Hopp til innhold

– Nå er nok krabbefiskere kastet på land

– Fiskere trenger forutsigbarhet og kan ikke utsettes for stadig nye regelendringer, mener lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Kongekrabbefiske

Like før årets kongekrabbesesong startet, ble 43 småbåtfiskere satt på land. Nå truer Fiskeridirektoratet med ytterligere innskrenkinger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det er Fiskeridirektoratet som har antydet en ytterligere innskjerping av kongekrabbefisket . Dette betyr at enda flere krabbefiskere kan bli satt på land i tillegg til som følge av innstramningene som skjedde for bare noen få uker siden. Da måtte 43 småbåtfiskere trekke inn årene. Men nå synes lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, at nok er nok.

– Nå må vi roe oss ned, forklarer han.

Men bare for to uker siden var tonen annerledes. Da ga nemlig Norges Fiskarlag full anerkjennelse til de nye forskriftene som trådte i kraft 28. juli, bare noen dager før årets krabbesesong startet.

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, vil gi de nye krabbeforskrifetene en sjanse før han er villig til ytterligere endringer.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

43 krabbefiskere fikk beskjed om at de enten må kjøpe nye båter – eller la være å fiske.

I henhold til de nye reglene, kan ikke båter under seks meter i åpen gruppe delta i krabbefisket.

– Dette var en nødvendig forskriftsendring som ivaretar både sikkerhet og inntektsgrunnlag for yrkesfiskere, forklarer Ingebrigtsen.

Før han er villig til å foreta ytterligere innskrenkninger av båtlengden, slik Fiskeridirektoratet har antydet det, vil han først se an hvordan de nye forskriftene fungerer.

Men de siste forskriftsendringene har også satt sinnene i kok, spesielt i sjøsamiske bygder.

Krabbefisker kastet på land

I fjor kjøpte fjordfisker John Inge Henriksen fra Indre Billefjord en ny båt for å fange krabber. Fire dager før årets kongekrabbefisket ble åpnet, fikk han beskjed om at båten ikke kan brukes.

Foto: Privat

– Slag i ansiktet , sier småbruker og krabbefisker John Inge Henriksen fra Indre Billefjord i Porsanger kommune i Vest-Finnmark.

Fiskerimyndigheter driver med brutal oppførsel som bryter ned lokal drift , svarer fiskeoppkjøper Svein Lyder fra en annen liten sjøsamebygd, Veidnesklubben i Laksefjorden i Finnmark.

Flere kan bli utestengt

Men Fiskeridirektoratet har vist liten medfølelse . Tvert imot kan langt flere småbåtfiskere bli utestengt fra dette lukrative fisket. Til høsten skal nemlig en 5-års evaluering av kongekrabbefisket opp i Stortinget.

Hermod Larsen

Vi kan ikke utelukke ytterligere båtinnskrenkinger, sier Hermod Larsen, regiondirektør i Fiskeridirektoratet.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

– Jeg regner med at fiskere med større båter vil argumentere for en ytterligere innstramming av regelverket, sier regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet.

Allerede foreligger det flere høringsuttalelser som krever større båtlengder, opptil åtte meter, av hensyn til sikkerhet og økonomisk stabilitet.

– Dette må selvsagt tas hensyn til i evalueringsarbeidet, svarer Larsen.

– Har seg sjøl å takke

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, har registrert uttalelsen.
Men er ikke utelukkende begeistret for en ytterligere innstramning.

– Jeg forstår jo argumentasjonen. Men nå synes jeg at de nye forskriftene må få en sjanse. Fiskere trenger forutsigbarhet, spesielt i henhold til båtinvesteringer. Stadige forskriftsendringer gjør at de ikke vet hvilke framtid de har i fiskeriyrket, svarer Ingebrigtsen.

Torulf Olsen

Norges Fiskarlag gråter over spilt melk. Dersom de hadde ønsket å beskytte småbåtfiskerne, hadde de gått imot den siste forskriftsendringen, mener Torulf Olsen, leder i Bivdi -sjøsamisk fangst- og næringsorganisasjon

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Norges Fiskarlag kan takke seg selv for dette, mener Torulf Olsen, leder i den sjøsamiske fangst- og fiskeriorganisasjonen Bivdi.

– Dersom Norges Fiskarlag hadde vært opptatt av å beskytte den minste delen av flåten, så hadde de gått imot også den siste forskriftsendringen. Men dette er jo noe som de har omfavnet med stor glede, svarer Olsen.

Viktig for samisk kultur

Han minner om at krabbefiske er en viktig del av kombinasjonsnæringa som drives i sjøsamiske områder.

– Norske myndigheter er i henhold til internasjonale avtaler forpliktet til å beskytte det materielle grunnlaget for samisk kultur. Fiskerimyndigheter kan derfor ikke ture fremover etter eget godtbefinnende, forklarer Olsen.

Sametinget krever konsultasjoner

Aili Keskitalo og Elisabeth Aspaker.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) vil ha et politisk møte med fiskeriministeren om krabbefisket i sjøsamiske områder.

Foto: Mette Ballovara / NRK Sápmi

Fredag meldte også sametingsrådet seg på banen. De er kritisk til forskriftsendringene som hindrer båter under seks meter å delta i krabbefisket.

Nå har de bedt om et konsultasjonsmøte med fiskeriminister Elisabeth Aspaker .

– Konsultasjonen må skje på et politisk nivå, mener politisk rådgiver Runar Myrnes Balto i sametingsrådet.

Sametinget anser bruk av båter under seks meter i fiske som vanlig i mange samiske fjordområder.

– Etter at kongekrabben etablerte seg i mange fjorder i Finnmark og ble til hinder for å drive tidligere fiskerier, har inntekt av fiske etter kongekrabbe blitt en stadig viktigere inntektskilde. Dette inntektsgrunnlaget er blitt borte etter at de nye forskriftene trådte i kraft. Disse fartøyene sitter nå kun igjen med ulempene kongekrabbe skaper, sier sametingsrådet i henvendelsen som de har sendt til Nærings- og fiskeridepartementet.

Fiskeriministeren har imidlertid ennå ikke gitt noen svar på om hun vil ha konsultasjoner med sametingsrådet.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.