Språkrådet nekter å fjerne «seigmann»

I Bokmåls- og Nynorskordboka til Universitetet i Oslo og Språkrådet er «seigmann» et substantiv definert som «seigt slikkeri formet som en mann».

I slutten av februar ba Orkla, som eier Laban Seigmenn-produsent Nidar, om at ordet måtte fjernes fra disse ordbøkene, med henvisning til Varemerkeloven.

• LES: Orkla vil ha «seigmann» ut av ordboka

Hvis ikke det ble fjernet, krevde konsernet at oppføringen skulle spesifisere tydelig at ordet er et registrert varemerke.

I et brev til Orkla datert 7. mars skriver nå Språkrådet at de ikke kommer til å gjøre noen endringer i ordbøkene sine.

– Orkla ønsker at ordbokoppføringene om seigmann endres. Språkrådet kan ikke se at brevet har opplysninger som taler for at vi kan imøtekomme dette ønsket, og våre søk i ulike kilder bekrefter at seigmann lenge har vært et fellesnavn på norsk, står det i brevet.

Språkrådet sier også nei til å oppføre ordet med stor forbokstav, siden ordbøkene er ordbøker for fellesnavn – ikke egennavn.

• PDF: Brevet fra Språkrådet til Orkla

– Har flere kilder på bruk før 1965

Brevet er undertegnet språkdirektør Arnfinn Muruvik Vonen og seksjonssjef Daniel Gusfre Ims.

Språkrådet viser til at de har funnet flere kilder fra før Orkla registrerte sitt varemerke hvor «seigmann» brukes for å beskrive en type godteri, og ikke Nidars type spesifikt.

Den eldste av disse kildene er fra 1933. I tillegg er ordet oppført i alle de offisielle ordbøkene, med første treff i Norsk Riksmålsordbok fra 1957.

Orklas seigmenn ble produsert første gang i 1965.

Dette beviser at fellesnavnet kom før produktnavnet. Dermed har Orkla ingen sak, argumenterer Språkrådet.

– Det kan ikke være aktuelt å fjerne seigmann fra ordbøkene, fordi alle våre kilder viser at seigmann lenge har vært et fellesnavn og en allmenn varebetegnelse på norsk. Det har da også vært med i alle større norske ordbøker og ordbokverk, skriver Vonen og Ims.

– Uheldig at det er varemerke

Brevet fra Språkrådet problematiserer også at ordet i 2003 fikk bli et varemerke.

– At seigmann er registrert som varemerke, framstår for Språkrådet som uheldig. Hva som ligger til grunn for den avgjørelsen, må vi eventuelt ta opp med Patentstyret, står det.

– Utgangspunktet for Språkrådet er å verne den norske skriftspråklige og talespråklige kulturarven, og det virker urimelig om enkeltaktører får enerett til å bruke allmenne betegnelser på sine produkter, fortsetter Vonen og Ims i brevet.

Patentstyret, som behandler registreringer av varemerker og innfridde Orklas søknad om å gjøre «Seigmenn» til varemerke, vil verken kommentere innholdet i Orklas krav eller Språkrådets svarbrev.

– Patentstyret forholder seg til at merket er registrert i dag. Registreringen kan overprøves til Patentstyret eller domstolen, skriver seksjonssjef Knut Andreas Bostad i en e-post til NRK.

Han skriver at en ny vurdering av Patentstyret krever at en part leverer inn et krav om en såkalt administrativ overprøving av saken. Saken trenger da ikke å ta turen innom domstolen.

– Vi vil ta stilling til spørsmålet dersom det kommer inn en administrativ overprøving av varemerket, legger Bostad til.

– Nå skal vi lese brevet og vurdere det

Ifølge Språkrådet finnes det ingen formell instans som Orkla kan ta beslutningen videre til.

Hvis konsernet imidlertid sitter på opplysninger som stiller saken i et nytt lys, kan den bli tatt opp til ny vurdering.

– Men jeg regner ikke med at det finnes ny vesentlig informasjon. Alle opplysninger i saken tyder på det samme, sier Daniel Gusfre Ims til NTB.

Orkla sier at de ennå ikke har fått studert Språkrådets avslag grundig nok til å kommentere det.

– Vi har akkurat mottatt brevet og vil nå sette oss ned og lese deres innspill. Så får vi ta en vurdering av hva vi skal gjøre etter det, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Schomacker til NRK.

LES OGSÅ:

• Hagen innsetter kjenningen Ruzicka som Orkla-sjef
• Norsk byrå: – Zlatan-reklamen ligner på vår
• TV3 svinger med kjevla mot TVNorge