Hopp til innhold

Her glemte de samisk navn på tunnelen

Vegvesenet glemte samisk da Kråkmo og Kråkmotunnelen skulle skiltes. – Må bruke samiske navn, sier klagenemnd.

Kråkmotunnellen

Kråkmotunnelen bærer kun et norsk navn.

Foto: Statens vegvesen

Jan-Folke Sandnes

Ordfører i Hamarøy, Jan-Folke Sandnes, forventer at det tas tak i saken.

Foto: LARS-BJØRN MARTINSEN / NRK

– Det er ikke bra. Dette handler om dårlige rutiner, mener ordføreren i Hamarøy, Jan-Folke Sandnes.

Det gikk fort i svingene da Statens vegvesen i 2015 satte opp tunnelskilt ved en ny tunnel i Hamarøy.

De glemte nemlig å gjennomføre en navnesak. Dermed ble samisk navn på tunnelen avglemt, selv om stedet Kråkmo også har et lulesamisk navn – Skilggá.

– Det viser seg at vi ikke har gjort det formelt riktig med navnsettingen. Det må vi rydde opp i og få et formelt navn både på norsk og samisk, sier Hanne Alvsing i Statens vegvesen.

– Betyr dette at Kråkmotunnelen også blir skiltet på samisk?

– Ja, antakeligvis. Men det må gjennom en formell prosess for å få navnet stadfestet. Det vil vi gjøre relativt kjapt.

Hun anslår at det vil ta noen måneder før et samisk skilt kan være på plass.

Kråkmo-skilt

Skilggá er det lulesamiske navnet for Kråkmo.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Vurderer ny praksis

Hanne Alvsing

Hanne Alvsing, seksjonsleder for plan og forvaltning i veiavdeling Nordland.

Foto: Anita Granhaug

Men det er ikke bare tunnelen som gikk glipp av samiske skilt langs den fem kilometer lange nye veien i Hamarøy.

Vegvesenet skiltet også til stedet Kråkmo, men bare på norsk. Nå vurderer de om det også skal settes opp et samisk skilt.

– Vi skal se på hele strekningen nå og skal lage en ny skiltplan. Da skal vi vurdere det, sier Alvsing.

Mange steder uten skilt

Marit Halvorsen

Leder for Klagenemda for stedsnavnsaker, Marit Halvorsen, mener at Statens vegvesen bryter loven ved å ikke skilte på samisk på eget initiativ.

Foto: Jorunn K. Westbye/Universitetet i Oslo

I desember 2016 avdekket NRK at samiske stedsnavn ikke brukes på skilt, selv om loven og myndighetene er tydelig på at de skal brukes uten at kommunene skal måtte be om det.

– Men vi er ikke sikker på om vår praksis er korrekt. Den avklaringen venter vi nå på fra Vegdirektoratet, forklarer Hanne Alvsing i Vegvesenet.

Stedsnavnsloven sier på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet.

NRKs kartlegging avslører også at flere tunneler, der lulesamiske navn er registrert, bare er skiltet på norsk. Men Vegvesenet har ingen planer om å skilte disse på samisk.

– Må skilte på samisk

Jussprofessor Marit Halvorsen mener at Statens vegvesen ikke kan velge om de skal skilte på samisk eller ikke når et navn er godkjent.

– De har plikt til å bruke navnet. Det gjentas flere steder i loven, sa Halvorsen til NRK i fjor.

Dette gjelder også tunneler, understreker hun.

Statens vegvesen tok uttalelsene til etterretning, og vurderer nå om de må endre praksis.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK