NRK Meny
Normal

– Skremselspropaganda fra PST

Politiets sikkerhetstjeneste sier Norge kan bli en fristat for kriminelle og terrorister. Dette er faktaene som ikke får være med i analysen.

Janne Kristiansen PST

Sjef i PST Janne Kristiansen frykter for betydelig lavere sikkerhet uten EUs datalagringsdirektiv.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Politiets sikkerhetstjenestes leder Janne Kristiansen legger hele sin faglige tyngde bak at et nei til EUs datalagringsdirektiv kan gjøre Norge til en fristat for terrorister og kriminelle.

Les også: PST-sjef vil ha datalagring
Les også: - Datalagringslov truer journalistikken
Les også: Kritisk til økende overvåking

– Det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror (...) Jeg begriper nesten ikke at det vil skje. Vi er en del av Europa, og i terrorsammenheng er Europa ett område, sier Kristiansen i et intervju med Aftenposten.

Kristiansen sier også at Norge kan komme til å bli en fristat for kriminelle som vil unndra seg registrering når de bedriver det PST-sjefen kaller «grov grenseoverskridende kriminalitet».

Påstandene dokumenteres imidlertid ikke hverken i intervjuer med Kristiansen eller i PSTs høringsuttalelse om datalagringsdirektivet. Torgeir Waterhouse i IKT Norge mener PST utelater en rekke viktige fakta om direktivet. Før han kom dit jobbet han for Forbrukerrådet der han var ansvarlig for IKT og media.

Fakta PST-sjefen ikke snakker om 1

Lederen for Politiets sikkerhetstjeneste velger nemlig bort en del viktige fakta når hun gir sin analyse av eventuelle konsekvenser dersom direktivet ikke blir innført.

Kristiansen og PST unnlater blant annet å fortelle at EU-landet Romania i oktober 2009 bestemte at datalagringsdirektivet er grunnlovsstridig og derfor ikke kan implementeres i landet. Så tidlig som 30. november la Datatilsynet ut dommen i engelsk oversettelse på sine hjemmesider.

Folk Stopp Datalagringsdirektivet

Folkeaskjonen Stopp Datalagringsdirektivet har protestert mot direktivet. De har også levert inn ett av høringsbidragene med flest underskrifter i norgeshistorien.

Foto: Aleksander Ødegård

2. mars i år kom det neste skuddet som rammet direktivet. Da avgjorde en tysk forfatningsdomstol at datalagringsdirektivet strider mot Tysklands grunnlov, og at all informasjon som er samlet inn og lagret med bakgrunn i direktivet måtte slettes.

Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger fra det fridemokratiske partiet FDP hilste dommen velkommen ifølge NTB.

– Denne kjennelsen vil spre seg utover Europa, sa hun og mente den også vil gjøre det vanskeligere å samle inn andre opplysninger om privatpersoner på EU-nivå med mindre innsamlingen skjer for et helt spesifikt formål.

Heller ikke dette er med i Kristiansens analyse.

Fakta PST-sjefen ikke snakker om 2

Ifølge Waterhouse omfatter datalagringsdirektivet kun såkalte e-com-tjenester. Det vil si at man ikke registerer trafikk mellom tjenester som driftes utenfor området der datalagringsdirektivet er virksomt.

– 2,5 millioner nordmenn bruker Facebook, og internchatten her er unntatt direktivet. Det samme gjelder for eksempel G-mail og andre populære tjenester som Skype. 13 prosent av alle grenseoverskridende samtaler gjøres i sistnevnte tjeneste, sier Waterhouse.

Han mener det er åpenbart at eventuelle kriminelle grupper eller terrorister vil kjenne og bruke disse smutthullene.

– Skremselspropaganda

Waterhouse sier smutthullene for ikke å bli registrert er så store at de gjør direktivet meningsløst i forhold til å avdekke alvorlig kriminalitet. Han sier det er så lett å omgå registrering at det vil være meningsløst å reise til Norge for å drive kriminalitet over nettet.

– Å si at Norge blir en fristat for kriminalitet er helt søkt. Det har ikke noe med direktivet å gjøre. For det første har land i EU motsatt seg å innføre det, og for det andre er jo Europa omkranset av land som ikke kommer til å ha et slikt direktiv, sier Waterhouse.

Statsrådene, Rigmor Aasrud (f.v.), Magnhild Meltveit Kleppa og Knut Storberget

8. januar i år sendte statsrådene, Rigmor Aasrud (f.v.), Magnhild Meltveit Kleppa og Knut Storberget ut datalagringsdirektivet på høring.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Han mener dét, satt opp mot gevinsten med direktivet, ikke står i samsvar med hverandre.

– Dette er snakk om å registrere data om alle mennesker jeg, du og alle andre personer i Norge er i kontakt med, hvor vi befinner oss, hvor lenge kontakten har vart og hvem som tok kontakten. Da Lund-kommisjonen la frem sin rapport om den ulovlige overvåkingen av norske borgere, var det nettopp denne type registreringer man reagerte skarpest mot. Her skal man altså utsette alle landets borgere for det samme, sier Waterhouse.

Han viser også til at politiet og PST har anledning til å gjennomføre kontroll av både mobil- og datakommunikasjon allerede i dag dersom det er grunn til å mistenke noen for å ha begått eller ville begå kriminelle handlinger.

PST-sjefen ikke tilgjengelig

NRK har vært i kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste for å få dokumentasjon på påstandene som kommer frem i intervjuet med Kristiansen.

Der har vi fått beksjed om at den eneste som kan svare på spørsmål om datalagringsdirektivet er leder Janne Kristiansen.

Hun er imidlertid på reise, og har derfor valgt å gjøre seg utilgjengelig for norsk presse ut denne og hele neste uke. Det til tross for at høringsfristen om datalagringsdirektivet går ut idag, mandag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger