Fantaserte om oldefarens tragiske skjebne

I nest siste avsnitt av slektsprogrammet «Hvem tror du at du er?» på NRK1, utforsker den folkekjære bergensartisten Jan Eggum (61) sine røtter på morssida.

Eggum sier at han alltid har vært interessert i slekta si, men at han stort sett har utforsket farssida, hvor han blant annet er i slekt med musiker og forfatter Geirr Lystrup i ei slektslinje som går tilbake til Harald Hårfagres tid.

– Morssiden har vært tåkete. Jeg visste at min oldefar forlot Sverige i hui og hast. Det var noe skummelt, mystisk og ubehagelig med dette, ifølge min mor. Og det var alt jeg fikk vite. Praten tok alltid en annen vending når man kom innpå ham, sier Eggum.

Han forteller at han tenkte at det neppe var så mye godt å si om oldefaren når det var så mye hemmelighetskremmerier.

• Vil du komme igang med slektsforskning? Les her og her .
• Les også: Nettmøte: Slik søker du i slekta

Tragedier

Uten å røpe for mye, oppdager Eggum at hans oldefar Lars Petter Blomberg opplevde tragiske hendelser, og at han forlot kone og barn på øya Gotland på slutten av 1800-tallet.

Eggum sier at han har grunnet mye på hvorfor oldefaren måtte dra så raskt.

– Jeg har fantasert om de voldsomste tragedier som har rammet ham, og så viste det seg faktisk å stemme.

Eggum har fulgt serien på NRK1 med stor interesse, og har blitt slått av hvor mange dramatiske skjebner som har blitt belyst – og at de fleste har oppstått som følge av den ekstreme fattigdommen som mange led under bare få slektsledd tilbake.

– Denne fattigdommen fører til at folk tyr til noe dramatisk, og det har skjedd i min oldefars tilfelle også.

• Les mer: Kartlegger titusener Eidsvoll-etterkommere
• Les mer: Havnet i fengsel for kjærligheten
• Les mer: Interessen for slekta eksploderer

Opplevd liv

– Hvorfor er du opptatt av å forske i slekta?

– Det har nok med alderen å gjøre. Mange av mine jevnaldrende opplever først nå å ha tid til det. Det gir samtidig en enorm historisk innsikt. Det er ikke nødvendigvis så viktig å vite hva ens egne forfedre har gjort, men det er spennende å se de historiske linjene.

Han sier at dette er noe som også gjenspeiles i låtskrivingen – at det ikke nytter å skrive formelbasert, men at det er opplevd liv som gjør ting spennende.

– Har ting rundt slekta di vært med på å inspirere deg som låtskriver?

– Det kan godt hende. Jeg kunne nok godt tenke meg å skrive om dette på et tidspunkt, men da må jeg finne en vinkel på det først, og det kommer ikke av seg selv. Jeg har hatt ideer liggende siden 1970-tallet som ikke ble til ferdige låter før på 1990-tallet.

I episoden med Eggum kommer det fram at en av hans forfedre fra langt tilbake i slekta var komponist og musiker.

Musikalsk

– Tror du dette kan ha gått i arv?

– Det har neppe vært til skade å ha folk med kompositoriske og spillemessige evner i slekta. Men man må nok kortere tilbake i tid for å være mer sikre på at de genene har overlevd. Jeg vokste jo opp i et veldig musikalsk hjem. Og da jeg var 40–50 år oppdaget jeg at tekst og melodier jeg skriver er veldig inspirert av min egen fars måte å skrive på, sier Eggum.

Han berømmer programskaperne for en imponerende mengde research, hvor blant annet svenske slektsforskere blir satt i sving.

– Har du lett mer i slekta di etter at programmet ble spilt inn?

– Jeg gjorde det mye før, og har gjenopptatt dette nå. Men jeg merket at det er vanskelig å finne ut noe særlig etter siste folketelling som er offentlig fra 1910. Men man kan jo finne ut av dette fra andre vinkler enn ved å bruke internett – for eksempel ved å kontakte firmenninger som kanskje selv også har begynt å forske på dette.