Er potetgull eit vanleg norsk ord eller eit merkenamn? Dette er kjernen i den pågåande rettssaka mellom Kims og Maarud. Maarud hevdar at dei har einerett på ordet, og at alle andre bør seie «potetchips».
Dei er langt frå det første selskapet som vil halde merkevarenamn for seg sjølve. Men har ordet først hamna i ordboka eller blitt brukt av fleire, skal det mykje til for å stoppe utviklinga.
1. Seigmenn
Orkla, som eig Laban Seigmenn-produsenten Nidar, likte ikkje at «seigmenn» stod i ordboka.
Dei bad i 2014 om å få ordet fjerna, men Språkrådet avslo og meinte ordet hadde vore i bruk før Nidar starta med godteriproduksjon. Nidar har elles henta namnet Laban frå Bibelen. Det utløyste ikkje noko namnestrid.
2. Stressless
Forfattar Ragnhild Eikli brukte ordet «stressless» for å skildre ein heilt vanleg lenestol. Feil, meinte produsenten Ekornes, og hevda det måtte vere med stor S. Dei klaga Juritzen forlag inn for Næringslivets konkurransetilsyn. Heller ikkje Ekornes fekk medhald.
3. Tabasco
Tabasko kom inn i bokmålsordboka i 1983, som ein «svært sterk kryddersaus». Då den amerikanske produsenten oppdaga dette, prøvde dei hardt å få ordet fjerna. Men ordet står der den dag i dag – på norsk med k.
4. Google
Å google eller ikkje google, det er spørsmålet. Igjen er det redsel for utvatning av merkenamnet som ligg bak namnestriden.
Ikkje bruk google som verb dersom du ikkje faktisk har brukt søkjemotoren Google, seier Google. Ordet står førebels ikkje i den norske ordboka, men pressa bryr seg ikkje om det. Eit søk på verbet «å google» gir over 1000 treff i Retrievers database med norske aviser.
5. Adobe Photoshop
Til slutt, det mest urealistiske språkkravet så langt. Fotoretusjeringsprogrammet Adobe Photoshop har ein draum: At folk skal slutte å seie at eit bilete er photoshoppa. Korrekt språkbruk er, ifølgje Adobe, «eit foto som er fiksa på ved hjelp av Adobe Photoshop-programvare». Då er det berre å ynskje lukke til med snuoperasjonen.