Leder av opposisjonen i Kautokeno, Anders S. Buljo fra flyttsamelista er klar i sin tale, når han hører at Arctic Gold har engasjert Jan Ole Buljo som rådgiver lokalt i Kautokeino.
– Det er jo bra at de bruker noen kroner lokalt,
men dette hjelper ikke på deres situasjon, tvert imot.
Reindriftsnæringa har hittil vært klare på at de ikke ønsker gruvedrift i Biedjovagge, noe flyttsamelista har stått i spissen for å fronte i kommunestyret. At Arctic Gold nå ønsker å møte kommunens politikere for å drøfte hva selskapet kan bidra med i samebygda, og engasjerer lokal arbeidskraft for å bedre klimaet mellom de og motstanderne, har ikke svekket motstanden.
Ikke til salgs uansett
Anders S. Buljo er opposisjonsleder, og den med den aller klareste stemmen imot gruvedrift i kommunestyret, er på jobb med å skille ut slakterein, når NRK Sápmi overbringer han nyheten om ansettelsen av Jan Ole Buljo som konsulent for å bedre kommunikasjonen, blant annet med reindriftsnæringen. Han har en klar melding til det utenlandske selskapet.
– Dette er ikke bra, og vil ikke gjøre noen forskjell. Dette handler ikke om bedre dialog og bedret kommunikasjon. Vi forstår dem rett, når de sier at de vil kjøpe seg inn i Kautokeino, men problemet ligger ikke her.
Før han utdyper
– Dette handler om tapt beiteland i en presset næring, og rettighetene våre. Disse er ikke til salgs, uansett tilbud.
Buljo har liten tro på at Jan Ole Buljo vil klare å snu manges mening i denne saken.
– Reindrifta står samlet imot gruvedrift og slik virksomhet, og som jeg ser det mener flertallet av folk i Kautokeino det samme som oss.
Splitt og hersk
Buljo mener at der er to alternativer.
– Enten trekker selskapet seg helt ut, eller så kan de kanskje ekspropiere annet beiteland i bytte for oss, for eksempel i Hardangervidda. Eller kanskje de har ansatt Buljo fordi han har noe beiteland i stresskofferten å avse oss, fortsetter han noe spøkefullt.
Før han avslutter med sitt syn på ansettelsen av Buljo.
– Dette er ikke bra, da han er lokal, og jeg tror dette vil føre til unødig uro lokalt i bygda, og jeg ser rett og slett dette som et splitt og hersk opplegg, som vil forsure klimaet enda mer utover.
Unyansert
Direktør ved Arctig Gold, Lars Åke Claesson er ikke enig i Anders S. Buljos vurdering av motstand mot gruvedrift, og synes bildet er mer nyansert enn Buljo forteller.
– Han gjør seg til talsmann for hele næringen, og så tror jeg ikke er tilfelle. Vi har hatt en god dialog med flere aktører, bl.a. fra ábborášša, der de fra starten blant annet mente at ikke var problemer med drift ved det gamle feltet, og da gikk vi bort fra drift på sydfeltet. Andre igjen fra tilliggende distrikt har sagt at vi bør få en fair sjanse i vårt forsøk på å starte drift. Jeg tror flere innen reindriften se annerledes og mer nyansert på dette enn Anders Buljo, forteller Claesson.
Tror på dialog
Claesson tror det finnes folk fra reindriftsnæringa som ser godene ved fremtidig drift.
– Jeg tror flere ser muligheter for opplæring og arbeid innen gruvedrifta, og derfor er dialog er bra. og det forsøker vi å styrke nå. Det er jo nettopp derfor vi har engasjert Jan Ole, som forstår både språk og næringer lokalt, og er bosatt i området. Han kjenner systemene og kommunen, i tillegg til politikken og beboerne i kautokeino.
Har du tro på at dette vil gi noe resultat?
– Ved hjelp av Jan Ole vil Arctic Gold komme nærmere folk, noe også styret nå jobber aktivt for. Om vi får sjansen å fremvise de rette fakta basert på en konsekvensutdredning - noe jeg føler vi har en rett til - så vil både vi og folk ha et bedre grunnlag for å ta stilling til om det er det rette vi gjør og om gruvedrift kan leve sammen med reindrift.
Mer mijøvennlig enn for 20 år siden
Miljøengasjement er også sterkt, hva tenker dere i forhold til den motstanden?
– Jeg tror, at om vi også belyst hele sakskomplekset grundig, vil en se at gruvedrift nå og for 20 år siden er to helt forskjellige ting i forhold til dette aspektet, til miljøet.
- Hva tenker du egentlig om Buljos kraftsalve?
– Jeg og vårt selskap respekterer buljos og andres syn, men vi mener dialog er bra, for om mulig å komme til enighet på visse områder og som alle kan leve med, avslutter Direktør Lars-Åke Claesson til NRK Sápmi.