Skal fortelle om den vanskelige hverdagen

Nå skal flere tusen reineiere i Norge svare på svært personlige og vanskelige spørsmål om hverdagen i reindrifta. – Vi lover full anonymitet, sier prosjektmedarbeider Inger Marit Eira-Åhren.

Slakting på Beaskades

Reinslakting på Beaskades i Kautokeino (Illustrajonsbilde- har ikke noe med undersøkelsen å gjøre)

Foto: Liv Inger Somby

«Reindriftas hverdag» er den første undersøkelsen i Norge som fokuserer på stress og stressralaterte faktorer i den samiske reindriftsbefolkning.

Det er tegn på svakhet å vise at man plages psykisk

Spørsmål fra undersøkelsen

– Vi har fått en del henvendelser om vi kan love full anonymitet når reineiere skal svare på 45 svært personlige spørsmål om stress, helse, økonomi, konflikter og hvordan ytre press påvirker dem, sier Inger Marit Eira-Åhren, som er prosjektmedarbeider i prosjektet «Reindriftas hverdag».

Inger Marit Eira-Åhren

Inger Marit Eira-Åhren er prosjektmedarbeider og representerer NRL i prosjektgruppa.

Foto: Liv Inger Somby

Det er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim som skal skanne inn alle svarene og de sikrer slik at prosjektet følger Datatilsynets retningslinjer, om hvordan en slik undersøkelse anonymiseres.

Folk utenfor reindrifta er ofte mistroiske eller negative til reindriftsutøvere

Spørsmål fra undersøkelsen

– Det er en del små distrikter i Norge (få reineiere, journ.anm) , så derfor skal man ikke fylle inn alder eller navnet til distriktet, sier Eira-Åhren.

Håper at mange deltar i undersøkelsen

Det er samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) som har innledet et forskningssamarbeid med Norske Reindriftssamers Landsforbund (NBR/NRL). Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvordan ulike stressfaktorer påvirker hverdagen til reineierne.

– Vi håper at mange deltar i undersøkelsen, slik at forskningsprosjektet viser hvordan hverdagen er i reindrifta. Vi er avhengig av svarene for å vite hvilke stressfaktorer påvirker dem og hvordan man takler hverdagen, slik at man ønsker å fortsette i næringa, sier Eira-Åhren.

Det er jo tabubelagt å snakke om helse og mange kvier seg for å snakke om psykiskhelse, så hvordan skal dere få reineiere til å fortelle om hvilke problemer de sliter med?

– Vi vet at mange av de temaene som vi berører i undersøkelsen er tabubelagte, så derfor er hele undersøkelsen anonym. Vi håper og ønsker at de som sier lite, eller aldri snakker om disse vanskelige temaene - at de nå bruker litt tid for å fortelle om hvordan de opplever hverdagen og hva må til for å mestre fremtiden, sier Eira-Åhren.

Jeg merker at andre i distriktet eller siidaen overser meg

Spørsmål fra undersøkelsen

Hun sier at undersøkelsen vil bli en en viktig kilde til økt kunnskap om helsa til de som jobber i reindrifta.

Lever under betydelig helserisiko

Allerede i 1995 ble det i Plan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge (NOU 1995:6) påpekt at reindriftsbefolkninga levde med betydelig helserisiko, og man anbefalte utredning for å kartlegge denne. Behovet for forskning ble gjentatt i Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til samiske befolkning 2002 – 2005.

Disse politiskeføringer er i liten grad fulgt opp.

Jeg har hatt perioder der jeg har ønsket å forlate reindrifta

«Reindriftas hverdag» er organisert etter kanadiske retningslinjer for forskning på urfolk med en styringsgruppe fra SANKS og NRL. Prosjektleder er psykologspesialist Snefrid Møllersen (SANKS) og prosjektmedarbeidere er Vigdis Stordahl (SANKS) og Inger Marit Eira-Åhren.

Store tap påvirker oss

Reineier Per Ole Oskal på Saltfjellet er en av de som opplever store tapstall pga. urovekkende mange togpåkjørsler av rein på Nordlandsbanen.

– Vi merker det svært god psykisk hvordan store tapstall påvirker oss og når vi ser at dyr lider- vi blir rett og slett maktesløse når tapstallene bare stiger, sier Oskal.

Reineier Per Ole Oskal fra Saltfjellet

Reineier Per Ole Oskal fra Saltfjellet vil delta i undersøkelsen.

Foto: Privat

Han mener at undersøkelsen kan bli en viktig dokumentasjon om hvordan mange sliter i hverdagen, men vil også gi informasjon om hvordan reineiere mestrer både stress og vanskelige dager på fjellet.

– De fleste yrkesgrupper i Norge har årlige medarbeidersamtaler, de har HMS- tiltak og gode ordninger på jobben, mens de fleste reineiere må slite alene med problemene, sier Oskal.

Du har fått undersøkelsen og kommer du til å delta?

– Jeg kommer nok til å svare på undersøkelsen, men må sette av litt tid for å se på spørsmålene, sier Oskal. Han er nettopp kommet ned fra fjellet , men tror at spørsmålsbunken som mange har fått nå - har skapt nye og viktige samtaler i de mange hjem.

Derimot så tror Oskal at prosjektet kommer til å slite litt, så prosjektledelsen de må nok bruke ekstra tid og krefter for å få reineiere til å delta.