Hopp til innhold

– Trist og forunderlig

Direktør Lars-Åke Claesson i det svenske gruveselskapet Arctic Gold er svært skuffet etter at politikerne i Kautokeino i dag har avgitt sitt gruve-nei.

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Lars-Åke Claesson i Arctic Gold er skuffet over politikernes vedtak om å ikke tillate konsekvensutredning.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi er selvsagt både trist og også forundret over at flertallet i kommunestyret ikke har lyttet til våre argumenter om at dette kan bli et bra prosjekt. Vi synes det er dumt at vi ikke får gjennomføre en konsekvensutredning slik at vi kunne fått frem fakta på bordet. Slik som det er nå, så stemmer man med hjertet, sier Claesson.

I dag vedtok flertallet av kommunestyret i Kautokeino å ikke gå inn for en konsekvensutredning av gruvedrift i Biedjovággi. Ti politikere stemte imot, mens ni stemte for.

Kommunestyremøte Kautokeino

Ti mot ni stemmer. Flertallet stemte imot konsekvensutredning av gruvedrift i landets største reindriftskommune.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Aksjefall etter kommunemøte

– Vi har forståelse og respekt for at politikerne nå har kommet til en avgjørelse, og det er en beslutning som vi må forholde oss til. Vi må nå ta opp dette i vårt eget styre, så må vi diskutere hva vi skal gjøre fremover. Det får tiden vise, sier Lars-Åke Claesson.

Etter dagens kommunestyremøte i Kautokeino falt aksjen til Arctic Gold med 68,7 prosent. Det betyr at mens en aksje kostet 2,16 svenske kroner i morges, kostet den ved børsdagens slutt bare 0,77 svenske kroner, skriver Euroinvestor.

Ber Norge vurdere mineralsatsning

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson uttalte til NRK i går at dersom det blir et nei fra Kautokeino, så vil selskapet vurdere om de i det hele tatt skal drive virksomhet i Norge.

Claesson vil ikke si noe bastant om dette i dag, og sier at det må være opp til styret å komme med en avgjørelse. Men han har en personlig mening i saken.

– Min personlige refleksjon akkurat nå er at denne avgjørelsen iallefall ikke motiverer oss til å starte opp med nye prosjekter i Norge. Jeg tror Norge nå må bestemme seg for hvilken mineralsatsning man skal ha i landet, og deretter se på hvilke lover og regler som skal regulere en slik industri.

– Slik som det er nå så vil ikke industrien kunne utvikle seg i den retning som man har sagt at man ønsker, men det er en beslutning som Oslo og Norge må ta, sier administrerende direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold.

Det svenske gruveselskapet har i flere år investert penger og tid til forundersøkelser i Biedjovággi-området, hvor det har vært gruvedrift på slutten av 70-tallet. Området er beiteland for reindrifta.

– Feil å lure gruveselskapet

Ellen Inga O. Hætta

Høyrepolitiker Ellen Inga O. Hætta.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Før avstemningen i dagens kommunestyret tok til, presenterte Ellen Inga O. Hætta fra Høyre et forslag om at kommunen skulle si nei til en utredning. Hætta og representanter fra Venstre og Flyttsamelista sto bak dette, som altså flertallet da til slutt valgte å gå for.

Både Høyre og ordførerens parti, Samefolkets parti, var delt i dette spørsmålet.

Ellen Inga O. Hætta fra Høyre stemte imot, mens partifelle Mikkel Isak Eira stemte for. Ellen J. Sara Eira og Susanne Vars Buljo fra Samefolkets parti stemte imot, mens de resterende tre partifellene stemte for. Alle representantene fra Flyttsamelista og Venstre stemte imot. Representantene fra Fastboende liste og Arbeiderpartiet stemte for.

Ellen Inga O. Hætta sier til NRK at samvittigheten vant i henne.

– Det blir feil å la gruveselskapet først bruke masse penger på en konsekvensutredning, før vi til slutt uansett sier nei. Da bør vi si nei takk med en gang, sier Høyre-politikeren.

– Prinsipiell avgjørelse

Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta har vært åpen om at han ønsker en konsekvensutredning velkommen, med tanke på at det også vil gi dokumentasjon for ettertiden om hvilke konsekvenser en eventuell gruve ville fått.

Han sier denne saken har tært på politikerne, og han er glad for at man nå har fått en avgjørelse i saken selv om politikere har vært uenige. På spørsmål om gruvedrift i Kautokeino nå er et lukket kapittel, svarer han slik:

– Om Arctic Gold vil fortsette å jobbe for gruvedrift i Kautokeino må de nesten selv svare på, men jeg tror at veien dit ikke blir noe lettere med denne avgjørelsen, sier ordføreren.

Susanne Vars Buljo fra Samefolkets Parti er glad. Hun sier at dersom en kommune først går inn for en utredning, så vil det bli vanskeligere for kommunen å si nei i ettertid. Ingen norske kommuner har gjort det hittil.

Avgjørelsen fra Kautokeino er den første i sitt slag i landet.

– Dette handler ikke bare om Kautokeino og Biedjovággi, dette er en prinsipiell avgjørelse som jeg tror vil få betydning i andre kommuner både innen- og utenlands. Vi må se hvor omfattende gruveinngrep er, og hvor omfattende det er i samiske områder nå. Dette handler om fremtida, sier Buljo.

– Jorda er vår arv, vi må ta vare på den så lenge vi klarer. Vi ser det i andre områder i verden, områder som er blitt gravd opp og det eneste som er igjen er sand, sier Susanne Vars Buljo.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK