Hopp til innhold

Interessen for slekta eksploderer

– Vi har funnet slekta vår tilbake til 1813, men så sa det stopp, sier Jenna Johnson. Sammen med søstrene har hun reist til Norge for å finne tipptipptippoldefar.

Mange vil finne røttene

Johnson-søstrene har kommet ens ærend fra USA for å finne slekt i Norge.

Interessen for slektsgransking har aldri vært større. I 2012 var det 2,5 millioner besøk på nettsidene til Riksarkivet og statsarkivene.

Jenna Johnson og søstrene hennes nøyde seg ikke med å søke på nettet, de tok turen i stedet.

– Vi har fått hjelp til å finne til vår tipptipptippoldefar. Han ble født i Grimstad i 1805. Vi synes det er veldig spennende, sier de.

Nettsidene knelte

NRK-serien «Hvem tror du at du er» har gitt Riksarkivet store utfordringer.

Kristian Hunskaar, underdirektør, Riksarkivet

Kristian Hunskaar er underdirektør i Riksarkivet

Foto: Hallgeir Hauan / NRK

– Etter premieren for en uke siden hadde vi en sjudobling av søkene på nettsidene våre, sier underdirektør Kristian Hunskaar.

Nye folketellinger skal legges ut på nettet i løpet av 2013, og nye kirkebøker skal digitaliseres.

– Da vi lanserte folketellingen fra 1910 for drøyt to år siden opplevde vi også et markert løft i interessen for slektsgransking.

Folketellingen fra 1891 skal skannes og gjøres klare for slektsforskerne i løpet av året, forteller Hunskaar.

– Ikke lenger tabu

Kjersti Andersen er en av veldig mange nordmenn som har slektsgransking som hobby.

Hun liker at alle kan lete etter slekt og familiehistorier uten å skamme seg.

Man har lov til å snakke om det som var. Selv om man ikke kommer fra en adels- eller kongeslekt. Selv om alt kanskje ikke var bare vel og bra, er det en åpenhet om alt i dag. De fleste kommer jo fra arbeiderfamilier.

Kjersti Andersen

– Arkiv et buzz-ord

I NRK-serien «Hvem tror du at du er» har både Linn Skåber og Eivind Hellstrøm funnet nyttig informasjon «i arkivene».

– Det er nok mange som er nysgjerrige på hva et arkiv er, og hva som egentlig finnes der, sier kommunikasjonsrådgiver Ellen C. Sheen i Riksarkivet & Statsarkivene.

Derfor ble det rett før jul laget en film som gir et innblikk inn i arkivenes fascinerende verden, guidet av skuespiller Jørgen Langhelle.

Se videoen «Vår nasjonale hukommelse»:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober