Hopp til innhold

Ny rapport om datalagring: – Ikke forenlig med menneskerettigheter

En ny rapport gir motstandere av datalagringsdirektivet vann på mølla. Reglene om datalagring vil høyst sannsynlig komme i konflikt med menneskerettighetene, er konklusjonen.

Demonstrasjon i Trondheim mot Datalagringsdirektivet.

Datalagringsdirektivet (DLD) har vært gjenstand for debatt både før og etter at det ble vedtatt av Stortinget i 2011. Ny kan en ny rapport bli siste spikeren i kista.

Foto: Henrik Sundgård / NRK

« (..) det er tvilsomt om regler om datalagring vil la seg forene med EMK» (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen; journ.merk.).

Det er konklusjonen fra jusprofessor Hans Petter Graver og advokat Henning Harborg etter at regjeringen ba dem finne ut om Norge kunne tilpasse datalagringsdirektivet (DLD) for å ikke bryte menneskerettighetene.

– Må legges død

Anders Brenna

Anders Brenna i 'Stopp Datalagringsdirektivet' tar imot den nye rapporten med åpne armer.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Ekspertutredningen faller i god jord hos Anders Brenna, leder for aksjonen «Stopp datalagringsdirektivet»

– Hele tankesettet med at vi skal overvåke alt og alle i tilfelle noen av oss gjør noe galt, den tanken må legges død, sier Brenna til NRK.

Arbeiderpartiet var med på å få stemt gjennom DLDt i Stortinget i 2011, men myndighetenes arbeid med direktivet har ligget på is etter ar EU-domstolen i fjor erklærte den omstridte instruksen for ugyldig.

Nå må politikerne starte på nytt, mener Ap-politiker og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik.

– Når også de nasjonale utrederne er såpass tydelige på at det forslaget på enkelte områder trolig vil bryte med menneskerettighetene, er det på tide å legge til side det som opprinnelig ble vedtatt, sier Tajik.

Vil se etter andre virkemidler

Hadia Tajik (Ap)

Arbeiderpartiet var med på å få vedtatt Datalagringsdirektivet i sin tid. Nå sier Ap-politikeren Hadia Tajik at et slikt direktiv ikke lenger er aktuelt.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Direktivets formål var å forhindre terror og kriminalitet gjennom å pålegge teleselskapene å lagre opplysninger om hvor og når den enkelte bruker mobiltelefon, sender e-post eller søker på nettet i seks måneder. Innholdet i samtalene skal ikke lagres.

I den ferske rapporten påpeker forfatterne at behovet for datalagring neppe overgår det tungtveiende hensynet til personvernet:

«Det kan etter vårt syn ikke utelukkes at de personvernmessige betenkelighetene ved datalagring er så fremtredende og tungtveiende at tiltaket ikke vil bli ansett nødvendig i et demokratisk samfunn uansett hvordan det begrunnes eller utformes».

– Politiet må ha gode virkemidler for å bekjempe kriminalitet, men vi kan ikke ha et samfunn der alle mistenkes, det må politikerne nå ta innover seg, sier Brenna i «Stopp Datalagringsdirektivet».

Tajik erkjenner nå at man må finne andre måter enn DLD å bekjempe kriminalitet og terror på i Norge

– Spørsmålet er hvordan man kan bekjempe alvorlig kriminalitet på en effektiv måte, men det må skje innenfor rammene av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og med respekt for personvernet.

AKTUELT NÅ