Hopp til innhold

Stáhtta vajálduhtij sáme galbajt jagen 2017 – dálla vat vajálduhttin

Maŋŋel gå ådåsis mujttáduvvin, de loabedi galbav tjaktjaj sadjásis åttjudit.

Les på norsk: Vegvesenet glemte samisk skilt i 2017 – nå har de glemt det igjen

Kråkmotunnelen - foto tatt 12. august 2020.

«Skilgátunælla» vájllu.

Foto: Elias Knutsen / Privat

– Mij vat vajálduhtijma, javllá Jan Handeland, galbajåvdåsvásstediddje Stáhta rahtedåjmadagán.

Ij la vuostas bále rahtedåjmadahka boasstot barggi sámegalbaj hárráj:

Ettjin diede lágav dådjun gå ettjin sáme- ja guojnagalbajt rahtij milta tsieggi. Dajnas de hæhttujin 180 sajijn ålles vuonarijkan galbbit.

Duodden de boasstot tjálli duolloj dálloj. Maŋemusát vásse vahko gå ettjin nagá Finnmárko-namáv riekta láhkáj tjállet.

Ja jagen 2017 Stáhta rahtedåjmadahka nammadin lidjin sáme namáv vajálduhttám gå Skilgátunælla, ådå tunælla Hábmerin, rabáduváj.

Dalloj loabedin sámenamáv åttjudit.

– Hæhttup formálalasj prosessav tjadádit vaj namma dåhkkiduvvá. Dav viehka jåhtelit dahkap, javlaj Hanne Alvsing Stáhta rahtedåjmadagán dalloj.

Hanne Alvsing

Hanne Alvsing, árabut jådediddje Stáhta rahtadåjmadagán.

Foto: Anita Granhaug

Sulástaláj nágin máno duogen galba sadjásisá galggin liehket.

Valla nav ittjij sjatta.

Gå NRK dálla riŋŋgu ja gatját gåktu ássje åvddånahteduvvá, de miededi vat li vajálduhttám.

Vajálduhttin gå ådåstuhttin

– Mij lip vat ássjev låggŋim dálla gå mujteduvájma. Dálla galbav vijmak sadjásis galggap åttjudit, javllá Jan Handeland rahtedåjmadagán.

Sån subtsas vajálduhteduváj gå dåjmadahka ådåstuhteduváj, ja bargge fylkajda sirdeduvvin.

Dálla sån loabet ássjev vijmak tjoavddet.

– Dá tjavtja de sadjásisá båhti, javllá Handeland.

Ælla buorre rutijna

Jan-Folke Sandnes, gut lij suohkanoajvve Hábmerin dalloj, jagen 2017 javlaj ælla buorre rutijna.

Dáv uddni aj javllá.

– Ij dal galga liehket dárbbo nav diertjestit. Almulasj orgána hæhttuji rutijnajt adnet, javllá Sandnes.

Sámedikkeráde Mikkel Eskil Mikkelsen rahtedåjmadagáv rámmpot gå vigev divvu.

– Jus dálla loabedij sadjásis boahtá de la dat buorren. Dat vuoset sij ietjasa åvdåsvásstádusáv duodalattjat válldi, ja divudi gå la boasstot.

Mikkelsen dættot dájt maŋemus jagijt de galbajda duolloj dálloj boasstot tjáleduvvá, jali de galba e åvvånis sadjásisá boade.

– Dát la oasse stuoráp gåvås gånnå rutijna ælla ållu sajenisá gå galggá biedjat sáme galbajt duon dán sadjáj. De la ájn ållo barggo mij vuorddá.

Korte nyheter

  • Njoammelrohttodávda soaitá leat Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago njoammelrohttodávda.

    Njoammerohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK