Brukte korona-karantene til å kartlegge slekten: – Endelig fikk jeg tid til å lete

– Jeg laget profil på MyHeritage for flere år siden, men det var først da jeg satt i karantene i mars at jeg begynte for alvor. Da hadde jeg plutselig tid til det, sier Hanne Kristine Lund.

Hun er opprinnelig fra Vardø, men har bodd i Oslo i snart 20 år.

Allerede på karantenens andre dag gikk hun i gang. I starten brukte hun gjerne en full arbeidsdag på å lete frem gamle slektninger.

Gjennom søk i kirkebøker og folketellinger på Digitalarkivet.no har hun kartlagt familien sin i flere generasjoner. Spesielt overrasket ble hun over å finne ut at farsslekten slett ikke stammet fra Vardø, men opprinnelig reiste nordover fra bl.a. Bergen, Ålesund og Lavangen.

– Da farmor døde innså jeg hvor lite vi faktisk vet om livet til de før oss. Det er mye jeg skulle ønske jeg hadde spurt henne om. Så jeg ønsker at min slektsforskning skal være til hjelp for kommende generasjoner, slik at de vet hvor de stammer fra, sier Lund.

Kraftig økning i nettsøk

Hun er slett ikke alene om å bruke hjemmetiden etter koronatiltakene til å kartlegge familien sin.

Ferske tall fra Arkivverket viser at bruken av deres søkbare nettsted Digitalarkivet.no i april gikk opp med hele 36 prosent i forhold til samme måned i fjor.

Det utgjør over 4 millioner sidevisninger.

Samtidig har gjennomsnittet for antall sidevisninger per måned økt med 12 prosent til 15 millioner hittil i 2020, sammenlignet med samme periode i 2019.

– Det er tydelig at folk har mer tid til rådighet. Dette er en type økning vi aldri har opplevd før. Samtidig er det interessant at det er gjengangerne som sørger for økningen. Vi ser ikke noen uvanlig økning i nye brukere, sier riksarkivar Inga Bolstad.

• Les også: Kom i gang med slektsforskning

– Har aldri skjedd før

Nytt av året er også at trafikken på nettstedet øker utover våren.

– Vanligvis ligger trafikken høyt i januar og februar, og så daler den ut mot sommeren. I år er det omvendt. I stedet for at trafikken går ned fra mars og utover, så går den opp. Det har aldri skjedd før, sier Bolstad.

– Det eneste som kan sammenliknes med dette er tiden da «Hvem tror du at du er?» gikk på NRK. Da så vi også en veldig trafikkvekst, sier Bolstad.

Også foreningen Slekt og Data (tidligere DIS-Norge) merker stigende interesse.

– Det har vært en klar økning i nye medlemmer forhold til det som pleier være normalt for tilsvarende periode tidligere år. Jeg gjetter også at medlemmene våre har vært mye mer aktive i perioden enn det som er vanlig, sier Tore J. Mehl, leder i Slekt og Data Hordaland.

Hanne Kristine Lund er slett ikke overrasket over at Digitalarkivet har opplevd mye større pågang under koronatiden.

– Folk har mer tid nå som de er mer hjemme. Og så er det jo en koselig hobby, sier Lund.

• Les også: Flere unge vil grave i slekta

Seks råd til nybegynnere

– Verktøyene som ligger på nett nå hadde gjort arbeidet mitt mye lettere og gitt meg resultater mye raskere. Jeg har drevet med slektsgransking i over 50 år og bruker Digitalarkivet masse, sier Norodd Hagenson fra Voss.

For 70-åringen, som nå bor i Rælingen, startet det med en særoppgave på gymnaset og en lang samtale med tanten som var opptatt av slektens historie. Deretter fulgte et utall timer på Statsarkivet i Bergen og Riksarkivet i Oslo, og senere i Usenet-grupper på det tidlige internett.

Han har følgende råd til folk som nå vil gå i gang med å grave i familiehistorien:

• Skriv ned muntlig informasjon fra eldre slektninger
• Noter navn på gamle bilder
• Ikke gi opp om du ikke får treff med én gang.
• Søk på flere mulige varianter av navn, f.eks. dansk eller fornorsket dansk
• Årstall kan være omtrentlige. Søk gjerne på pluss/minus to til fem år
• Bygdebøker kan gi nyttige snarveier, men må brukes kritisk
• Vær nøyaktig og kontroller informasjonen nøye
• Bruk mange kilder

– I tillegg kan du søke på nett etter gravminner i Norge, noe som kan gi deg mye informasjon. For viderekomne er også DNA-testing mulig for å få bekreftet slektskap, sier Hagenson.

• Les også: Bygdebøker – den skjulte litteraturen