Hopp til innhold

Ikke til salgs, uansett tilbud

Leder av opposisjonen i Kautokeno, Anders S. Buljo fra flyttsamelista er klar i sin tale, når han hører at Arctic Gold har engasjert Jan Ole Buljo som rådgiver lokalt i Kautokeino.

Kommunestyre

Kautokeino kommune holder kommunestyremøte.

Foto: Johan Mathis Gaup / NRK Sápmi

Leder av opposisjonen i Kautokeno, Anders S. Buljo fra flyttsamelista er klar i sin tale, når han hører at Arctic Gold har engasjert Jan Ole Buljo som rådgiver lokalt i Kautokeino.

– Det er jo bra at de bruker noen kroner lokalt,

Anders S. Buljo

Anders S. Buljo fra flyttsamelista.

Foto: Johan Mathis Gaup / NRK Sápmi

men dette hjelper ikke på deres situasjon, tvert imot.

Reindriftsnæringa har hittil vært klare på at de ikke ønsker gruvedrift i Biedjovagge, noe flyttsamelista har stått i spissen for å fronte i kommunestyret. At Arctic Gold nå ønsker å møte kommunens politikere for å drøfte hva selskapet kan bidra med i samebygda, og engasjerer lokal arbeidskraft for å bedre klimaet mellom de og motstanderne, har ikke svekket motstanden.

Ikke til salgs uansett

Anders S. Buljo er opposisjonsleder, og den med den aller klareste stemmen imot gruvedrift i kommunestyret, er på jobb med å skille ut slakterein, når NRK Sápmi overbringer han nyheten om ansettelsen av Jan Ole Buljo som konsulent for å bedre kommunikasjonen, blant annet med reindriftsnæringen. Han har en klar melding til det utenlandske selskapet.

– Dette er ikke bra, og vil ikke gjøre noen forskjell. Dette handler ikke om bedre dialog og bedret kommunikasjon. Vi forstår dem rett, når de sier at de vil kjøpe seg inn i Kautokeino, men problemet ligger ikke her.

Før han utdyper

– Dette handler om tapt beiteland i en presset næring, og rettighetene våre. Disse er ikke til salgs, uansett tilbud.

Buljo har liten tro på at Jan Ole Buljo vil klare å snu manges mening i denne saken.

– Reindrifta står samlet imot gruvedrift og slik virksomhet, og som jeg ser det mener flertallet av folk i Kautokeino det samme som oss.

Splitt og hersk

Buljo mener at der er to alternativer.

– Enten trekker selskapet seg helt ut, eller så kan de kanskje ekspropiere annet beiteland i bytte for oss, for eksempel i Hardangervidda. Eller kanskje de har ansatt Buljo fordi han har noe beiteland i stresskofferten å avse oss, fortsetter han noe spøkefullt.

Før han avslutter med sitt syn på ansettelsen av Buljo.

– Dette er ikke bra, da han er lokal, og jeg tror dette vil føre til unødig uro lokalt i bygda, og jeg ser rett og slett dette som et splitt og hersk opplegg, som vil forsure klimaet enda mer utover.

Unyansert
Lars-Åke Claesson / gruvevirksomhet (montasje)

Direktør i Arctic Gold, Lars-Åke Claesson.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Direktør ved Arctig Gold, Lars Åke Claesson er ikke enig i Anders S. Buljos vurdering av motstand mot gruvedrift, og synes bildet er mer nyansert enn Buljo forteller.

– Han gjør seg til talsmann for hele næringen, og så tror jeg ikke er tilfelle. Vi har hatt en god dialog med flere aktører, bl.a. fra ábborášša, der de fra starten blant annet mente at ikke var problemer med drift ved det gamle feltet, og da gikk vi bort fra drift på sydfeltet. Andre igjen fra tilliggende distrikt har sagt at vi bør få en fair sjanse i vårt forsøk på å starte drift. Jeg tror flere innen reindriften se annerledes og mer nyansert på dette enn Anders Buljo, forteller Claesson.

Tror på dialog

Claesson tror det finnes folk fra reindriftsnæringa som ser godene ved fremtidig drift.

– Jeg tror flere ser muligheter for opplæring og arbeid innen gruvedrifta, og derfor er dialog er bra. og det forsøker vi å styrke nå. Det er jo nettopp derfor vi har engasjert Jan Ole, som forstår både språk og næringer lokalt, og er bosatt i området. Han kjenner systemene og kommunen, i tillegg til politikken og beboerne i kautokeino.

Har du tro på at dette vil gi noe resultat?

– Ved hjelp av Jan Ole vil Arctic Gold komme nærmere folk, noe også styret nå jobber aktivt for. Om vi får sjansen å fremvise de rette fakta basert på en konsekvensutdredning - noe jeg føler vi har en rett til - så vil både vi og folk ha et bedre grunnlag for å ta stilling til om det er det rette vi gjør og om gruvedrift kan leve sammen med reindrift.

Mer mijøvennlig enn for 20 år siden

Miljøengasjement er også sterkt, hva tenker dere i forhold til den motstanden?

– Jeg tror, at om vi også belyst hele sakskomplekset grundig, vil en se at gruvedrift nå og for 20 år siden er to helt forskjellige ting i forhold til dette aspektet, til miljøet.

- Hva tenker du egentlig om Buljos kraftsalve?

– Jeg og vårt selskap respekterer buljos og andres syn, men vi mener dialog er bra, for om mulig å komme til enighet på visse områder og som alle kan leve med, avslutter Direktør Lars-Åke Claesson til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK