NRK Meny
Normal

Ny rapport om datalagring: – Ikke forenlig med menneskerettigheter

En ny rapport gir motstandere av datalagringsdirektivet vann på mølla. Reglene om datalagring vil høyst sannsynlig komme i konflikt med menneskerettighetene, er konklusjonen.

Demonstrasjon i Trondheim mot Datalagringsdirektivet.

Datalagringsdirektivet (DLD) har vært gjenstand for debatt både før og etter at det ble vedtatt av Stortinget i 2011. Ny kan en ny rapport bli siste spikeren i kista.

Foto: Henrik Sundgård / NRK

« (..) det er tvilsomt om regler om datalagring vil la seg forene med EMK» (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen; journ.merk.).

Det er konklusjonen fra jusprofessor Hans Petter Graver og advokat Henning Harborg etter at regjeringen ba dem finne ut om Norge kunne tilpasse datalagringsdirektivet (DLD) for å ikke bryte menneskerettighetene.

– Må legges død

Anders Brenna

Anders Brenna i 'Stopp Datalagringsdirektivet' tar imot den nye rapporten med åpne armer.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Ekspertutredningen faller i god jord hos Anders Brenna, leder for aksjonen «Stopp datalagringsdirektivet»

– Hele tankesettet med at vi skal overvåke alt og alle i tilfelle noen av oss gjør noe galt, den tanken må legges død, sier Brenna til NRK.

Arbeiderpartiet var med på å få stemt gjennom DLDt i Stortinget i 2011, men myndighetenes arbeid med direktivet har ligget på is etter ar EU-domstolen i fjor erklærte den omstridte instruksen for ugyldig.

Nå må politikerne starte på nytt, mener Ap-politiker og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik.

– Når også de nasjonale utrederne er såpass tydelige på at det forslaget på enkelte områder trolig vil bryte med menneskerettighetene, er det på tide å legge til side det som opprinnelig ble vedtatt, sier Tajik.

Vil se etter andre virkemidler

Hadia Tajik (Ap)

Arbeiderpartiet var med på å få vedtatt Datalagringsdirektivet i sin tid. Nå sier Ap-politikeren Hadia Tajik at et slikt direktiv ikke lenger er aktuelt.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Direktivets formål var å forhindre terror og kriminalitet gjennom å pålegge teleselskapene å lagre opplysninger om hvor og når den enkelte bruker mobiltelefon, sender e-post eller søker på nettet i seks måneder. Innholdet i samtalene skal ikke lagres.

I den ferske rapporten påpeker forfatterne at behovet for datalagring neppe overgår det tungtveiende hensynet til personvernet:

«Det kan etter vårt syn ikke utelukkes at de personvernmessige betenkelighetene ved datalagring er så fremtredende og tungtveiende at tiltaket ikke vil bli ansett nødvendig i et demokratisk samfunn uansett hvordan det begrunnes eller utformes».

– Politiet må ha gode virkemidler for å bekjempe kriminalitet, men vi kan ikke ha et samfunn der alle mistenkes, det må politikerne nå ta innover seg, sier Brenna i «Stopp Datalagringsdirektivet».

Tajik erkjenner nå at man må finne andre måter enn DLD å bekjempe kriminalitet og terror på i Norge

– Spørsmålet er hvordan man kan bekjempe alvorlig kriminalitet på en effektiv måte, men det må skje innenfor rammene av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og med respekt for personvernet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger