– Viktig å sikre sørsamer

– Vi har ikke den kompetansen som kreves for å hjelpe sørsamer som sliter psyisk, derfor innleder vi nå et samarbeid med SANKS, sier Håkan Gadd i Jämtländ läns landsting.

Gadd som har ansvaret for barn-, ungdoms- og voksenpsykatri i Jämtländ i Sverige, er nå i Karasjok der han er i møter med det samiske nasjonale kompetansesenter for psykisk helsevern (SANKS).

I disse dager formes en ny grenseoverskridende helseavtale som sikrer at sørsamer bosatt i Jämtländ får psykiatrisk hjelp på SANKS der de har samisktalende personell. Dette innebærer både utredning og behandling.

1. mars i år trer avtalen i kraft, som også skal sikre at hjelpeapparatet i Jämtländ får en innføring i samisk helsevern.

• Les også: – Samene har ikke hatt et likeverdig helsetilbud

Flest selvmord i hele Sverige

Mange sørsamer i denne regionen lider i det skjulte fordi det svenske hjelpeapparatet ikke har nok sørsamisk kultur- og språkkompetanse.

Statistikken er dyster, det sørsamiske samfunnet i Sverige har lenge slitt med selvmordsproblematikk. Det er spesielt mange unge menn som er tilknyttet reindriftsnæringen som har valgt å ta sitt eget liv de siste ti årene.

– Jämtland har dobbelt så mange selvmord som resten av landet. Dette er et problem som har vart i flere tiår, og det er et alvorlig problem blant unge menn. Vi jobber med ulike tiltak for å hjelpe de som er suicidale, sier Gadd.

• Les også: – Reindriftsutøvere glemt av det norske helseapparatet
• Les også: – Reindrifta brøt nesten sammen
• Les også: Må snakke om psyken i reindrifta

Hjelpeapparatet i Østersund skal blant annet se nærmere på ulike forebyggende modeller som er laget i Canada og Australia som brukes i urfolksområder.

– Vi tror at SANKS kan bidra mye i dette området fordi de har erfaring med hvordan man skal få samiske pasienter til å snakke om vanskelige ting i hverdagen, sier psykiatrisjef Håkan Gadd.

Ny lov krever bedre behandlingstilbud

Den nye pasientloven i Sverige krever bedre språkkompetanse innen helsesektor, som innebærer at leger og sykepleiere må gi behandling på det språket som pasienten snakker.

– Vi tar loven på alvor og satser bredt, slik at våre sørsamiske pasienter får det tilbudet som de har krav på. Vi ser at her i Karasjok så bruker de aktivt både språk-og kulturkompetansen og i tillegg har de et behandlingstilbud som er spennende, å ta pasienter med ut i naturen, noe som er viktig når man skal behandle pasienter som sliter, sier Gadd.

Banebrytende avtale

– Det som er fordelen med den nye avtalen er at nå kan samene kreve at de skal ha et behandlingstilbud via SANKS, sier leder Gunn Heatta i SANKS.

Hun kaller den nye avtalen banebrytende – at Jämtlands läns landsting tar et ansvar for å sikre at samene får den behandlingen som de har krav på.

– Rent konkret så innebærer avtalen at pasienter kan hospitere hos oss og de kan ta med hele familien til behandling i Karasjok. Våre behandlere kan også dra til Sverige og hjelpe familiene i hjemmemiljøet, sier Heatta.

Avtalen innebærer også at spesialister innen psykiatri og psykologi innlemmes i prosjektet. De får ansvaret med å dra til Sverige for å forelese og gi en innføring til de svenske fagfolkene i hvordan man skal behandle samiske pasienter, spesielt med tanke på å forstå kulturkodene.

– Finnes ikke tilbud i dag

Inger Marit Eira-Åhrén jobber på SANKS i Snåsa. Hennes arbeid er å tilrettelegge og å gi råd til pasienter om hvor de kan oppsøke hjelp. Hun jobber også i et prosjekt hvor man for første gang kartlegger helsemessige utfordringer i reindriftsutøvernes hverdag.

Hun er glad for at det nå innledes et svensk-samisk samarbeid.

– Dette er veldig viktig fordi det ikke finnes noe tilsvarende tilbud til sørsamer på svensk side i dag. Det er et stor behov å heve kompetansen innen helsevesenet, både de som jobber tett med pasientene i behandling og i institusjoner.

• Les også: Fokus på psykisk helse i reindrifta
• Les også: Skal fortelle om den vanskelige hverdagen
• Les også: Vanskelig å få reineiere med på spørreundersøkelse