NRK Meny
Normal

Har ikke undersøkt coctail-effekten i Biedjovágge

Ingen har undersøkt coctail-effekten mellom kjemikalier og metaller etter tidligere gruvedrift i Biedjovágge.

Gruveområdet ved Biedjovagge

Informasjon om hvilke kjemikalier som tidligere har vært benyttet i Biedjovágge, er lite kjent.

Foto: Bente Bjercke

– Vi forsket ikke på synergieffekten av metaller og kjemikalier i Biedjovágge, sier Egil Iversen fra Norsk Institutt for vannforskning, NIVA.

Iversen er mannen bak de nå 18- 29 år gamle overvåkningsrapportene som ble gjort for Outokumpu. Den ferskeste rapporten er fra 1995. Da var gruveområdet sanert.

– NIVA har ikke gjort undersøkelser i området siden 1995. Om de som planlegger ny drift har gjort nye forundersøkelser, vet jeg ikke, sier Iversen.

– Vi har forholdt oss til tidligere rapporter, skriver administrerende direktør i Arctic Gold AB, Lars Åke Claesson i en e-post til NRK Sápmi.

Kjemikaliene ikke nevnt i tillatelsene

Hittil har informasjon om kjemikaliene som ble brukt ved tidligere gruvedrift i Biedjovágge vært praktisk talt fraværende. Ingen av dem er nevnt i tillatelsene gruveselskapene fikk. De var heller ikke omfattet av NIVAs overvåkningsrapporter.
Dermed vet man lite om hva som kan ha skjedd av forurensning i Biedjovágge.

Det er to typer avfall fra gruvedrift. Gråberg er knust sten uten malm, sees ofte som slagghauger elle tipper. Gruveslammet er avfall fra flotasjonsprosessen der man har malt ned malmen og skilt ut de metallene man vil utvinne. Dette slammet er en kombinasjon av vann, kjemikalier, pulverisert stein og restmineraler.

Mangelfull forskning

Rolf Vogt

– Coctail-effekten er den store bekymringen nå det gjelder miljøgifter, sier Rolf Vogt, professor ved Institutt for kjemi, ved Universitetet i Oslo.

Foto: Pressebilde UIO

Miljøkonsekvensene slamutslippene får, avhenger av forholdene i vassdraget og hvordan metallene og kjemikaliene reagerer med hverandre. Dette er den såkalte coctail-effekten. Det er mangelfull forskning på området.

– Vi vet lite om effekten av blandingen av stoffer. Coctail-effekten er den store bekymringen når det gjelder miljøgifter, sier Rolf Vogt. Han er professor ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Skal ikke bruke cyanid

Arctic Gold har hittil ikke sagt noe om hvilke kjemikalier de vil bruke. Det skal utredes i konsekvensutredningen. Arctic Gold understreker i sin e-post at de ikke skal bruke cyanid eller kvikksølv for å produsere det gullholdige kobberkonsentratet fra Biedjovágge.

– Vi skal bruke en konvensjonell flotasjonsprosess, skriver Claesson.

Flotasjon er den metoden som også tidligere er benyttet i Biedjovágge.
Kommunestyret i Kautokeino har tidligere sagt nei til å behandle Arctic Golds reguleringsplan, men skal behandle saken på ny mandag. Formannskapet stiller seg positive til en reguleringsplan og konsekvensutredning fra gruveselskapet.

Betydelig vannforbruk

Lars-Åke Claesson

Arctic Gold skal bruke konvensjonell flotasjon i Biedjovágge, sier administrerende direktør Lars Åke Claesson.

Foto: NRK

Oppreding av malm krever mye vann. Ved tidligere gruvedrift i Biedjovágge pumpet bedriftene opp driftsvann fra Reisavatn, i tillegg til vann fra underjordsgruva.

Utslippstillatelsen fra 1986 viser at Outokumpu kunne slippe ut 1200 kubikkmeter gruvevann til Sieidasjokka/Kautkeinoelva hver dag. Grunnet manglende tilgang på vann, ble en del av prosessvannet i Biedjovágge resirkulert.

Tonnevis med slam

Da Outokumpu tok over driften i 1984, regnet de med at det var lagret ca 420.000 tonn gruveavfall i den øverste slamdammen.

Det finske gruveselskapet regnet med å deponere 675.000 kubbikmeter gruveavfall i året, av dette 140.000 kubikkmeter våtavfall. Dette slammet inneholder rester av kjemikalier og metaller.

Kjemikaliene som ble brukt

Dokumenter NRK Sápmi har oppsporet, viser navnene på kjemikaliene som ble brukt ved tidligere gruvedrift i Biedjovágge. Men det mangler HMS-datablader med informasjon om kjemikaliene.

Databladene kan fortelle hvilke effekter kjemikaliene har for miljø, dyr og folk. Følgende kjemikalier har vært brukt i Biedjovágge: Kalium-etylxantat, natriumamylxantat, brent kalk, kalsinert soda, ligninsulfonat og diisobutyldithiophosphinate.

Etsende, giftige og kreftfremkallende

HMS-datablader NRK Sápmi har fått tak i, viser at kjemikaliene er irriterende for hud og og øyne. Noen av dem er giftige, og bør ikke slippes ut i vann.

I Biedjovágge er det også brukt polyacrylmid, som kan være kreftfremkallende. Verken Outokumpu eller Miljødirektoratet har kunnet oppdrive HMS-datablad for Separan n 10, som inneholder polyacrylamid.

Miljødirektoratet skriver i en e-post til NRK Sápmi at de ikke har HMS-databladet, men at bedriftene er pålagt å ha det.

Kjemikaliene blandes med tungmetallene

Kjemikaliene reagerer med tungmetaller som allerede ligger i sulfidmalmen fra Biedjovágge: Bly, jern, cadmium, zink, mangan og kobber. Det kan føre til danning av nye stoffer, og utlekking av giftige tungmetaller.

Surhetsgraden i slamdammene i Biedjovágge, den såkalte pH-verdien, har en avgjørende betydning på hvordan en tungmetallforurensning fra den tidligere gruvedriften kan ha utviklet seg.

pH-verdien avgjørende

– Kisen som metallene i malmen ligger i, er sulfider som oksideres til svovelsyre når det kommer i kontakt med luft. Dette senker pH-verdien dramatisk, og kan føre til utvasking av tungmetaller, sier Vogt.

Svenske forsøk viser at store svingninger i pH-verdien i seg selv ødelegger livsgrunnlaget for fisk. Fisken tar også skade når pH-verdien synker eller øker. Både brent kalk og kalsinert soda hever pH-verdien.

Noe internasjonal forskning

Coctail-effekten fra gruvedrift har vært gjenstand for noe internasjonal forskning. En 25 år gammel Niva-rapport tar opp problematikken rundt synergi-effekten mellom xantater og metaller. Det har tidligere vært brukt en rekke xantater i Biedjovágge.

I følge rapporten er xantat giftige for alger, bakterier og fisk. Xantatene er i seg selv vannløselige og flyktige. Men i kontakt med metaller som bly og kobber, danner de tungløselige metallxantater, som kan bli svært giftig for miljøet.

Fiskedødelighet steg med 25 ganger

Giftigheten av metaller øker akutt og dramatisk når de kombineres med xantater. For fisk viste laboratorieforsøk at dødeligheten økte med 25 ganger.

For regnbueørret, var Na-etyl, k-etyl og k-amylxantat giftigst. Både pH-verdi og temperatur påvirker nedbrytningstiden av xantater. Om vinteren går nedbrytingen av xantatene saktere fordi det er kaldere.

I 1986 ble det utført et norsk feltforsøk på xantater og metaller i deponiet hos en svensk gruvebedrift. Stor variasjon i pH og høyt metallinnhold førte til høy dødelighet for den utsatte fisken.

Kjenner ikke skjebnen til kjemikaliene

Miljødirektoratet har ikke egenrapportene fra de tidligste periodene med gruvedrift i Biedjovágge. Da NIVA overvåket Outokumpus gruvedrift i Biedjovágge, var de mest opptatt av tungmetallforurensningen. Kjemikalierestene i deponiet ble ikke kartlagt.

– Mesteparten av avrenningen forsvant i grunnvannet. Hva som ble skjebnen til kjemikaliene som ble brukt, finner man ut om det tas prøver av porevannet, vannet nærmest bunnen i deponiene. Da vil man få vite hva som har skjedd de siste tyve årene. Det vil si noe om de langsiktige konsekvensene, sier forsker Egil Iversen fra NIVA.

Sår i naturen

Iversen skrev overvåkningsrapportene for Outokumpu, som drev gruva via datterselskapet Norsulfid AS.

– Produksjonen i Biedjovágge var liten, og det ble ikke stilt så strenge krav. Analysemetodene er bedre nå. Gruvedrift setter spor etter seg. I naturen ved Biedjovágge er det tydelige sår etter beltevognene som drev mineralletingen på 1950-tallet, fortsetter han.

Ifølge seksjonssjef Harald Sørby i Miljødirektoratet stilles det strengere krav til gruvebedrifter nå enn tidligere. Outokompo har ikke villet svare på spørsmål om kjemikalier og sier at informasjon om bruken ligger hos norske myndigheter.