Hopp til innhold

Her er reintallene

Mange reineiere som skulle ha redusert størrelsen på flokken, har gjort det motsatte. Tall NRK nå offentliggjør dokumenterer at mange har posisjonert seg før staten setter iverk straffetiltak.

Både ledende personer i reindriftsnæringen, reineiere og myndigheter har sett denne utviklingen. Nå setter landbruksministeren foten ned.

– Jeg synes det er synd at næringen ikke ryddet opp selv. For meg er det av overordnet viktighet å sørge for at vi følger reindriftsloven. Vi følger opp målet med å redusere med det antallet som er bestemt, sier statsråd Sylvi Listhaug til NRK.

Sylvi Listhaug

Landbruksminister Sylvi Listhaug.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Allerede i 2009 sa daværende leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara følgende:

«Vi har sett det de siste årene at det har vært spekulert i dette. Det er spesielt de med store flokker i store distrikter som posisjonerer seg.»

Fem år senere sier Sara dette til NRK:

– Jeg frykter store interne konflikter i grupperingene. Når folk innser at de er taperne i kappløpet, og ser at de som bygde opp sine flokker og ikke slaktet særlig, blir igjen på vidda, så vil det oppstå bitterhet og hat.

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara, tidligere leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

For første gang

NRK kan for første gang offentliggjøre reintallet til samene som har ansvaret for hver enhet i Finnmark:

Hvor mange rein hver siidaandelshaver hadde i femårsperioden fra 2008/2009 til 2012/2013. Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen. I praksis kan det dermed være flere reineiere i en siidaandel (se faktaramme).

På kartet over kan du klikke deg inn på hvert enkelt distrikt i Finnmark, og se utviklingen i reintallet. Nederst i artikkelen finnes også direktelenker til hvert distrikt.

Publiseringen av tallene har vakt tildels sterke reaksjoner.

– Jeg trodde ikke mine egne øyne, og ble helt paff, sier reineier Marit Kirsten Anti Gaup.

Marit Kirsten Anti Gaup/AP

Marit Kirsten Anti Gaup.

Foto: Linn Margrete Påve / NRK Sápmi

Her finner du alle nettartiklene om Reintallet i Finnmark .

De minste har redusert

En gjennomgang av tallmaterialet viser dette bildet av den totale situasjonen:

  • De største, reineiere med mellom 1000 og mer enn 2000 rein, økte reintallet sitt med 7506 dyr i perioden.
  • De mellomstore, reineiere med mellom 600 og 1000 dyr, økte reintallet med 4260 dyr.
  • Gruppen med mellom 400 og 600 rein økte reintallet med 348.
  • De minste, reineiere med under 400 rein, reduserte reintallet med 5964 dyr.

NRKs tall viser utviklingen fram til 31. mars 2013. Landbruksdepartementets ferskeste foreløpige offisielle tall er fra 31.3. 2014:

  • I Øst-Finnmark var reintallet 69.103. Øvre reintall er 70.650.
  • I Vest-Finnmark var reintallet 95.838. Øvre reintall er 77.550.

Reindriftsstyret har lagt reintallet pr. 31. mars 2012 til grunn når det bestemte hvor mange dyr hver enkelt reineier må redusere over en treårsperiode.

Påstander ikke blitt dokumentert før

Tallene viser at det særlig i Vest-Finnmark har foregått en posisjonering. Mange reineiere i distriktene som hadde fått fastsatt et øvre reintall, har latt flokken vokse istedenfor å slakte.

I reindrifta har mange påpekt dette, men det har aldri før blitt dokumentert offentlig.

Allerede i november 2011 sa daværende leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara til NRK.

– Mange kjente til innholdet i den nye loven som var på trappene. Derfor lot enkelte flokken vokse mer enn nødvendig , sa Sara.

I februar 2013 ga en annen reineier uttrykk for det samme.

– Jeg blir bekymret. Det hjelper jo ikke at jeg reduserer reintallet når andre øker sitt reintall tilsvarende, sa Tor Mikkel Eira fra Karasjok til NRK. Han sa også:

– Jeg vet at noen har økt reintallet etter at reduksjonsplanen trådte i kraft .

Doblet reinflokken

Tallene viser at flere reinbeitedistrikter og siidaandelshavere i Vest-Finnmark har fulgt et mønster mange har påpekt.

Oversikten NRK har laget viser at 127 siidaandelshavere økte reintallet, mens 81 reineiere reduserte. Særlig har økningen funnet sted i distrikter hvor myndighetene har fastsatt reintallet, og som fører til at det må reduseres betraktelig.

Enkelte reineiere har i løpet av de siste årene doblet, og i noen tilfeller mangedoblet flokken sin.

«Forholdsmessig reduksjon» er begrepet som er noe av årsaken til den markante økningen i reintallet. Reindriftsloven åpner for at myndighetene kan pålegge reineierne til å redusere prosentvis likt dersom de selv ikke slakter tilstrekkelig for å komme ned til vedtatt øvre reintall.

Reindriftsstyret har i løpet av dette året sendt ut varsler om krav om forholdsmessig reduksjon. Flere siidaandelshavere har også fått varsler om tvangsmulkt hvis reintallet ikke er redusert til fastsatt nivå innen gitte frister.

En rapport om beitesituasjonen i Finnmark viser alarmerende funn.

Enkelte reineiere har valgt å bringe reinflokkene fra sommerbeitene på kysten til vinterbeitene på innlandet med trailer. Årsaken er at høstbeitene som brukes, mer eller mindre er nedbeitet.

– I år valgte vi et prøveprosjekt med å føre all reinen med trailer fra sommerbeite og rett til vinterbeitet. Det er på grunn av at beitene har blitt kraftig slitt, spesielt de siste ti årene, sier Nils Mikkelsen Sara.

2370 personer

I Finnmark er det tilsammen 35 distrikter: Ti i øst og 25 i vest.

Distriktene har tilsammen 377 siidaandelshavere (tidligere driftsenhet). I Vest-Finnmark er det 209 andelshavere, og i Øst-Finnmark 168.

Næringen har flest utøvere i Vest-Finnmark. I hvert siidaandel er det i gjennomsnitt sju reineiere; tilsammen 1467 personer. I Øst-Finnmark er det 5,4 reineiere pr. siidaandel; tilsammen 903 personer.

Her er oversiktene distriktsvis:

Øst-Finnmark

Distrikt 1/2/3 - Østre Sør-Varanger

D 4/5 B - Vestre Sør-Varanger

Distrikt 5 A - Pasvik

Distrikt 5/6 Várjjatnjárga

Distrikt 7 - Rákkonjárga

Distrikt 9 - Čorgaš

Distrikt 13 - Lágesduottar

Distrikt 14 - Spierttanjárga

Distrikt 14 A - Spierttagáisá

Distrikt 16 - Karasjok vest

Kautokeino østre sone

Distrikt 19 - Sállán

Distrikt 20 - Fálá

Distrikt 21 - Gearretnjárga

Distrikt 22 - Fiettar

Distrikt 23 - Seainnus/Návggastat

Distrikt 24 A - Oarje-Sievju

Distrikt 24 B - Nuorta-Sievju

Kautokeino midtre sone

Distrikt 25 - Stierdná

Distrikt 41 - Beaskádas

Distrikt 26 - Lákkonjárga

Distrikt 27 - Joahkonjárga

Distrikt 28 - Cuokcavuotna

Distrikt 29 - Seakkesnjárga ja Silda

Distrikt 32 - Silvetnjárga

Distrikt 33 - Spalca

Distrikt 40 - Orda

Distrikt 11 T - Ráidna

Distrikt 33 T - Ittunjárga

Distrikt 19/32 T - Ivgoláhku

Kautokeino vestre sone

Distrikt 34 - Ábborašša

Distrikt 35 - Fávrrosorda

Distrikt 36 - Cohkolat

Distrikt 37 - Skárfvággi

Distrikt 39 - Árdni/Gávvir

Distrikt 42 - Beahcegealli

Korte nyheter

  • Eanetlohku háliidivččii máttasámegiel nama Innlandet fylkkagildii

    Eanetlohku Innlandet fylkkagieldda fylkkalávdegotti politihkkáriin leat miehtemielas máttasámegiel nammii Sisdajve fylkkagieldda bálddalas namman.

    Dan čuvge Innlandet fylkkagieldda neahttasiiddustis.

    Ášši gieđahallo loahpalaččat fylkkadikki čoahkkimis dán mánu gaskkamuttos.

    Nammaárvalus lea sáddejuvvon gulaskuddamiidda geassemánus. Njeallje gulaskuddanevttohusa bohte:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkkagielddas ja Sámedikkis leat guokte ovttasbargosoahpamuša: váldosoahpamuš ja sierra soahpamuš kulturmuitogáhttemis.

    – Innlandet lea sámi fylka. Sámit leat min eamiálbmot. Sámedikki soahpamuša bokte lea fylkkagielda geatnegahtton ovddidit sámegiela, dadjá Mona Cicilie Stormoen (Bb).

    Les på norsk

    Produksjon av nye vegskilt for Innlandet fylke
  • Flertall for sørsamisk navn på Innlandet

    Flertallet av politikerne i fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune er positive til det sørsamiske navnet Sisdajve på Innlandet.

    Det opplyser Innlandet fylkeskommune på sin nettside.

    Saken skal endelig behandles i fylkestingsmøtet i midten av desember.

    Forslaget til navn ble sendt ut på høring i juni. Det kom inn fire høringsforslag, og alle støtter de framlagte forslagene, som er:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkeskommune og Sametinget har to samarbeidsavtaler: en overordnet avtale og en egen avtale om kulturminnevern.

    – Innlandet er et samisk fylke. Samene er urfolket vårt. Gjennom avtalen med Sametinget har fylkeskommunen forpliktet seg til å fremme samisk språk, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

    Loga sámegillii

    Innlandet fylkeskommune
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Cuiggodit doaibmaplána veahkaváldima vuostá

    – Ii leat doarvái konkrehta, dadjá sihke opposišuvnna Vibeke Larsen (Nordkalottfolket) ja Ronny Wilhelmsen (Bargiid Bellodat).

    Bealli sámi nissoniin leat vásihan veahkaválddálašvuođa. Dat boahtá ovdan Saminor 2 dutkamis.

    Dál Sámediggi Norggas lea mearridan mo áigot eastadit veahkaválddálašvuođa boahtte guokte jagi.

    Otne mearriduvvoi makkár doaimmaid Sámediggi áigu dahkat ovddosguvlui ahte buoridit dili dáidda geat leat vásihan ja vásihit veahkaválddálašvuođa.

    Ráđđeláhttu Juhána Biera Biret Márjá čilge ná:

    – Das leat olles logi čuoggá, dan min doaibmaplánas. Dat sisttisdoallá visot diekkár movt galgá dustet iešguđet hástalusaid dan veahkaváldimis, dadjá son.

    Vaikko buot áirasat Sámedikkis leat ovtta oaivilis ahte veahkaválddálašvuođa ferte hehttet, de šattai gárra digáštallan go Sámediggi mearridii maid doaimmaid bidjala johtui.

    Opposišuvdnaáirasat Vibeke Larsen ja Ronny Wilhelmsen eaba lean duđavačča mearrádusain:

    – Mu mielas plánas ledje dievva ieščilgejeaddji áššit, ja unnán konkrehta doaimmat, dadjá Larsen (Nkf).

    – Min mielas ii lean doarvái konkrehta. Mat čužžot das eai sáhte mihttiduvvot, eai leat áigemearit goas diŋggat galget leat dáhkkon. Jus geahčat mo doaibmaplána galgá leat, de ii leat nie, dadjá Wilhelmsen NRK:ii.

    Eanetlogu bealis NSR áirras Maren Benedicte Nystad muitala ahte sii leat lasihan čuoggáid doaibmaplánii.

    – Mii leat earet eará bidjan olu fuomášumi dan easttadanbargui. Ahte ferte álgit árrat mánáid ja nuoraiguin. Mii leat maid bidjan fuomášumi ahte mii darbbašit eanet rabasvuođa, oainnat go dat sáhttá dan stigma, dan ášši birra, dahje daid tabuaid leat mielde eastadeamin vai soitát eambosat ožžot veahki, dadjá Nystad (NSR).

    Muhto Wilhelmsen oaivvilda ahte eanetlohku eai váldde vuhtii árvalusaid eará bellodagain.

    – In sáhte eará go šállošit go eai guldal opposišuvnna vai eanetlogu fitnet máŋga dehálaš áššiin sámi servodahkii. Nu go mun oainnán, de sii leat kompromissakeahtes eanetlogus eambo ja eambo áššiin maid dušše háliida vuojihit, dadjá Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji.

    – Dat lea dieđusge nu ahte mii leat Sámediggeráđis ovttasráđi hálddahusain bargan dáinna plánain hui guhkká ja hui duođalaččat. Ja dat lea dieđus munnje hui ártet gullat de dan ahte dát plána ii leat buorre. Dieđusge olbmuin iešguđet oaivilat, vástida sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá.

    Ronny Wilhelmsen
    Foto: Jørn Østby / NRK