– Vi har tro på gruvedrift i Kautokeino

– Gruvedrift i Biedjovággi er et genialt prosjekt. Bare vi får folket og kommunen med på dette så vil dette skape masse arbeidsplasser i Kautokeino i tiden fremover, sier Roy Anders Karlsen.

Han er eier og daglig leder av selskapet Arctic Drilling, og ny medeier i det svenske gruveselskapet Arctic Gold. Selskapet ønsker å starte opp med gruvedrift i Kautokeino, en kommune som sliter med stor arbeidsledighet .

Gruveplanene har imidlertid møtt stor motstand og flertallet av kommunestyret har allerede en gang avvist å gå med på en konsekvensutredning. Men gruveselskapet har selv bedt om en utsettelse , noe som politikerne gikk med på. I desember skal kommunestyret nok en gang vurdere om selskapet kan gå i gang med en konsekvensutredning.

Kan bli storaktør om kommunen snur

I dag har Karlsens selskap kjøpt 100.000 aksjer i det svenske gruveselskapet til en verdi av en million kroner. Foreløpig er de en liten aksjonær i selskapet, men om kommunestyret går inn for en konsekvensutredning av gruvedrift i Biedjovággi, ser Karlsen for seg at de vil bli en betraktelig større aksjonær.

– Vi ser for oss at vi da kan være på eiersiden med 20 prosent av aksjene.

Kautokeino-selskapet Arctic Drilling driver med boring etter oppdrag fra andre selskaper, blant annet i forbindelse med mineralleting.

De siste fire årene har selskapet vært engasjert i gruvedrifta på Svalbard med 12 ansatte som i hovedsak er fra Kautokeino. Karlsen sier til NRK at de nettopp har signert en ny kontrakt på Svalbard for fire nye år. Om det blir gruvedrift i Kautokeino, må han øke staben sin betraktelig.

• Les også: Arctic Gold satser på ny regjering

Moderne forbruk krever mineraler

Men gruvedrift i Kautokeino er en het potet. Det er mange som er for, men det er også mange som er imot. Også kommunestyret er delt i saken. Flertallet har avvist selskapets ønske om en konsekvensutredning, noe som bare kan tolkes som et absolutt nei til gruvedrift.

• Les også: Gruvesaken i Kautokeino utsatt igjen
• Les også: De kan ikke ignorere Arctic Gold
• Les også: Ungdom mot gruvedrift
• Les også: Mikkel Mathis gir aldri opp vidda

Roy Anders Karlsen synes at det er en egoistisk tankegang så lenge befolkningen i Norge er storforbrukere av mineraler.

– Vi skal ha smarttelefoner, TV-er og biler, men folk tenker ikke over at mineralene som brukes i disse produktene også må komme fra et sted. Det er egoistisk at bare land i Afrika og andre U-land skal utvinne mineraler som vi bruker. I dag er industrien en større forbruker av gull enn smykkeindustrien, sier han.

Tror lokale vil vinne folket

Roy Anders Karlsen tror at prosjektet hittil har manglet en lokal forankring, og at ved at flere lokale viser interesse, vil også folk forandre mening.

– Vi må vise at det ikke bare er folk utenifra som kommer inn å tar jobbene eller sitter igjen med hele gevinsten. Med et Kauto-firma som en stor aktør og medeier, tror jeg folk vil føle at dette også er deres prosjekt, sier han.

– Synes du at det er viktig at folk i Kautokeino tar del i dette?

– Ja, absolutt. Nå har vi muligheten til å sitte i forsetet å styre denne skuta, men om dette blir overkjørt fra annet hold så er jeg redd for at vi ikke lenger har den samme muligheten til å forhandle med Arctic Gold.

• Les også: Giske vil endre loven for å få gruvedrift
• Les også: Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge

Det svenske gruveselskapet har også ansatt sin første arbeider i Kautokeino . Tidligere ordfører Jan Ole Buljo er ansatt som selskapets konsulent.

Selskapet som har møtt stor motstand gir ikke opp planene om gruvedrift i det nedlagte gruveområdet Biedjovággi, som også er et stort reinbeiteområde. Denne måneden ble det kjent at gruveselskapet tilbyr kommunen en avtale med en rekke goder som festivalstøtte, veipenger og næringsinnskudd som et siste forsøk på å overtale kommunestyret.

Roy Anders Karlsen sier at de i tiden fremover vil bruke mye tid på å snakke med lokalbefolkningen og informere om hvordan de ser for seg en eventuell gruvedrift i Kautokeino. Han sier at det er stor forskjell på å drive gruvedrift i dag kontra for 20 år siden, med et mye strengere lovverk og miljøbestemmelser.

– Det er lovregulert hvordan et område skal se ut etter endt gruvedrift. Det er ikke slik at gruveselskapene bare stikker av og etterlater området som et krater. Det er ikke lov lenger, sier han.

• Les også: Vurderer å bryte med Arctic Gold