– Reindriftsutøvere glemt av det norske helseapparatet

I dag skal Reindriftsstyret fatte vedtak om at 126 siida-andelshavere må redusere flokkene i Finnmark.

Psykolog Snefrid Møllersen jobber med psykisk helse i reindrifta. Hun sier at myndightene må være klar over konsekvensene av slike vedtak.

– Må tenke på menneskelige konsekvenser

– De bør ta seg tid til å tenke igjennom hva de menneskelige konsekvensene vil være hvis man gjør vedtaket. De bør også tenke gjennom hvor store risikoer man er villig til å ta hva gjelder økt helsebelastning for de berørte. Det er familier som blir berørt og man må tenke på at det faktisk er ganske mange barn som blir berørt av dette. Man bør bruke tid på dette før man går til et vedtak. De bør også spørre seg om man har på plass det ekstra sikkerhetsnettet som trengs for å kunne forebygge og yte rask hjelp.

Hun er en av de som har forsket mest på psykisk helse i reindrifta. Hun sier at de vet fra alle deler av det menneskelige livet at det å leve med usikkerhet og det å må takle store tap er ting som forsterker stress og øker risiko for både fysisk og psykisk skade og lidelse.

Møllersen forteller om en offentlig utredning som kom ut i 1995. Allerede da, for 18 år siden, påpekte staten at reindriftsbefolkningen på det tidspunktet levde med urimelig store helsebelastninger.

– Når myndighetene nå er i ferd med å ta beslutninger som i tillegg påfører reindriftsutøverne ytterligere usikkerhet og store tap, så er det nesten overraskende at man ikke har tenkt over hva slags helserisiko man utsetter folk for i den situasjonen.

• LES OGSÅ: – Stebarnet ingen bryr seg om

Kvier seg for å søke hjelp

I de sørsamiske områdene både i Norge og Sverige har de hatt en selvmordsbølge, mange unge tar sitt eget liv, fordi de ikke makter å leve i en hverdag med store problemer.

Møllersen forteller at reindriftsutøvere er en gruppe som kvier seg for å ta kontakt med helsevesenet, særlig når det gjelder psykiske belastninger.

– De forteller at det oftest ikke er noen hensikt å ta kontakt med helsevesenet. De blir ikke forstått, de får ikke en hjelp som kan bruker til noe. Da er det enklere å klare seg selv framfor å oppsøke helsevesenet og kjenne seg ydmyket, ignorert og avvist.

Frykter ny selvmordsbølge

Møllersen sier at SANKS - Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern er forberedt på en selvmordsbølge også i Finnmark.

– Store tap er ofte noe som har vist seg å ha en betydning når folk tenker på eller begynner å handle i forhold til å ta livet av seg. Store tap er vanskelig å takle, og når man ikke har et godt støtteapparat å ty til, så blir man stående veldig alene med det og det er farlig. Unge mennesker som lider store tap og har det tungt fra før - da er det en alvorlig risiko.

Hun sier at myndighetene er modige om de våger å fatte vedtak for å få ned reintallet med tvang. Hvis så skjer, da må myndighetene også være klar til å ta risikoer.

– Det er ikke gjort noe fra norsk helsevesens side for å forberede helsevesenet på at man skal være oppmerksom på den situasjonen som kan komme i reindrifta nå. Vi i SANKS har de ressursene vi har og vi har diskutert at vi må være forberedt på at vi må trå til for en ny gruppe som vi ikke har sett så mye. Også må vi være forberedt på at vi kanskje må gå ut og si veldig tydelig fra at vi er et hjelpeapparat som veldig gjerne vil være tilstede.

– Lever på nåde

Det som er det største problemet for reineiere, er at de er usynlig, lever av smuler og glemt av det norske helseapparatet, sier psykolog Møllersen.

– Når man lever med en opplevelse av å ikke telle, av å ikke bli sett, av å ikke bli hørt og på en måte leve på smuler som faller tilfeldig, så blir det som om man lever på nåde. Slik er ikke den sentrale norske politikken. Den er at ingen i landet skal leve på nåde.

– Man kan få det inntrykket at det er en gruppe man ikke ser og av en eller annen grunn heller ikke har fått opp den samme interessen for som man har for andre grupper i samfunnet.

– Setter i presset situasjon

12 store reinbeitedistrikter har fått beskjed om at de skal redusere reintallet med mellom 30 og 49 prosent. Møllersen mener at når myndighetene har bestemt seg for et tall på under 50 prosent, så trenger de ikke ta ansvar for å komme med mye programmer som er tilrettelagt for utøvere som må ut av næringa og som kommer inn i en vanskelig situasjon.

– Man setter folk i en presset situasjon. Hvis folk skal ha noen rettigheter innenfor NAV-systemet i forhold til arbeid, så må man ha mistet en litt større del av arbeidet sitt. Det blir da opp til den enkelte reindriftsutøver om han eller hun vil avvikle helt eller prøve å finne en måte å få tak i den andre halve inntekten som må til for å forsørge familien, sier Møllersen.