Hopp til innhold

Må snakke om psyken i reindrifta

Den tøffe hverdagen i reindrifta kan være utfordrende. – Et problem som ikke må forties, mener deltagere på konferansen om psykisk helse blant samer som pågår i Karasjok.

Reindrift
Foto: NRK

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) skal samarbeide med SANKS, et samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse, for å kartlegge helsesituasjonen i reindrifta.

Maktesløs

Lederen i NRL, Nils Henrik Sara, fortalte tirsdag konferansedeltagere at følelsen av maktesløshet er et økende problem.

Han forteller om oppringninger fra personer som sliter psykisk.

– Jeg får frustrerte telefoner fra reindriftsutøvere om konflikter angående beitearealer, ellers med storsamfunnet, med naboen, en annen næring, ofte med bonden som bruker samme område. De forteller at de har ikke mer å bidra med og ikke når ut, og de ønsker hjelp fra NRL.

Tabu

Samtidig har psykiske plager blant reindriftsutøvere vært et ikke-tema. Flere kvier seg for å drøfte det.

– Det er ikke veldig mange som snakker om det verken i det private eller offentlige rom, så dette er noe som man har fortiet.

Flere får somatiske plager som hjertefeil, høyt blodtrykk og diabetes på grunn av stress.

– Det er et tabu, dessverre. Det er vanskelig å forstå hvorfor det psykiske skal ties i hjel. Det er vel noe som stammer fra fortiden. I dagens åpne samfunn tror jeg må man må kunne snakke om det. Det er ikke noe å holde gjemt, sier Sara.

Stressende roller

Ofte er det reindriftsutøverne som virker vellykket som sliter. De mestrer livet med flokken på fjellet, men ikke livet med de psykiske plagene.

– Alle får problemer. Det har ikke sammenheng med om man er sterk eller svak. Når man blir presset og ikke vet sine arme råd, og ikke ser veien videre, kan man nærmest kollapse, sier Sara.

Å måtte sjonglere mellom stadig flere roller virker også inn på psyken.

– I dag har du datoer og frister og skal samtidig holde styr på flokken. Dermed kommer du opp i en stressituasjon og strekker armene i været. Det er noe som plager reindriftsutøvere i dag. Du må både være kontorsame og reindriftssame på fjellet, sier Sara.

Må være på vakt

Inger Marit Eira-Åhrén, prosjektleder for sørsamisk helseprosjekt, mener konflikter i seg selv skaper uhelse.

– Du må helle tiden være på vakt for å bevåke dine interesser, både innad og utenfor næringen. Du blir satt i en situasjon i et felleskap hvor du må albue deg fram for å få godene, mens byrdene alltid blir fordel innad på mer eller mindre jevnt nivå.

Eira-Åhrén mener at gapet mellom reindriftsutøvere og forskere har vært for stort, og at konferansen i Karasjok bidrar positivt i så måte.

– Det handler om viktigheten av å ivareta menneskene i reindrifta på et nivå som utøvere og familier kjenner seg igjen i, og som man kan bruke og oppleve som nyttig innad næringa.

Korte nyheter

  • Arctic Frontiers-direktevrra: – Mii leat arktálaš earráneamis

    Otne rabai olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt jahkásaš konferánssa «Arctic Frontiers» Romssas.

    Dábálaččat lea Ruošša ja Ruošša ovddasteaddjit lunddolaš oassi konferánssas, muhto dán jagi illá leat Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Dát lei maid fáddá olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt rahpansártnis.

    – Mii fertet doalahit muhtin lágan oktavuođa Ruoššan, vai unnidit riskka vearreipmárdusaide. Mii fertet leat rahpasat ja vuorddehahtti, logai olgoriikaministtar sártnistis.

    Maiddái Arctic Frontiers direktevrra, Anu Fredriksson, čujuhii Ruoššabeallái sártnistis.

    Konferánsa lea báiki gos juhkkojit dieđut, máhttu ja dutkan riikkaid gaskka arktálaš guovlluin.

    Muhto Ruošša haga váilo bealli dán mahttus, muitalii direktevrra.

    – Mii leat dál arktálaš earráneamis. Mii váillahit 50 proseantta dutkamis Arktálaš guovlluin ja 50 proseantta daid arktálaš guovlluin, son muitalii.

    Ovddasteaddjit Ruoššas eai lean bovdejuvvon konferánsii dán jagi.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Arctic Frontiers-direktør: – Vi er midt i en arktisk skilsmisse

    I dag åpnet utenriksminister Anniken Huitfeldt den årlige arktiske konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø.

    Vanligvis er Russland og russiske representanter en natulig del av programmet, men i år er det så vidt russisk deltakelse.

    Det var tema under åpningstalen til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

    – Vi må opprettholde en viss grad av kontakt med Russland, for å minimere risikoen for misforståelser. Vi må være åpne og forutsigbare, sa utenriksministeren i talen.

    Også direktør for konferansen, Anu Fredriksson, påpekte mangelen av russisk deltakelse.

    Konferansen er en arena for møter og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene i arktiske områder.

    Men uten Russland sier direktør for Arctic Frontiers at halvparten av den kunnskapen mangler.

    – Vi er midt i en arktisk skilsmisse. Vi mangler i år 50 prosent av vitenskapen om Arktis og 50 prosent av de arktiske område, sa hun i sin åpningstale, sa Anu Fredriksson.

    Representanter fra Russland er ikke invitert til konferansen i år.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas

    Eanet mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas. Lávdegoddi lea iskan geahččalemiid ja gáibádusaid mat gusket skuvlla raporteremii ja dokumenteremii, ja oasseraporta lea dál geigejuvvon máhttoministarii otne. Raporta čájeha ahte eanet nuorat eai loavtte skuvllas dál go dan maid ovdal leat bargan, ja sii vásihit eambbo givssideami ja vel noađi. Nuorat muitalit maid ahte skuvllas lea láittas ja ahte sii ballet vuolgit skuvllii.

    Skole. Føtter. Ungdom.
    Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK