EU-direktivet gir myndighetene tilgang til å lagre all telefon- og datatrafikk i opptil to år.
En opptelling NRK har gjort viser at over 50 av de som har uttalt seg i høringsrunden sier nei. Kun 16 er tydelig for at dette skal inn i norsk lov.
– Politiet vil bli svekket
– Uten et direktiv og med denne utviklingen vi ser, vil vi om relativt kort tid være relativt svekket i forhold til å få tilgang på denne type informasjon, sier Morten Ervik, sjef for seksjon for organisert kriminalitet ved Politidirektoratet.
Direktoratet mener politiet trenger datalagringsdirektivet for å gjøre jobben sin, og håper at et direktiv skal gjøre det lettere å ta de skyldige i saker som drap, brannstifting, narkotikakriminalitet og seksuelle overgrep mot barn på nettet.
Politidirektoratet er en av i alt 16 instanser som er positive til å lagre tele- og datakommunikasjon slik EU-direktivet går inn for. Men de møter massiv motbør. Høringsrunden viser at 56 innstanser er skeptiske eller sier klart nei til direktivet.
Krever dokumentasjon
– Det er snakk om å få på plass et lovverk som registrerer hvem du ringer til og når du ringer til dem, og som skal registrere e-post-kommunikasjon, sier Torgeir Waterhouse i IKT Norge, som protesterer heftig mot at politiet trenger direktivet.
– Det er ingen som har klart å sannsynliggjøre at man trenger dette, ingen som har klart å dokumentere at det virker. Likevel så skal en presse dette igjennom, ved å påstå at man er helt avhengige av dette, samtidig som man ikke har det i dag.
Ifølge Waterhouse betyr dette at man enten ikke er avhengige av denne type lagring eller at noen i dag faktisk ikke gjør jobben sin, men tier om det.
Tre måneder
I dag lagres de samme opplysningene av teleselskapene av fakturahensyn i opptil tre måneder. Men Morten Ervik frykter at dette kan endre seg.
– Flere og flere betaler en fast sum i måneden for fri bruk. Dermed har ikke teleselskapene lenger noen grunn til å lagre opplysningene og da skal de slettes.
EU-direktivet har skapt heftig debatt i Norge, og politiet er ganske alene om å støtte det. Presseorganisasjoner, flere ungdomspartier, fagforeninger og endel juristforbund er imot direktivet. Årsaken er at man er bekymret for personvernet dersom telefon- og datatrafikk skal lagres i opptil to år.
– Lett å omgå
Waterhouse mener denne lagringen ikke har noe for seg.
– Alle som jobber med teknologi sier at hvem som helst lett kan omgå dette, selv uten at de vet det. De bruker gmail, hotmail, skype, åpent nettverk, og dermed faller man utenfor kontrollen.
Morten Ervik i Politidirektoratet erkjenner at det er mye man kan gjøre for å unngå å bli registrert. Likevel mener han at direktivet er nødvendig.
– Det er helt riktig at det er mulig å kommunisere på måter vi ikke kan avdekke. Men det betyr ikke at vi ikke skal sette en ramme rundt det vi kan. Der vi kan være i forkant, må vi være det. I andre sammenhenger får vi prøve og løpe videre.
Politikerne avgjør
Til syvende og sist er det stortingspolitikerne som skal avgjøre saken og veie hensynet til personvernet opp mot politiets behov.
– Når det gjelder historiske trafikkdata, er krenkelsen av personvernet relativt liten, sier Morten Ervik, men Torgeir Waterhouse er ikke overbevist.
– Dette representerer et massivt paradigmeskifte om man skal begynne å registrere spor etter din og min kommunikasjon bare fordi det er mulig, i tilfelle man får bruk for det senere, sier Waterhouse.
