Gravde ned kjemikalietønner i Biedjovágge

Nils Aslak M. Skum vet ikke hva slags kjemikalier som ble gravd ned på gruveområdet på begynnelsen av 1970- tallet, før tilsynsbesøket.

Skum har tyve års fartstid fra gruvene i Biedjovágge, og var med på å grave ned tønnene.

– Vi fikk beskjed om å grave det ned. Jeg var med på å gjemme bort fatene i terrenget. Vi gravde ned kjemikaliene ved driftsbygningen. Jeg husker det var seks 200-liters fat. De var blå, og laget av metall.

Kjemikaliene ikke nevnt i tillatelsen

I utslippstillatelsen fra 1970, er ikke kjemikaliene som Bidjovagge Grube fikk lov til å slippe ut nevnt. Tillatelsen gjaldt for avløpsvann fra flotasjonsverk, messe og internat i ti år, og ble gitt av det daværende Industri -og håndverksdepartementet.

Da kjemikaliene ble gravd ned, drev Fangel & Co underjordisk kobbergruvedrift i Biedjovágge. I dag er driftsbygningen revet. Der den lå, ligger tonnevis av knust stein. Statens forurensningstilsyn, i dag Miljødirektoratet, ble opprettet i 1974. De to utslippstillatelsene SFT gav til Outokumpu, en udatert og en fra 1986, forteller heller ikke noe om kjemikaliebruken.

En slags taushet

Før snøen kom, var Nils Aslak M. Skum tilbake i det nedlagte gruveområdet. En reinflokk passerte mellom steinhaugene. Noen av de gamle slamdammene er dekket over med gråberg, det vil si avfall av knust stein som ikke inneholder malm. Slamdammene som i dag er synlige, har avrundede kanter. Større steiner rammer dem inn. Den tidligere gruvearbeideren ser ut over sin gamle arbeidsplass.

– Det var en del eksperimentering med kjemikalier på den tiden. Men vi fikk ikke vite så mye. Det var en slags taushet rundt det. Skulle ikke lekke ut noe om det som var der.

– Var det på grunn av gullet?

– Nei, det var ikke snakk om gull før A/S Sydvaranger kom.

Staten bidro med gjeldssanering

Det statlige gruveselskapet A/S Sydvaranger kjøpte i 1973 opp Fangelgruppen. To år senere ble det driftshvile. Den varte i ti år. Under driftshvilen ble det daglig pumpet ut ca 900 kubikkmeter gruvevann fra området.

I denne perioden fant Sydvaranger ut at kobberkismalmen fra Biedjovágge inneholdt gull. Den norske stat bidro til gjeldssaneringen med 25 millioner kroner før finske Outokumpu Oy i 1984 tok over Bidjovagge Grube. Året etter gjenopptok finnene gruvedriften. Frem til gruva ble lagt ned i 1993, utvant de et konsentrat som inneholdt 24.000 tonn kobber og 6 tonn gull.

– Sterke saker

I mange år har den tidligere gruvearbeideren bekymret seg over kjemikaliene som ble brukt ved Bidjovágge.

– Det var sterke saker. At de var farlige, fikk jeg erfare selv. Jeg mistet huden under føttene og på hendene.

Skum brukte spesialsokker for å gå i mange år.

Uten verneutstyr

Skum var leder ved flotasjonsverket, der man brukte kjemikalier for å skille metaller fra stein.

– Vi hadde ikke noe verneutstyr til å begynne med. Visste ikke hva vi holdt på med, eller hvor kraftige disse sakene var for et menneske. Senere fikk jeg også lungekreft. Jeg har operert bort den ene lungeklaffen.

Nils Aslak M. Skum går til kontroll to ganger i året for å sjekke at kreften ikke har kommet tilbake.

Nrk Sápmi har gjennomgått en rekke eldre rapporter fra Arbeidstilsynet fra 1970-tallet. Der får Bidjovagge Grube påpakning for mangelfullt verneutstyr og uforsvarlig lagring av sprengstoff.

Giftig for vann

I en eldre bok fra Norsk bergindustri står det at Bidjovagge Grube brukte K-ethylxantat, kalk, skummer og totanin på midten av 1970-tallet.

I følge NICAS, underlagt det australske helsedepartementet, er xantat veldig giftig for vannlevende organismer.

Vil ikke svare

Inspeksjonsrapportene til Statens Forurensningstilsyn viser at det har vært lekkasjer fra klaringsdammen. I rapportene bedyrer Outokumpu at de ikke har gravd ned kjemikalier på gruveområdet.

Gruveselskapet vil i dag ikke svare på spørsmål om det som står i rapporten medfører riktighet. Outokumpu skriver i en e-post til NRK Sápmi at de har fulgt norske myndigheters krav. Det finske gruveselskapet nekter å oppgi hvilke kjemikalier de brukte under driften i Biedjovágge. De sier at informasjonen om kjemikaliebruken er sendt norske myndigheter.

– Ikke pålagt å analysere kjemikaliene

I den hittil siste driftsperioden i Biedjovagge laget Norsk institutt for vannforskning, NIVA, fem overvåkningsrapporter for Outokumpu. Ingen av dem nevner hvilke kjemikalier det finske gruveselskapet brukte.

– Bedriften var ikke pålagt å analysere på kjemikaliene i resipienten. I årene kontrollprogrammet pågikk, var det mest fokus på forvitringsproblematikken, det vil si transport av tungmetaller fra deponiområder og gruver. Bedriften rapporterte selv om kjemikalieforbruk og produksjonsforhold, sier forsker Egil Iversen fra NIVA.

Fryktet surt vann og forvitring

I følge NIVA er de kunstige slamdammene bygget tette for å unngå forvitringsproblemer. NIVAs rapporter viser de var opptatt av pH-verdien, og at avfallet måtte ligge under vann.

Surt vann, altså vann med lav pH-verdi, kan påvirke forvitringsprosessen.

– Vi fryktet surt vann, men ved nedleggelsen var slamdammene lett alkaliske, dvs lett basiske, sier forsker Egil Iversen fra NIVA.

18 år siden siste overvåkningsrapport

Nå har det gått 18 år siden NIVA lagde den siste overvåkingsrapporten fra Biedjovágge. I følge rapporten fra 1995, var det ikke påvist forurensning fra gruveavgangen.

Gruveområdet var da revet og sanert. Av NIVAs overvåkningsrapporter fremgår det at det ikke er tatt prøver av gruvevannet siden 1989.

– Vi er ikke kjent med at det er gravd ned kjemikalier i området. Det stilles strengere vilkår for gruvebedrifter nå, enn på 1980-tallet. Vi har tatt grep, slik at kjemikaliene nå også spesifiseres ved høringer og i utslippstillatelser, sier seksjonssjef Harald Sørby i Miljødirektoratet.

Kan foreløpig ikke svare

Forhenværende næringsminister Trond Giske uttalte for et par år at han hadde skuffen full av gruveindustriens gamle synder.

Men Nærings-og handelsdepartementet, tidligere Industri - og håndverkerdepartementet, skriver i en e-post at de foreløpig ikke kan svare på NRK Sápmis henvendelser om Biedjovágge. Det skyldes at dokumentene om Biedjovágge ligger i Riksarkivet, skriver departementet.

Ligger der vel ennå

Tidligere gruvearbeider Nils Aslak M. Skum er ikke begeistret for Arctic Golds planer om ny gruvedrift i Biedjovágge.

– Når man ser hvor mye som ble ødelagt..... Om det bare kommer til å finnes én motstander igjen mot gruvedrift i Kautokeino, så kommer jeg til å være den ene.

– Vet du hva som skjedde med tønnene dere gravde ned?

– Nei. De ligger der vel, ennå. Det er jo fylt mye ny masse over.

Det er vanskelig å finne kilder som kan avkrefte eller bekrefte Skums påstander. Holger Fangel, som eide Fangel & co, døde i 1991. Fangel eide også Bleikvassli Gruber. I 1973 overdro han aksjene i Fangelgruppen til det statlige gruveselskapet A/S Sydvaranger. Fangel satt som varaordfører i styret til A/S Sydvaranger 1973 -1977.

• LES OGSÅ: Har ikke undersøkt coctail-effekten i Biedjovágge
• LES OGSÅ: Her har de sluttet å drikke vannet
• LES OGSÅ: Giske vil endre loven for å få gruvedrift
• LES OGSÅ: Ikke til salgs, uansett tilbud
• LES OGSÅ: Kautokeino sier ja til Arctic Gold
• LES OGSÅ: Erna har flyttet metallkontrollen