Hopp til innhold

Synes 20 millioner er småpenger

Ellen Inga O. Hætta (Høyre) sa seg ikke imponert over Arctic Gold sitt tilbud på 20 millioner kroner.

Ellen Inga O. Hætta og Mikkel Isak Eira

Ellen Inga O. Hætta sammen med sin partifelle Mikkel Isak Eira. Den erfarne Høyrepolitikeren mener det er unødvendig og uetisk å åpne for gruvedrift.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Hun mener det er lommerusk i forhold til det som er mulig å få ut av gruvevirksomheten de ønsker å igangsette.

– Det er ikke nødvendig å skynde seg med å ta opp mineralene. De kommer til å være der om 20-30 år dersom vi lar de ligge. Man kan heller i fremtiden se om det vil være høyst nødvendig å ta disse opp.

Vil at Finnmarkskommisjonen først må gjøre seg ferdig

I tillegg mener kommunestyrerepresentanten som tidligere har vært statssekretær at timingen for å ta standpunkt om gruver er helt feil. Finnmarkskommisjonen som skal finne grunnlaget for rettigheter til land og vann i Finnmark er ikke ferdig med sitt arbeid.

Man må i det minste vente til etter at det er avklart før gruveselskapene slipper til, mener Ellen Inga O. Hætta.

Hun synes heller ikke 20 millioner er noe å rope hurra for. Arctic Gold har nemlig kommet med et forslag til et binnende samarbeid med Kautokeino kommune, som skal ha en verdi på rundt 20 millioner.

– 20 millioner er småpenger i forhold til de verdiene som Arctic Gold skal hente ut, sa Hætta fra talerstolen.

Dermed kan det like før avstemningen se ut til at det går mot et nytt nei fra Kautokeino kommune.

Har ikke samvittighet til å gi gruvedriften rom

Ellen J. Sara Eira (Samefolketsparti) som gikk imot konsekvensutredningen sist.
Vil ikke høre angrep på habiliteten til kommunestyret, ei heller angrep på om hvor vidt dem kjenner til hvordan samfunnet fungerer.
– Jeg trenger ikke flere opplysninger enn de som allerede er kommet fram. Nemlig at det er reineiere som må ut av reindrifta dersom det blir gruvedrift i Biedjovággi.

Ellen J. Sara Eira

Ellen J. Sara Eira (Sáb) ga sterkt inntrykk fra talerstolen at hennes samvittighet ikke tillater henne å tillate konsekvensutredning for gruvedrift i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby / NRK


Hun uttrykte at hun ikke har samvittighet til å si ja til gruvedriften, så lenge det er minst én person som må forlate reindriften. Dersom man sier ja, så svikter man de unge, kom det klokkeklart fra Eira på talerstolen.

Hun mener i tillegg at dersom man tillater gruvedrift så bryter man med FNs urfolkskonvensjon.

– Jeg vil være med på å bevare samisk språk og kultur, herunder inngår reindrifta. Derfor kan jeg ikke si ja til konsekvensutredningen.

Korte nyheter

  • Streiken påvirker eksamener ved Samisk videregående skole i Karasjok

    I dag ble streiken kraftig opptrappet. Fagforeningene Unio og Akademikerne har tatt ut 3500 medlemmer i streik. Blant disse er 17 lærere ved Samisk videregående skole i Karasjok.

    Det innebærer at halvparten av lærerne ved skolen er i streik, og det merker rektor Susann Røkke.

    – Det er tomt, veldig tomt, sier hun.

    I dag var det tre elever ved skolen som ikke fikk gjennomføre eksamen som planlagt-

    – Det er fordi i dag er forberedelsesdag i samiske fag, og der er tre lærere tatt ut i streik. Det er både lærere her og fjernundervisningslærere i samisk.

    Dersom streiken varer lenge, kan flere risikere å ikke kunne ta eksamen.

    – Neste uke er det muntlige og praktiske eksamener, vi håper at de ikke vil bli rammet, sier hun.

    Fasade samisk videregående skole, Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger
  • Finlands statsminister møtte det finske sametinget

    Forrige fredag møtte Finlands president Alexander Stubb det finske sametingets representanter på sin første tjenestereise til Sápmi.

    Under oppholdet fikk presidenten stifte bekjentskaper med aktuelle saker som angår samepolitikk og det samiske samfunnet.

    Presidenten fikk et positivt og konstruktivt inntrykk av møtet med sametinget.

    – Det første er at samenes status som minoritet er sikret i Finlands grunnlov, som selvfølgelig betyr hva det betyr at samer er et urfolk, hva som definerer samenes status, språk og kultur.

    – Det henger selvsagt sammen med sametingsloven som jeg selv var med på å utarbeide da jeg satt i regjering. Saken har drøyd altfor lenge og jeg håper at vi nå er inne i en regjeringsperiode hvor lovarbeidet kan gjennomføres.

    Møtet ga sametingsrepresentantene et håp om at presidenten også vil tale samenes sak.

    – Jeg håper vi fortsetter dialogen med ham. Presidenten er en veileder som kan bringe orden også om samene og snakke på vegne av oss på en konstruktiv måte når han reiser rundt i Finland, i Nato, i EU og i hele verden.

    Finlands president i møte med den finske sametingets representanter
    Foto: YLE
  • Må la simlene kalve i inngjerdinger på grunn av rovdyr

    De seneste årene har Siman Issát Marainen fra Saarivuoma sameby i Sverige latt simlene sine kalve i inngjerdinger.

    – Det er ikke mulig å la dem kalve i fjellet, kalvene blir spist opp, sier Marainen.

    Samebyen har sett at det lønner seg å la kalvingen skje i inngjerdinger. Kun 20-25 prosent av kalvene som kalves i fjellet overlever fra kalvmerkningen til skillingen på vinteren.

    Marainen mener flere kalver overlever dersom de fødes i inngjerdinger.

    – Her rekker de å vokse og bli større og sterkere før vi slipper ut dem i begynnelsen av juni, noe som gjør at de klarer seg bedre.

    Både bjørn og ørn er en stor trussel mot kalvene på våren.

    Marainen synes det er synd at den tradisjonelle reindriften ikke kan utøves, i tillegg er det dyrt å mate reinene med for.

    Landsbygdminister Peter Kullgren skriver til SVT at han forstår frustrasjonen til reindriftsutøverne. Den svenske regjeringen har i budsjettet for 2024 satt opp erstatningssummen for rovdyrskader med 10 millioner kroner, men Marainen forventer mer.

    Rein som befinner seg innenfor et gjerde.
    Foto: SVT