28-åringen Mikkel Mathis M. Eira fra Kautokeino ser utover den store flokken han har hentet inn i reingjerdet. Han er en av samene som har fått varsel fra landbruksministeren.
– Hvis jeg ikke reduserer antallet rein kan jeg få 973.047 kroner i bot. Det var budskapet i brevet. Hyggelig var det ikke, forteller han til NRK.
Minister: – Dyr skal ikke sulte ihjel
Årsaken til at han og en rekke andre reineiere har fått beskjed om bøter, er at de har mer rein enn det myndighetene har bestemt.
Tvangsmulktene varierer mellom 10.000 kr og 140.000 kr pr. måned. Disse løper helt til eierne har slaktet dyrene.
Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) er entydig når hun forklarer hvorfor det varsles tvangstiltak overfor reineierne. Målet hennes er å få reintallet ned til det som myndighetene har vedtatt:
– Fordi dette egentlig handler om at vi skal sikre reinsdyrene vi har i Norge et godt liv. Vi skal sikre at vi har en økologisk bærekraftig næring der dyrene ikke sulter ihjel, sier hun til NRK.
Artikkelen fortsetter under bildet
Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) mener hun er på god vei i å få ned reintallet i Vest-Finnmark.
Foto: Nils John Porsanger / NRKI flere tiår har flere landbruksministere kjempet for å få ned reintallet særlig i Vest-Finnmark. Begrunnelsen er at beitene ikke tåler så mange dyr som det er nå. Konsekvensene av et høyt reintall er flere avmagrede dyr, og kjøtt som må kastes fordi det ikke er egnet til mat.
Mattilsynet registerer utviklingen på nært hold.
– Det skjærer i hjertet på alle hos oss som jobber i Mattilsynet å få inn avmagrede dyr, sier regiondirektør Torkjell Andersen i Mattilsynet i Troms og Finnmark.
Vil følge kravet
Nå er det 95.838 rein i Vest-Finnmark, og det må reduseres med 18.288 før 1. april neste år.
Mikkel Mathis M. Eira må betale 140.000 kr i måneden dersom han ikke redusere flokken med tilstrekkelig antall dyr, og han når det fastsatte tallet. Nå har han tiden fram til 31. mars 2015 med å unngå at mulkten begynner å løpe.
– Selvfølgelig vil dette merkes, men jeg ser ingen annen måte å klare dette på enn å slakte mye. Det har ingen hensikt å gå til rettssak mot staten. Derfor må jeg bare følge kravet om slakting, sier han.
28-åringen sier han over lang tid har hatt et stabilt reintall.
– Jeg legger ikke skjul på at jeg har økt reintallet de siste årene. Prisene slakteriene har tilbudt har vært lave, og vi kan jo heller ikke gi bort dyra våre nærmest gratis, sier han til NRK.
Gjorde flokkene større
Tall NRK har fått tilgang til, dokumenterer at reineiere i mange distrikter gjorde flokkene sine større istedenfor å redusere. I løpet av få år økte enkelte reineiere flokkene sine mellom 50 og 200 prosent. Et kappløp startet mellom reineiere i en rekke distrikter i Vest-Finnmark.
- Les også:
Konkret dreier kappløpet seg om at reineiere har latt flokkene vokse for å ha mest mulig rein før staten satte iverk tvangstiltak.
Tiltaket går ut på forholdsmessig reduksjon som innebærer at samtlige reineiere må redusere med lik prosent. Reineiere som hadde et høyt reintall, kommer dermed best ut etter forholdsmessig reduksjon.
Kappløpet har blant annet ført til magrere dyr.
Artikkelen fortsetter under bildet
Mattilsynet kontrollerer alle dyrene som blir slaktet. Mange er avmagret og må kastes. Disse skrottene er imidlertid godkjent.
Foto: Nils John Porsanger / NRK– Bekymringsfullt
NRK har gjennomgått mer enn 70 enkeltvedtak som Mattilsynet har fattet etter at høstens slaktesesong startet i Finnmark. Omlag 260 dyr er kastet fram til midten av november.
– Vi har dessverre hatt tilfeller i et par distrikter hvor dyr er blitt kassert etter slakting. Årsaken er avmagring. Dette er bekymringsverdig ettersom vinteren knapt har begynt. På denne tiden av året skal vi bare ha dyr som er i godt hold, sier regiondirektør Torkjell Andersen i Mattilsynet i Troms og Finnmark.
Mattilsynet har ingen statistikk som viser utviklingen hvor mange dyr som kastes fra år til år.
– Når jeg sammenligner antall kassasjoner i samme periode i år med i fjor, så er det imidlertid en økning i kassasjoner, skriver distriktssjef Hanne Marit Gran i Mattilsynet i Midt-Finnmark i en e-post til NRK.
Fikk ikke godkjent reintallet
Sammen med kollegene i har Mikkel Mathis M. Eira startet med utskillingen av egne dyr som skal holdes samlet over vinteren i Kautokeino. Mange dyr skal slaktes etter hvert.
Distriktet fikk ikke godkjent et øvre reintall på 6000. Reindriftsstyret fastsatte i 2011 tallet til 3900. Før denne fastsettelsen var distriktets reintall på 6957.
- Les også:
– Jeg ser at økningen av reintallet har gjort dyrene lettere, men som sagt; vi kan jo heller ikke gi bort disse gratis, sier Mikkel Mathis M. Eira.
Reintallene NRK har fått tilgang til viser at Eira i 2012 hadde 864 rein. Distriktet hans må redusere forholdsmessig med 45,1 prosent. Hvis alle i distriktet reduserer likt vil Mikkel Mathis stå igjen med 474 rein.
En rekke andre reinbeitedistrikter i Vest-Finnmark fikk også fastsatt øvre reintall som var langt lavere enn det distriktene selv hadde foreslått.
Landbruksdepartementet mener det øvre reintallet distriktene selv hadde foreslått, ikke beskytter beiteområdene fra overbeiting, og dermed ikke sikrer beitegrunnlaget for fremtidig reindrift.
– Dyrevelfersmessig uakseptabelt
Mattilsynets vedtak viser at det allerede tidlig i høst ble kassert reinkalver med slaktevekter på åtte til tolv kilo. Dette er langt under det som er kriteriene for normale slaktevekter.
«Svært mager og dårlig muskelsatt skrott. Ikke fett i nyreregionen, og sparsomt, gelatinøst fettvev på hjertet.», skriver Mattilsynet i flere av rapportene om kassasjon fra årets slakting.
– Vi ser at en del distrikter har et altfor høyt reintall. Dyr avmagres på beite, og dem kan være avmagret når dem kommer inn til slakteri. Vi karakteriserer dette som dyrevelferdsmessig uakseptabelt, sier Torkjell Andersen i Mattilsynet.
Regiondirektør Torkjell Andersen i Mattilsynet sier det skjærer i hjertet når avmagrede dyr må kasseres.
Foto: Nils John Porsanger / NRKMyndighetene har sammen med reindriftsnæringen og forskere konkludert med at vektene på kalver bør være minst 17 kg etter slakting. Det er en del av (ekstern lenke).
Torkjell Andersen sier at næringen selv må ta et ansvar som sikrer at man har et reintall som er på et bærekraftig nivå.
– Nå har vi spesielt fokus på distriktene hvor reintallet er for høyt. Vi har klare analyser på disse distriktene, og dem bruker vi for å vurdere hvor vi skal ha tilsyn.
Regiondirektøren sier at det også er slaktet gode dyr som har vært i godt hold.
Følger utviklingen tett
Utviklingen på Finnmarksvidda følges nøye fra landbruksministerens kontor i Oslo.
– For meg er det viktig å si at de som nå ikke følger opp og gjør det som er pålagt, så kommer det til å merkes på lommeboka, sier landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) til NRK.
Hun har tro på at reintallet i Vest-Finnmark vil være 77.550 på vårparten neste år.
– Vi har tall som er oppløftende. Nå har vi fått en halvering av det som var over det fastsatte tallet. Jeg er glad for at det ser ut som om vi er på rett vei nå. To tredjedeler av de som måtte redusere har faktisk gjort det. Nå gjenstår den siste tredjedelen, sier statsråden.
Fortsatt viser tallene at 50 grupper (siidaandeler) av 129 med treårig reduksjonsfrist ikke følger pålegget om forholdsmessig reduksjon.
Fredag møtes lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Ellinor Marita Jåma og statsminister Erna Solberg (H) for å drøfte reintallsreduksjonen.
