi blir overkjørt

Berit Marie Eira er et av sju medlemmer i Reindriftsstyret, og er selv reineier fra Kautokeino. Styret er statens forvaltningsorgan som iverksetter og gjennomfører politikken og tiltakene i næringen.

Helt siden styret startet jobben i 2011 med å fastsette øvre reintall for distriktene i Vest-Finnmark har Eira stemt imot, og havnet i mindretall i reintallsfastsettingen.

– Alle er enige om at det er for mye rein i enkelte områder, men jeg og mange reineiere liker ikke prosessen myndighetene kjører. Vi føler oss rett og slett overkjørt selv om loven sier vi har selvbestemmelse, sier Eira til NRK.

Hun mener reindriftsloven sikrer næringen rett til selv å fastsette reintallet.

– Både vårt distrikt og andre distrikter fulgte loven, men Landbruksdepartementet grep inn og satte våre tall til side for deretter å bestemme hvor mange rein vi skulle ha. Det er dette vi ikke kan akseptere, og denne overkjøringen er uakseptabel, sier Eira.

– En protest mot myndighetene

Tall NRK har fått tilgang til dokumenterer at Eiras distrikt, Fávrrosorda , og flere andre distrikt, lot reinflokkene vokse etter at myndighetene fastsatte øvre reintall.

I desember 2010 varslet Mikkel Isak Eira som også tilhører dette reinbeitedistriktet at de skulle gå foran som et godt eksempel. Halve flokken skulle slaktes da.

– Det er misforstått status å ha mange rein når reinene er i dårlig hold, sier Eira til Altaposten .

Berit Marie Eira forklarer slik på hvorfor reintallet til distriktet likevel økte i den siste femårsperioden.

– Vi var godt i gang med slaktingen som ville ført til reduksjon, men så grep departementet inn og tilsidesatte våre planer. Dermed oppsto motstanden, og for oss var det helt uakseptabelt at andre skulle bestemme over oss. Samtidig har kalvetilgangen vært god, og vi slaktet heller ikke så mye. Derfor økte vårt reintallet. Denne høsten har vi derimot slaktet som normalt igjen, sier hun.

– Dette var en slags protest mot reindriftsmyndighetene, legger hun til.

I 2008/2009 var reintallet i Eiras distrikt 6511 dyr. I 2012/2013 var det 9193. Reindriftsstyret har fastsatt det til 6400 dyr, og fristen er 1. april 2015.

– Dette er sabotasje

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne reagerer sterkt på at reineiere ikke følger Stortingets klare krav om å slakte kraftigere.

Rasmus Hansson

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson mener enkelte saboterer myndighetenes vedtak.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

– Jeg synes dette er et veldig trist eksempel på at det finnes mekanismer i næringer som altså gjør det stikk motsatte av det alle er enige om at man skal gjøre. Stortinget har vedtatt hva man skal gjøre, nemlig å få reintallet ned. Da er det jo vanskelig å bruke et annet ord enn sabotasje på at det skjer nå, sier Hansson til NRK.

Hansson mener ansvaret nå ligger både hos regjeringen og reindriftsnæringen. Han sier situasjonen i deler av Vest-Finnmark ikke er holdbar.

– Nå må man slutt å bortforklare ødelagte beiter, ekstremt lave kalvevekter og enorm høy dødelighet på kalv. Det som foregår i Vest-Finnmark er Norges største offentlig finansierte dyretragedie, sier han.

– Dette er sterke påstander. Har du belegg for dette?

– Ja, alle har belegg. Dette er jo offentlig kjente tall fra myndighetene og næringen selv, svarer Rasmus Hansson.

– Tviler på holdbarheten

Reineier og medlem i Reindriftsstyret, Berit Marie Eira, mener det er lagt altfor stor vekt på vurderingene til forvaltningen og forskerne.

– Reindriftens tradisjonelle kunnskap og fagkunnskapene til hver enkelt reindriftssame er ikke vektkagt tilstrekkelig. Det er reindriftssamene som har den beste fagkompetansen, og ingen andre. Jeg tviler på holdbarheten i konklusjonene til forvaltningen som er grunnlaget for situasjonen vi nå er inne i, sier hun til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet

Berit Marie Eira

Berit Marie Eira viser fram reinskrott fra sitt eget distrikt. – Her er det nok fett, sier hun.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Reinbeitedistriktene som fikk fastsatt øvre reintall, har hatt tre år på seg til å redusere.

– Vi ser at to tredjedeler faktisk har gjort fulgt påleggene, mens en tredjedel ikke har gjort det. Jeg håper disse distriktene har planene klare for å slakte ut mye før jul. Det er en tid der vi forbrukere gjerne ønsker økt tilgang på kjøtt, sier landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) til NRK.

Hun sier myndighetene og næringen selv gjennom de årlige reindriftsavtalene har blitt enige om å stimulere til økt slakting gjennom mer penger. Dette var blant tiltakene for å få reintallet til et økologisk bærekraftig nivå.

– Jeg registrerer at ikke alle har gjort jobben de var satt til å gjøre. Det gjør at vi har kommet i en situasjon der vi får forholdsmessig reduksjon. Det straffer alle. Jeg er veldig lei meg for det, men det visste næringen da disse prosessene startet, sier Listhaug.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK