I dag tror du kanskje at du skal bruke litt tid på å finne fram til noen av dine forfedre, noen ukjente slektninger i Amerika eller kanskje noen tremenninger. Men når du først starter, blir ofte hobbyen og interessene utvidet. Det er derfor fornuftig allerede fra starten av å gjøre arbeidet på en ordentlig måte.
Her får du gode råd for nybegynnere:
Her finner du digitale opplysninger
Vil du starte med en gang, anbefaler vi raskt to gode kilder på internett:
1. Folketellinger i Digitalarkivet
Befolkningen i Norge er registrert mange ganger. Flere folketellinger er søkbare på Internett. Det gjelder primært tellingene i 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910.
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted. Det betyr at du finner far, mor og barn. Dermed kan du enkelt få opplysninger om en hel familie. Skrivemåten på navn er ofte annerledes enn du tror, så ikke gi opp hvis du ikke får treff ved første forsøk. Bruken av Digitalarkivet på Internett er gratis.
Ved folketellingen i 1900 bodde Kristian og Maria på Damsagen gård i Romedal.
Foto: Arkivverket2. Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall. De eldste kirkebøkene er fra begynnelsen av 1600-tallet. Noen kirkebøker er søkbare på Internett via Digitalarkivet.
Andre kirkebøker er bare avfotografert, og du må bla deg gjennom både kirker og datoer på jakt etter dine forfedre, hvis du ikke har eksakte opplysninger fra før av.
Det må gå 60 år fra en kirkebok er utskrevet til den blir tilgjenglig for innsyn. I det hele tatt er det greit å vite litt om sperrefrister.
De fleste kirkebøker er avfotografert, og på ditt lokale bibliotek kan du få hjelp til å bestille kirkebøker på mikrofilm. Kirkebøker fram til ca 1930 er tilgjengelige. Det betyr at omtrent 300 år med personopplysninger ligger der og venter på deg.
Maria og Kristian giftet seg 16. april 1900. Tre år senere utvandret de til USA.
Foto: ArkivverketMennesker og fysiske bøker
3. Snakk med eldre slektninger - nå
Husk at eldre slektninger ofte er de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå. I motsetning til mange andre kilder er mennesker dessverre kilder som forsvinner, og uheldigvis skjer det kanskje før vi får snakket med dem.
4. Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd. Ditt lokale bibliotek kan hjelpe deg med å finne ut om det finnes ei bygdebok fra den bygda familien din kommer fra. Bor du et annet sted enn der familien kommer fra, kan ditt lokale bibliotek allikevel skaffe deg bygdeboka ved hjelp av såkalt fjernlån. Dette koster ikke deg noe.