Hopp til innhold

– Treg Vegvesen

Vegvesenet har alltid vært treg med å rette opp feil i vegskilt, sier lektor ved Samisk høgskole.

Vegskilt
Foto: Piera Balto / NRK

I den norske delen av Sápmi er det fortsatt mange feilskrevne vegskilt.

– Særdeles treg

– Da jeg jobbet i Sametingets navnetjeneste så så vi at Statens Vegvesen var særdeles treg med å følge opp vedtakene kommunene gjør i forhold til hvordan samiske stedsnavn skal skrives.

Det sier 1. lektor ved Samisk høgskole, Kaisa Rautio Helander, som jobbet i Sametingets navnetjeneste i ti år.

Sámi Allaskuvlla lektor Kaisa Rautio Helander

Kaisa Rautio Helander

Foto: Ánne Olli / NRK

Navnetjenesten gir tilrådinger om skrivemåten av samiske stedsnavn på norsk side av Sápmi.

Rautio Helander har også nettopp skrevet doktoravhandling om fornorskning av samiske stedsnavn.

Over hele Sápmi

Rautio Helander sier at man skal huske at det er et problem også i områder utenfor Finnmark, for eksempel i lule- og sørsameområdet, at Vegvesenet er treg med å følge opp vedtakene kommunene gjør.

– Vi har hatt mange saker, for eksempel i Sør-Troms, og etter det jeg kjenner til, så er ikke et eneste samisk stedsnavn skiltet ennå der. En annen plass hvor vi har hatt mange saker fra er Tysfjord. Der har kommunen allerede på midten av 90-tallet bestemt hvordan mange stedsnavn skal skrives på lulesamisk, men heller ikke det har Vegvesenet fulgt opp.

– Kan være noe som er ugjort

Statens Vegvesen finner ikke på selv hvordan stedsnavn skal skrives, men henter informasjon fra Statens Kartverk i Vadsø, sier seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens Vegvesen region nord, Knut Arne Henriksen.

I fjor sommer lovte han at det skulle skiltes med samiske skilt, men når saken nå kommer opp igjen, medgir han at det kan være noe som er ugjort.

– Vi har fått gjort en del, men siden henvendelsen kom på nytt der, så kan det jo tenkes at det fortsatt er ting som burde vært gjort, sier Henriksen.

LES OGSÅ: Mangler fortsatt samiske skilt

Trege kommuner

Sámi Radio har mange eksempler på stedsnavn som er feilskrevet på vegskilt, selv om kommunene har vedtatt navn etter den riktige skrivemåten. Likevel har ikke Vegvesenet rettet opp feilene innen rimelig tid.

Men også kommunene har vært trege. For eksempel har ikke Tana kommune gitt beskjed om hvordan Laksnes skal skrives på samisk, om det skal være Luossanjárga eller Luossnjárga.

– Det er mange år siden vi tok kontakt med Tana kommune om saken og ba dem sende oss navnene på bygdene, men vi har fortsatt ikke hørt noe fra dem, sier konsulent i Statens kartverk, Hjørdis Varsi Pedersen.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK