Hopp til innhold

– Noen øker reintallet sitt

Det er ikke alle reineiere i Finnmark som bryr seg om reduksjonskravet fra myndighetene. Reineier Tor Mikkel Eira synes at det er urettferdig overfor dem som allerede har redusert flokken sin.

Det er ikke alle reineiere i Finnmark som bryr seg om reduksjonskravet fra myndighetene. Reineier Tor Mikkel Eira synes at det er urettferdig overfor dem som allerede har redusert flokken sin.

Se video

– Jeg blir bekymret. Det hjelper jo ikke at jeg reduserer reintallet, når andre øker sitt reintall tilsvarende, sier Tor Mikkel Eira i Karasjok.

Han er en av dem som har fulgt kravet fra myndighetene, og redusert flokken sin. Han kjenner til flere som ikke har gjort det samme, heller tvert imot.

– Jeg vet at noen har økt reintallet etter at reduksjonsplanen trådte i kraft, sier han.

Reintallet i Norge skal ned med 31.000 rein, og det er spesielt Finnmark som berøres. Reindriftsutøvere i Vest- og Øst-Finnmark har 75 prosent mer rein enn det som staten har satt som maksantall dyr.

Staten har bestemt at nesten alle reineiere i Finnmark må redusere flokkene sine med mellom 39 og 49 prosent for å få bukt med problemet.

NRL vil ikke straffe noen

Ifølge reindriftsloven og reindriftsavtalen mellom staten og næringen, kan myndighetene sanksjonere overfor utøvere som ikke følger kravet. Blant annet ved å holde tilbake økonomisk støtte, som for eksempel produksjonsstøtte, kalvestøtte og rovdyrserstatning.

Nestleder Per J. Anti i NRL

Nestleder Per J. Anti i NRL vil at staten skal snu i reduksjonsprosessen.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har ingen planer om slike sanksjoner overfor utøvere som velger å ignorere kravet fra myndighetene.

– NRL skal ikke foreta seg noe der. Vi vil heller arbeide for å få staten til å snu i sine planer om tvangsslakting, som vi har sett i media de siste dagene. Reindriftsutøvere er fremstilt som kriminelle og at tvangstiltak må til, sier nestleder Per J. Anti i NRL.

Staten redd for sabotasjer

NRK Sápmi kunne denne uken avsløre at reindriftsforvaltningen har foretatt en egen risikoanalyse i forbindelse med reintallreduksjonen i Finnmark.

I dokumentet som er unntatt offentlighet, fremkommer det at myndighetene ikke tror at distriktene av eget tiltak vil gjennomføre reduksjonsplanene, og at reineiere kan tenkes å sabotere reduksjonen. I tillegg skriver forvaltningen at tvangstiltak som tvangsslakt, vil være nødvendig.

Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel uttalte til NRK denne uken at han ikke ønsket å la seg intervjue om dokumentet da det er ment for intern bruk.

Etterlyser handling

Reineier Tor Mikkel Eira i Karasjok tror ikke at ting blir bedre uten at noe blir gjort.

– Beitene blir ikke bedre fordi reintallet forblir like høyt som før.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK