Kartlegger titusener Eidsvoll-etterkommere

Flere titalls tusen nordmenn er direkte etterkommere etter de som spikret Norges grunnlov på Eidsvoll i 1814. Men jakten på dem er en utfordrende jobb.

Eidsvollsmenn

Det pågår nå et omfattende arbeid med å finkjemme slektstrærne til de 112 mennene som spikret Norges grunnlov i 1814.

Foto: Faksimile fra Eidsvollmenn.no

Var din tippoldefar med på å skape den norske grunnloven i 1814? Var han med på å danne en kjede og rope Eidsvoll-eden «Enige og tro, inntil Dovre falder»?

Det pågår nå et omfattende arbeid med å finne ut hvem som er etterkommerne etter de 112 mennene som deltok på Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 – noe som endte opp med at Norge brøt løs fra Danmark og fikk en egen grunnlov.

Det er i forbindelse med grunnlovens 200-årsjubileum om ett år at man har gått løs på dette arbeidet. Riksarkivet samarbeider om dette med DIS-Norge, som er landets største organisasjon for slektsforskere.

Slektsforskning på dugnad

Generalsekretær Mette Gunnari og resten av hennes organisasjon DIS-Norge står foran et hektisk år når titusenvis av biter skal legges i slektspuslespillet.

Mette Gunnari, generalsekretær i DIS-Norge

Generalsekretær i DIS-Norge, Mette Gunnari, sier at det kan være spesielt vanskelig å forske på slekt etter 1910.

– Utgangspunktet var at det ville være morsomt å finne ut hvor mange levende etterkommere det er etter eidsvollsmennene. Å finne samtlige levende etterkommere, klarer vi ikke, men vi har allerede funnet mange, sier hun.

Prosjektet er dugnadsbasert, og hver enkelt av de 112 mennene har blitt adoptert og forsket på av slektsforskere over hele landet.

Les mer om Eidsvoll-prosjektet her

Ved nyttår gikk fristen ut for å sende inn slektsdata, og fram mot mars skal DIS-Norge gå gjennom det omfattende materialet de har fått inn, som teller 50.000 navn per i dag – et tall som på sikt vil bli mye høyere. I denne perioden vil det ikke være mulig å sende inn ny info, fordi slektsforskerne skal få hodet over vannet med den infoen de har.

– Senere er det mulig å sende inn mer dokumentasjon og bilder for å komplettere det man allerede vet. Dette skal være en levende side. Om ett år skal man ha på plass så komplette slektstrær som mulig for samtlige 112, sier Gunnari.

Støre er etterkommer

Blant de mange tusen etterkommerne, finner vi personer med toppverv også i dagens politiske liv.

En av dem er helseminister Jonas Gahr Støre, som er tippoldebarn av eidsvollsmannen Hans Haslum (1789-1875). Haslum deltok i riksforsamlingen på Eidsvoll i en alder av 24 år som representant for artillerikorpset.

Forsamlingen var fordelt slik: Embetsmenn (57), bønder (37), kjøpmenn (13) og brukseiere (5).

Se profil på alle eidsvollsmennene her

Jonas Gahr Støre og Hans Haslum

Eidsvoldsmannen Hans Haslum og hans tippoldebarn helseminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Inger Reistad fra Lillehammer valgte å forske på slektstreet til nevnte Haslum, som var broren til hennes oldefar. Hun har lang erfaring som slektsforsker, og forteller at hun har brukt veldig mye tid det siste året på prosjektet.

Til sammen har hun letet fram 280 personer og 102 familier som er etterkommere av Haslum.

– Jeg var heldig underveis. En forgreining av slekta hans befant seg i Sverige. Jeg tok kontakt med dem, og fikk da tilgang på en slektsbok med mye viktig informasjon. Jeg har også benyttet meg av folketellinger, kirkebøker og gravminner, sier hun til NRK.no.

Hun forteller også at det var bom stopp etter ett av barnebarna til Haslum, som holdt til i Hølen i Vestby.

– Det er vanskeligere å komme videre når etterkommeren er ei jente, i og med at de skifter navn når de gifter seg. Men ved hjelp av søk på gravminner og ved å prate med kirkekontoret, kom jeg også der videre, sier Reistad.

Slektene krysses

På hver av eidsvollsmennene lages det slektstre, som senere skal slås sammen. Det er allerede klart at mange slektsgreiner vil vikle seg inn i hverandre. Borgerskapet lekte tross alt best sammen med andre medlemmer av borgerskapet. Enkelte vil dermed oppleve at de er i slekt med flere av de tidligere eidsvollsmennene.

Som med slektsforskning generelt, oppstår problemene når man skal forsøke å grave fram slektsforhold etter 1910. Dette er den siste nasjonale folketellingen som er offentlig på grunn av personvernet.

– Vi har bedt våre slektsforskere om å kildebelegge det man finner, og etter 1910 kan det være vanskelig. En av mulighetene da kan være å ringe eller sende brev til nålevende etterkommere og be om informasjon, sier Gunnari.

– Vi har fått grønt lys fra Datatilsynet å legge ut informasjon om nålevende uten å be om tillatelse fra dem det gjelder, så lenge vi kun legger ut fødselsår og sted, samt navn. Det som er vesentlig her er at man naturligvis kan reservere seg og vi vil da straks fjerne informasjonen. Initiativet til dette må imidlertid kommer fra nålevende selv, fortsetter hun.

Grunnlovsfedrene på Eidsvoll

Norges grunnlov ble vedtatt 16. mai 1814, og underskrevet dagen etter. Grunnloven var da blant Europas mest radikale.

Foto: Sacn-Foto / NTB scanpix

– Kan være vanskelig

Neste store landsomfattende folketelling som legges ut, er fra 1920. Dette skjer ikke før om sju-åtte år, siden disse folketellingene er klausulert i 100 år fra tellingsåret. Kommunale folketellinger har en sperrefrist på 60 år.

– Det blir gjort tilgjengelig nye kilder hele tiden. Vi samarbeider med Riksarkivet og Digitalarkivet med å skanne og indeksere kirkebøker. Det er et enormt prosjekt som i stor grad er basert på frivillighet. Det dreier seg om enorme mengder navn som skal tolkes. Men det er enormt spennende å være med på å gjøre informasjonen i gamle kirkebøker lett tilgjengelig. De kan nemlig være vanskelig å lete i på egen hånd.

Gunnari merker at interessen for slektsforskning har tatt helt av i kjølvannet av NRK1-serien «Hvem tror du at du er?». Både DIS-Norge og Riksarkivet har opplevd at serverne deres har måttet knele for den voldsomme trafikken på nettsidene deres.

De opplever både et rush med nyinnmeldinger, samt at passive medlemmer våkner opp og blir mer aktive igjen.

– De siste to årene, etter at folketellingen for 1910 ble lagt ut, har interessen generelt vært stor, sier hun.

Se NRK. nos artikler om slektsforskning

Se episodene av «Hvem tror du at du er?» i nett-TV

Kulturstrøm

  • Baldwin sier han ikke trakk av

    Hollywood-stjernen Alec Baldwin har for første gang latt seg intervjue om hendelsen der han skjøt og drepte en filmfotograf under en innspillingen av filmen «Rust». ABC har sluppet en kort video på Twitter der Baldwin sier at han ikke trakk av våpnet. I videoen kan man se en tydelig preget Baldwin som gråter. Intervjuet skal sendes torsdag kveld, amerikansk tid.

  • Mozartkulekonkurs i Saltzburg

    Den ærverdige sjokoladeprodusenten Salzburg Schokolade begjærer nå konkurs. Firmaet har eksistert siden 1800-tallet og lanserte den ikoniske "Mirabell Mozartkugel"-sjokoladen i 1948. Nå mister 140 arbeidere i Mozart-byen jobben, skriver nettstedet The Mayor. Imidlertid vil Mozartkuler fortsatt bli produsert av andre sjokolademerker, ettersom de ikke er opphavsrettslig beskyttet.

  • «Hodejegerne» blir norsk TV-serie

    TV 2 lager en ny stor TV-serie basert på Jo Nesbøs roman «Hodejegerne». I serien spilles hodejegeren Roger Brown av Axel Bøyum, er kjent fra serier som «Heksejakt» og «Heimebane». Serien blir en av kanalens storsatsinger i 2022 , melder VG.